Forskerne sammenlignet folk med og uten luktesans, og fant ulikheter i pustemønster. De som kunne lukte så ut til å holde på med en form for utforskende sniffing.(Foto: Tatyana Soares / Shutterstock / NTB)
Folk uten luktesans pustet annerledes
De med luktesans drev med utstrakt sniffing mens de pustet. De som ikke luktet, gjorde ikke det. Men studien har mange svakheter, ifølge norsk forsker.
Mennesker bruker nesa til to ting – å lukte og å puste.
Pust og lukt henger altså sammen.
Når vi lukter noe ekkelt, for eksempel, så blir pusten vår
automatisk kortere og mer overflatisk. Luktens effekt på pusten gjelder uansett
om vi sover eller er våkne og til og med når
vi er bevisstløse.
Gitt at lukt altså påvirker pusten – hva skjer da hos de som
ikke har luktesans eller som mister luktesansen helt?
Det ville forskere fra Weizmann Institute of Science i
Israel finne ut av.
Utforsker med nesa
21 mennesker med luktesans ble sammenlignet med 31 mennesker
som ikke hadde luktesans.
Pusten deres ble målt i 24 timer, mens deltakerne levde
livet som normalt.
Analysen viste at de med og uten lukt pustet omtrent like
mange pust i minuttet.
Men de som hadde luktesans pustet annerledes. De hadde flere
av noe forskerne kaller innåndings-topper per innpust. Faktisk hadde de hele
240 flere slike innåndingstopper per time sammenlignet med dem uten luktesans.
Forskerne tror denne forskjellen i pust handler om
luktesansen. De tror at deltakerne som kunne lukte drev med utforskende
sniffing. Sånn som andre dyr også driver med.
Kanskje det påvirker hjernen?
Men kunne forskjellene i pust ha noe å gjøre med hva slags
dag de ulike deltakerne hadde, hva de gjorde og hvor de var?
For å sjekke dette rekrutterte forskerne 32 nye deltakere
med luktesans. Disse ble plassert i et rom uten lukt. I det luktfrie rommet
fant ikke forskerne de samme innåndingstoppene.
Å sammenligne folk som beveger seg rundt i livet med folk
som sitter på en stol i et luktfritt rom er ikke helt ideelt, skriver
forskerne. Men de mener allikevel at kontrollgruppa styrker teorien om at de
som kan lukte driver med utforskende sniffing – som igjen på virker
pustemønsteret deres.
Å ikke ha noen luktesans er forbundet med blant annet økt
risiko for depresjon og angst. Kanskje er forklaringen at mangel på luktesans
påvirker pusten, som igjen påvirker aktivitet i hjernen, foreslår forskerne.
Luktesans er viktigere enn vi har trodd
– Først og fremst er det veldig fint at luktesansen
får dette fokuset, sier hjerneforsker Hanne Stensola til forskning.no.
Annonse
Historisk sett har luktesansen vært neglisjert, forteller
hun.
Stensola har nylig etablert et nevrovitenskapelig
laboratorium ved Universitetet i Agder, der hun forsker på luktesansen for å
forstå hvordan hjernen vår fungerer.
– Vi vet at sansing er en aktiv prosess. For
eksempel beveger vi øynene med små bevegelser hele tiden, og det er helt
essensielt for å opprettholde synet. Det er tilsvarende med pusting og lukt,
sier Stensola.
– Vi vet hvordan gnagere gjør det. Vi vet at de
har annerledes pusting når de lukter aktivt enn når de bare puster. Men vi er
ikke like godt kjent med påvirkningen lukter har på pusting hos mennesker.
Har du dårlig syn kan du skaffe briller, og hører du dårlig så finnes det høreapparat. Det finnes ikke noe tilsvarende for dårlig luktesans – men det går til en viss grad an å trene den opp, sier Stensola. – Å trene på luktesansen har positive ringvirkninger på andre kognitive egenskaper, sier hun.(Foto: Halfpoint / Shutterstock / NTB)
Det har rett og slett lenge vært en oppfatning om at
luktesansen ikke er så viktig for mennesker. Men interessen for luktesystemet er på vei opp, forteller Stensola. Noe
av det har kanskje med covid å gjøre, der noen mister luktesansen helt eller
delvis etter infeksjon.
Men noe av det kan også ha å gjøre med at forskning stadig
finner at lukt er viktig, ikke bare for dyr, men også mennesker.
Den nye studien pirker altså i noe veldig spennende.
Men svarene den gir, er veldig begrensede, ifølge Stensola.
Var det luktesans eller noe annet?
Hun er kritisk til
måten forskerne har gjort studien på.
Når de målte pusten
– så kunne forskerne lett også målt aktiviteten til deltakerne, med for
eksempel en aktivitetsklokke. Hva vi gjør, påvirker hvordan vi puster.
I tillegg er det ganske
få mennesker med i studien. Det gjør resultatene mer usikre. Forskjeller i
søvnmønster eller aktivitetsnivå kan fremstå som en forskjell mellom de med og
de uten luktesans, ifølge Stensola. Dette kunne blitt kontrollert for, men det
har ikke forskerne gjort.
Annonse
Skeiv
kjønnsfordeling kan også spille inn.
– Det er 38 prosent kvinner blant de som ikke kan
lukte og 61 prosent kvinner blant de som har luktesans. Kvinner har mindre
lunger enn menn, så man kan forvente en gruppeforskjell bare basert på den
lille endringen der. Dette kunne også blitt kontrollert for, men det viser de
ikke til at de har gjort.
Forskerne viser
altså ikke godt nok at forskjellen de har funnet handler om luktesans, mener
Stensola.
Undersøke mer
Men kanskje mest
skeptisk er Stensola til kontrollgruppen.
– Det er en svak kontroll. Du kan ikke sammenligne
folk som går rundt og lukter, med folk som sitter stille i et rom uten lukt
dersom det du ser etter ikke er effekten av å gå rundt, men effekten av å ha en
luktesans.
Likevel er det
spennende at forskerne har sett på dette, mener Stensola.
– Det gir jo bare grobunn til å undersøke mer. Som
de fleste sånne studier gjør, sier hun.
– Mange av de tingene som gis ut er bare små
puslebrikker. De gir ikke de store svarene.
