De siste årene har vi hatt en eksplosiv økning i el-bilsalget til privatpersoner. (Foto: Reuters)

El-biler har liten effekt på luftkvaliteten

Ifjor kjøpte vi dobbelt så mange elbiler som året før. Men det har liten effekt på luften. Tungtransport, busser og varebiler har skylden for 70 prosent av helseskadelige utslipp i storbyene, fastslår Norsk institutt for luftforskning, NILU.

Forurensningen i Oslo og flere andre norske byer overstiger grenseverdiene som anbefales ut fra helsemessige grunner.

Særlig øker utslipp av den helseskadelige gassen nitrogendioksid. En av årsakene er økningen av dieselkjøretøy i vegtrafikken.

Selv om stadig flere av oss bytter ut diesel- eller bensinbilen med elbil eller hybrid, vil det ta for mange år før utskiftingen av privatbilparken er stor nok til at det påvirker luftkvaliteten. 

- Miljøtiltakene må settes inn der miljøgevinsten er størst. Våre estimater for transportutslipp viser at vi også må rette tiltak inn mot varebiler, tungtransport og busser, i tillegg til personbiler, sier Leonor Tarrasón. Hun er forskningsdirektør ved NILU, Norsk institutt for luftforskning på Kjeller.

Grunnen er at personbiltrafikken bare har skylden for 30 prosent av de totale NO2-uslippene i Oslo. 

Personbiler synder minst

Frem til nå har de fleste tiltakene fokusert på personbiler. Personbiler med diesel eller bensin står for over 70 prosent av all trafikken i Oslo. 

Likevel viser beregninger at persontrafikken bare står for en drøy fjerdedel av utslippene av nitrogendioksid i Oslo. Årsaken er at lette kjøretøy forurenser mindre.

Resten er det tungtrafikk og varetransport som står for. Disse har skylden for hele 70 prosent av disse nitrogendioksid-utslippene.

- Dermed er det et stort potensiale for merkbar reduksjon av utslippene hvis tiltakene nå også rettes mot varebiler, tungtransport og busser, ifølge Tarrasón ved NILU.

Derfor synder tungtrafikken mer

Tungtransport, varetransport og busser utgjør mindre enn 30 prosent av antall kjørte kilometer, og kjøretøyene er færre i antall.

- Grunnen til at de forurenser mer, er at lastebiler er større og tyngre, og at de hovedsakelig går på diesel, forklarer dr. Leonor Tarrasón.

Dermed er det tiltak rettet mot denne gruppen som vil gi den største gevinsten, ifølge NLU. 

Norge trues med rettssak

Norge slipper ut så mye farlig svevestøv og nitrogenoksid at det bryter EUs luftkvalitetsdirektiv. EFTAs overvåkingsorgan ESA har åpnet formell sak mot Norge for brudd på direktivet.

Privatbiler står for under 30 prosent av utslippene. Tungtransport, varebiler og busser har skylden for 70 prosent, viser beregninger. (Foto: (Illustrasjon: NILU))

Den 26. mars varslet ESA at de vil stevne norske myndigheter inn for EFTA-domstolen, dersom Norge ikke iverksetter nødvendige tiltak for å overholde EUs direktiv for luftkvalitet innen to måneder.

Bryter på tre felt

ESA har funnet brudd på grenseverdiene for tre typer utendørs forurensning: svevestøv, nitrogenoksid (NO2) og svoveloksid (SO2) flere steder i landet.

De fleste regelbruddene skyldes for høye konsentrasjoner gjennom året av NO2  i de største byene, de siste fem årene. Torsdag 27. mars påpekte ESA at Norge mangler gode handlingsplaner som møter kravene i direktivet.

Norge har søkt om utsettelse av fristen for å overholde grenseverdien for nitrogenoksid fra 2010 til 2015. Bergen fikk utsatt fristen ut 2014. Oslo fikk ikke utsatt fristen.

Grunnen er at EFTA bare gir utsettelse dersom man kan sannsynliggjøre tiltak som vil redusere nivåene tilstrekkelig innen fristen.

Utskifting av privatbiler ikke nok

Men overskridelsen av nitrogenoksid i Oslo kan vedvare fram til 2025, viser utredninger foretatt av Transportøkonomisk Institutt og Norsk institutt for luftforskning. 

- Det har størst effekt for luftkvaliteten om vi nå setter inn tiltak mot tungtransporten, sier forskningsdirektør Leonor Tarrasón hos NILU. (Foto: NILU)

Hovedårsaken er at det vil ta lang tid å skifte ut bilparken i Oslo. Derfor er det lite sannsynlig at reduksjonen vil la seg gjøre i hovedstadsområdet.

Dobling av el-biler i fjor

De siste årene har vi hatt en eksplosiv økning i el-bilsalget til privatpersoner. Ved utgangen av 2013 var det registrert nesten 18 000 el-personbiler i Norge, mot bare like over 8000 året før

Dette er vel og bra, og NILU understreker at de ønsker denne utviklingen fortsetter. Men det er altså ikke nok. 

For elbiler utgjør ennå bare 0,7 prosent av den totale personbil-parken i Norge. Til sammenligning er 44 prosent dieseldrevne. 

- Det er i overkant av en halv million personbiler totalt i Oslo og Akershus, sier Tarrasón.og bare 7100 av disse er el-biler.

Samtidig er det enda lenger mellom varebiler som går på elektrisitet. Det ble registrert 511 el-varebiler i 2013, mot bare 159 året før, viser tall fra SSB. 

Mer miljøvennlig tungtransport

En stor nok reduksjon er mulig å få til, men det vil kreve at man setter inn tiltak som er direkte rettet mot de viktigste utslippskildene.

- Bruk av incentiver og miljødifferensierte avgifter for nytte- og tungtransport kan gi merkbare resultater. Transportbransjen i Norge vil være tjent med å bli  mer miljøvennlig, det vil kunne være et konkurransefortrinn, sier Leonor Tarrasón.

Samferdselsminister Solvik-Olsen har ikke besvart Forskning.no sin henvendelse.

Omkjøringsveier

Fra 1. januar innførte EU nye og strengere utslippskrav for tunge kjøretøy. Standarden skal stimulere til raskere overgang til renere kjøretøy.

I tillegg krever EU at Norge må innføre incentiver som kan støtte opp om innfasing av renere tungtransport. Gjennomgangstrafikk kan dempes ved bruk av miljødifferensierte avgifter og bygging av omkjøringsveier.

Slik er målingen gjort:

Tungtransport og varebiler utgjør 70 prosent av utslippene, ifølge Transportøkonomisk institutt og en NILU-rapport. Estimatene er basert på trafikktall fra Statistisk Sentralbyrå, og utslippsfaktorer basert på laboratorie- og trafikkstudier. 

Farligst for astmatikere:

Forurensing fra nitrogendioksid er et økende problem i flere urbane strøk i Norge. Hovedkilden er veitrafikk.

Årsaken er økt andel av dieselkjøretøy, uønsket bi-effekt av oksiderende katalysatorer og partikkelfiltre som brukes for å få ned andre utslipp fra dieselbiler. 

En del NO2-forurensning kommer også fra båttrafikk, flytrafikk og fra industrien, blant annet oljeindustrien.

Ved innånding vil 80-90 prosent tas opp i blodsirkulasjonen. Lite tas lite opp i de øvre luftveier på grunn av den relativt lave vannløseligheten for nitrogenoksid.

Mesteparten av gassen trenger derfor ned i de dypere lungeavsnitt og kan hovedsakelig forårsake skade der.

Astmatikere er mest utsatt. I verste fall kan større mengder føre til lungeødem.

7 millioner dødsfall:

Luftforurensning er et betydelig helseproblem både globalt og nasjonalt.

Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) kan 3,7 millioner dødsfall på verdensbasis knyttes direkte til utendørs luftforurensning.

Dette skyldes alt fra diesel-eksos og kullkraft. I tillegg dør nesten like mange av innendørs forurensning. 

Powered by Labrador CMS