Svenske forskere har fulgt 25 personer som har prøvd.
Ønsker du å redusere forbruket ditt? I første fase er det bra å få oversikt over hva du allerede har, enten det er klær i skapet eller mat i kjøleskapet, mener forbruksforsker.(Foto: Shutterstock/ NTB) .
Noen har dårlig samvittighet for at de har et for høyt forbruk av klær, sko og alle slags duppedingser.
Hvordan går det med dem som prøver å gjøre noe med det?
Det lurte svenske forskere på. De har fulgt 25 personer som virkelig har prøvd.
Forskerne ønsket å studere personer som nettopp hadde begynt å redusere sitt forbruk.
Noen hadde satt seg nyttårsforsetter om å kjøpe mer brukt eller ha et kjøpefritt år. Andre følte presset fra økende priser og måtte kutte ned på forbruket.
Deltakerne var mellom 22 og 74 år, 16 kvinner og 9 menn. De bodde både i byer, tettsteder og på landsbygda i Sverige.
Ulike motivasjoner
Felles for deltakerne var ønsket om en ny livsstil med lavere forbruk av klær, kjøtt, strøm eller andre produkter.
Motivasjonen var imidlertid ulik. Noen ville redusere forbruket av hensyn til klimaet, mens andre først og fremst ønsket å spare penger.
Forskerne gjennomførte flere dybdeintervjuer med deltakerne i ulike faser.
De fant at mange i starten opplevde det som overraskende enkelt å redusere forbruket.
Befriende å unngå impulskjøp
Flere beskrev det som befriende å kjøpe brukt eller unngå impulsive kjøp av klær og ting.
Etter en stund opplevde de også at de lærte mye – for eksempel hvordan man reparerer klær.
Noen fant ut at de frigjorde mye tid ved å droppe shopping, tid som kunne brukes på mer meningsfulle aktiviteter.
Ikke alltid like enkelt
På lengre sikt var det likevel utfordringer. Gaver og feiringer viste seg å være spesielt vanskelige.
Mange følte at det ble oppfattet som lite sjenerøst å kutte ut gaver i bursdager og andre feiringer, spesielt når det gjaldt barn. De fleste gjorde derfor unntak for gaver i sin reduksjon av forbruket.
Annonse
Likevel fant flere alternative måter å gi gaver på, for eksempel opplevelser som kinobilletter eller konserter, eller ved å lage gavene selv.
Varig effekt
Å begrense forbruket kan være et skritt mot en mer langsiktig endring av både livsstil og tankesett, sier Magnus Boström, professor i sosiologi ved Örebro universitet, i en pressemelding.
Han har gjennomført studien sammen med forsker Åsa Callmer.
Callmer jobber med en doktorgrad der hun ser nærmere på personer som har kjøpestopp. Hun konstaterer at det er enklere for mange enn de hadde trodd.
Hun fant også at kjøpestopp ofte gir en varig effekt: Alle hun intervjuet oppga at de ikke ønsket å gå tilbake til sine gamle forbruksvaner etter perioden med kjøpestopp.
Hvis du virkelig vil bidra til et bedre miljø, er det å redusere forbruket det viktigste du kan gjøre, sier Harald Throne-Holst, seniorforsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.
– Det er udiskutabelt positivt. Vi må bruke det vi allerede har og ta bedre vare på det, sier han.
– Og hvis du først skal kjøpe noe nytt, så velg noe du virkelig liker. Det er de tingene du vil ta vare på og reparere.
Ofte handler det i første fase om å få oversikt over hva vi allerede har, enten det er klær i skapet eller mat i kjøleskapet, mener han.
Annonse
– Det er lett å tro at vi må kjøpe nytt. Å endre disse vanene kan føles uoverkommelig for mange, mener han.
Planlegger norsk studie
SIFO planlegger nå en studie om forbruksreduksjon blant norske forbrukere.
Throne-Holst skal lede den norske delen av prosjektet, som vil følge 100 europeiske husholdninger når de legger om til en mer bærekraftig livsstil.
Lite forskning har blitt gjort på dette i Norge, forteller han.
SIFO-forsker Anita Borch gjennomførte i 2012 en casestudie av personer som deltok i et kjøpestopp-initiativ kalt Stop Shop.
Den gang konkluderte hun med at initiativet hadde begrenset effekt på bærekraftig endring, blant annet fordi det var basert på individuelle snarere enn kollektive handlinger.
Hun mente at hovedansvaret for en mer bærekraftig utvikling måtte ligge hos myndighetene, i samarbeid med bedrifter, organisasjoner og forbrukere.
Dårligere økonomi
Mye har skjedd siden 2012, inkludert utviklingen av apper for kjøp og salg av brukte klær.
Throne-Holst mener også at dagens økonomiske situasjon har ført til større bevissthet om forbruk.
– Det er riktig å si at klimaengasjementet har økt i Norge. Samtidig har dyrtiden gjort at flere har blitt mer opptatt av nøysomhet, sier han.
Annonse
Prisøkning ikke bare negativ
En av deltakerne i den svenske studien fortalte forskerne at prisøkningen på varer og samfunnets økte klimaengasjement gjorde det lettere å redusere forbruket.
– Før var det viktig å reise mye til utlandet, men nå er det blitt et poeng å si med stolthet: «Nei, jeg reiser ikke til utlandet lenger, jeg flyr ikke.»
Dette synspunktet gikk igjen hos flere intervjuobjekter, skriver forskerne.
Stigende priser og økte levekostnader har ikke bare motivert folk til å konsumere mindre – det kan også ha økt den sosiale aksepten for lavere forbruk.
