Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Når vi kommer over et godt tilbud, får vi følelsen av at det haster å kjøpe.
Når vi kommer over et godt tilbud, får vi følelsen av at det haster å kjøpe.

Burde vi skamme oss over å handle på Black Friday?

29. november kommer en av årets største handledager. Burde vi ta ansvar og stanse forbruket eller kan gjøre et kupp med god samvittighet?

Publisert

På fredag skjer det igjen. Grytidlig om morgenen samler folk seg i køer utenfor butikker. Når dørene endelig åpnes, er kampen i gang for å sikre seg et varp.

Black Friday er i gang. Er det galskap eller bare litt uskyldig spenning for kundene? Er det et symbol på overforbruket eller en viktig dag for å holde økonomien i gang? Hva mener fagfolka om dette?

Black Friday hindrer butikkdød

Det er i alle fall ikke galskap, mener universitetslektor Stig Aleksander Aune ved NMBU Handelshøyskolen. Han mener den norske detaljhandelen kan trenge slike dager.

– Black Friday er blant tiltakene som kan utsette en sakte butikkdød i Norge. De norske fysiske butikkene er satt i en kjempeskvis av internasjonale nettaktører som for eksempel Amazon, som spiser seg gjennom bransje etter bransje som en Pacman. Du kan ikke angripe bedriftene alene for Black Friday, sier Aune.

Det er det ikke alle som er enige i.

– Vi bruker nå mer ressurser enn jorda tåler. Vår prioritet nummer én burde derfor være å få ned forbruket, og hele idéen med Black Friday er å forbruke mer, sier professor Astrid Sinnes ved Seksjon for læring og lærerutdanning på NMBU.

Hun mener at å legge opp til dager som åpenbart bare har som målsetting å øke forbruket blir derfor feil. Handelsstanden burde i likhet med resten av samfunnet være med på omstillingen vi trenger for å få ned forbruket.

– Vi må kjøpe færre ting som vi må beholde lenger. Da må vi legge vekt på mer etisk produksjon og selge færre og mer holdbare ting. Vi må over i en sirkulær tankegang hvor vi tjener penger på resirkulering og reparasjoner heller enn økt forbruk. Black Friday fører oss ikke i den retningen, sier Sinnes.

Økonomiprofessor Atle Guttormsen ved NMBU Handelshøyskolen peker på at mange butikker faktisk taper penger på Black Friday og gjerne skulle hoppet over hele dagen.

– Mange butikker taper penger på denne dagen. Men de kan ikke la være å delta, for da bruker folk heller pengene sine hos konkurrentene, sier Guttormsen og peker på at det kun er noen få kunder og et par butikker som egentlig får noe utbytte av Black Friday.

Krampaktig fra handelsstanden

Professor i utviklingsspørsmål, Morten Jerven ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric ved NMBU mener forbrukerne egentlig ikke ønsker dette.

– Det er ikke én forbruker som har ønsket seg dette her til Norge. Dette er det butikkene som har innført, sier Jerven.

Han får støtte fra doktorgradstipendiat Ellen Stenslie fra samme institutt. Hun jobber blant annet med bærekraftig entreprenørskap og sosiale/grønne foretak som maksimerer samfunnsnytte istedenfor profitt.

– Black Friday er et krampaktig påfunn av en lite bærekraftig handelsstand under sterkt press og et uttrykk for et økonomisk system i ubalanse. Vi forbruker i dag langt over jordas tåleevne og flere og flere forstår at vi må forbruke både mindre og annerledes. Dette vil kreve omfattende omlegging. Både politikere og forskere må øke innsatsen på områder som sirkulær og økologisk økonomi og nedvekst. Vi kan ikke basere vårt økonomiske system på bruk og kast av ressurser. Heldigvis er det mange bedrifter som erkjenner det nå og tenker grønn innovasjon, sier Stenslie.

Universitetslektor Stig Aleksander Aune mener den norske detaljhandelen kan trenge dager som Black Friday.
Universitetslektor Stig Aleksander Aune mener den norske detaljhandelen kan trenge dager som Black Friday.

Økonomien er avhengig av at folk bruker penger

Økonomiprofessor Guttormsen tar et annet utgangspunkt. Han mener at økonomien er avhengig av at folk fortsetter å bruke penger.

– Konsekvensene kan bli ganske store om vi slutter å handle. Når vi handler mindre, er det noen som taper på det, enten det er den lokale butikken eller klesprodusenten på andre siden av verden, sier Guttormsen.

Det argumentet holder ikke, mener professor Astrid Sinnes.

– Forbruket vårt bidrar med altfor mye avfall og forurensning. Særlig klesbransjen er blant næringene som bidrar til mest klimagassutslipp, vannforbruk og giftige kjemikalier og lite etisk produksjon med slavelignende arbeidsforhold og mange brudd på menneskerettighetene, sier Sinnes.

– Handelsstanden burde være med på omstillingen vi trenger for å få ned forbruket, sier professor Astrid Sinnes
– Handelsstanden burde være med på omstillingen vi trenger for å få ned forbruket, sier professor Astrid Sinnes

Overforbruk må inn i skoleverket

Hun mener bærekraft og omlegging til et sirkulært samfunn må få en mye mer sentral plass i utdanningen i Norge. Sinnes har skrevet en bok om dette temaet som kommer ut på nyåret.

– Unge over hele verden streiker for klimahandling. En forutsetning for å få dette til er å endre måten vi forbruker på. De unge er flinke til å snu seg rundt og er villige til å endre sine handlinger for en mer bærekraftig verden. Samtidig som enkeltindivider kan påvirke gjennom sitt eget forbruk, kreves det store strukturelle endringer i alle deler av samfunnet for å få til den endringen vi nå må gjennom.

Hun sier videre at handelsstanden også må ta sin del av ansvaret og stille krav til leverandører om mer bærekraftig og etisk produksjon av varer heller enn å legge opp til å selge mer på billigsalg.

I boken sin tar hun blant annet for seg forbruket av klær, noe det selges mye av på Black Friday. Klesforbruket øker stadig på verdensbasis, noe som er en stor utfordring. Masseshopping på Black Friday hjelper ikke på dette problemet.

– Folk må bruke klærne sine lenger. Nå bruker vi klærne mye kortere enn før og kjøper heller nye klær. Det er ikke bra. Klesproduksjon krever for eksempel enorme mengder vann. Det tar 2700 liter vann å produsere én t-skjorte og 10 000 liter for en dongeribukse. Husk at de fleste klesprodusentene holder til i land som sliter med vanntilførselen, sier hun.

– Rådet mitt til kundene er helt klart: Dropp Black Friday. Ikke kjøp mer enn du trenger!

– Ja, de fleste bærekraftige butikkene i dag kan ikke konkurrere på pris, men mitt tips er å handle hos grønne eller sosiale bedrifter for å skape positive ringvirkninger. Og aller helst: bytte, dele, reparere, resirkulere og redesigne fremfor å kjøpe nytt, supplerer Ellen Stenslie.

– Mange butikker kan ikke la være å delta, for da bruker folk heller pengene sine hos konkurrentene, sier Atle Guttormsen
– Mange butikker kan ikke la være å delta, for da bruker folk heller pengene sine hos konkurrentene, sier Atle Guttormsen

Handling har blitt harry

Dette er ikke Guttormsen enig i.

– Det har blitt en trend å forbruke lite, og mange vil nok se på det å engasjere seg veldig i Black Friday som litt harry. Det er jo gjerne ikke de rikeste som gjør mest på denne dagen. Men den er en morsom greie for vanlige folk, som synes salg og kupp er litt spennende, sier Guttormsen.

Han mener vi ikke burde skamme oss.

– Nei, vi nordmenn liker jo et godt salg! Ikke skam deg, men kos deg på Black Friday og handle med glede, sier han.

Morten Jerven mener at det verken er rasjonelt eller moralsk å handle på slike dager. Han mener butikkene lurer oss til å handle mer enn vi trenger.

– Menneskene er sånn innstilt at vi ikke vil kjøpe sko til 1000 kroner, med mindre det står at de har kostet 2000 kroner før. Når vi kommer over et godt tilbud, får vi følelsen av at det haster – og vi må slå til på dette gode tilbudet, sier Jerven.

– Det er ikke kundene som har ønsket seg Black Friday, sier professor Morten Jerven.
– Det er ikke kundene som har ønsket seg Black Friday, sier professor Morten Jerven.

Han mener at det hadde vært bedre for forbrukere om butikkene hadde solgt varene til samme pris hele året. Da kunne vi handlet varene når vi faktisk trengte dem og når det passet oss.

Nå koster varene litt mer når de ikke er på salg, slik at butikkene ikke skal tape for mye på dem når det kommer på salg.

– Nå er det vi som handler resten av året som er med på å betale for de få som gjør et kupp på Black Friday. Blant kundene er det bare én fyr som vinner på dette, og det er han først i køen som gjør et kupp, mens resten av oss står i kø, sier Jerven og minner om at tiden man bruker i kø på salg også har en verdi og en kostnad.

– Black Friday er et krampaktig påfunn av en lite bærekraftig handelsstand under sterkt press og et uttrykk for et økonomisk system i ubalanse, sier stipendiat Ellen Stenslie.
– Black Friday er et krampaktig påfunn av en lite bærekraftig handelsstand under sterkt press og et uttrykk for et økonomisk system i ubalanse, sier stipendiat Ellen Stenslie.

Bedriftene må ta ansvar for både økonomi og bærekraft

Jervens råd til forbrukerne er å skrive ned hvor mye man har tenkt å bruke i året på sånne ting som flatskjermer og sko og sånt, og så holde seg til det.

Stig Aune ved NMBU mener at bedriftene allerede er sosialt bevisste, men at de også må være økonomisk bærekraftige.

– Noen bedrifter velger å ikke delta på Black Friday-kjøret enten av økonomiske grunner eller for å grønnvaske seg. Men flere og flere bedrifter tenker mer langsiktig nå og ønsker å bidra til et bærekraftig samfunn, men samtidig kan de ikke slutte å tjene penger. Det blir ikke bærekraft uten økonomisk overlevelse. Da er det «game over», så du kan ikke henge grisehalen på butikkene her. Ansvaret hviler til syvende og sist på konsumentene, som har et eget moralsk ansvar for å ikke kjøpe ting man ikke trenger, sier Aune.