Kroppslukter kan kanskje ha en større betydning for hvem vi «klikker med» enn vi tenker over.(Illustrasjonsfoto: Xavier Lorenzo / Shutterstock / NTb)
Venner har en tendens til å ha samme kroppslukt
Resultatet gir mening, men det er ikke sikkert det gjelder for alle, sier dansk forsker.
MetteMølgaardJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Har du noenlunde samme kroppslukt som vennene dine? Det er nok ikke tilfeldig.
For personer med lignende kroppslukt er mer tilbøyelige til å bli venner.
Det viser en ny studie som er publisert i tidsskriftet Science Advances.
Gode venner lukter mer likt enn tilfeldige par av fremmede.
– Resultatene våre antyder at nesen vår kanskje spiller en større rolle når det kommer til valget av venner enn vi tidligere har trodd, forteller forskerne i en pressemelding.
Og de er inne på noe, sier Therese Ovesen, som er klinisk professor og overlege ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet.
– Resultatene taler for seg selv: Det er noe med kroppslukt som skinner igjennom. Så det virker ikke helt usannsynlig, konstaterer professoren.
Ovesen viser til at forskerne har bedt forsøksdeltakerne om å sove i en T-skjorte i minimum seks timer to netter på rad uten at det er andre i sengen – heller ikke kjæledyr.
Dessuten skulle deltakerne bruke en nøytral såpe og verken parfyme, kremer eller sjampo med parfyme. Også sengetøyet skulle være vasket i en nøytral såpe.
– Det er en standard-metode. Jeg kjenner den fra studier med nyfødte, der man har frosset ned klær og latt foreldrene finne barna. Det klarte de. Så det er ikke overraskende at forskerne finner et signal, sier hun.
– Men man kan jo ikke vite om deltakerne har overholdt kravene.
Det er viktig å understreke at studien ikke er spesielt stor.
Den er basert på bare 20 par ikke-romantiske venner av samme kjønn fra Israel, som fortalte at de umiddelbart hadde «klikket» da de møttes første gang.
– De representerer ikke den bredere befolkningen. Så man vet ikke hvor representativ studien er, sier Therese Ovesen.
Forskerne testet deltakernes kroppslukter med en elektronisk nese med 10 metalloksidsensorer. Fem av dem reagerte på luktene.
– Den elektroniske nesen er en modell for menneskets måte å oppfatte lukter på, altså å fange opp og gjenkjenne lukter, identifikasjon og det å skille mellom lukter samt å bestemme intensiteten av lukter, forklarer Ovesen.
– Men det vil alltid være en forenklet modell ettersom mange faktorer kan påvirke resultatet: Mengden luktmolekyler, temperatur og lokale forhold i nesen – og det kan ikke modellen ta hensyn til.
Annonse
I studien kom forskerne fram til at vennenes kroppslukter lignet mer enn luktene fra tilfeldige par.
De resultatene mer bekreftet av resultatene fra 24 menneskelige «luktere».
Sammenhengen mellom vennskap og luktesans er noe vi forbinder mest med for eksempel hunder.(Illustrasjonsfoto: Jerome Quek / Shutterstock / NTB)
Vennskap har kanskje andre årsaker
Andre tester avslørte at den elektroniske nesen faktisk kunne forutsi om tilfeldige par av individer selv ville rapportere at de «klikket» raskt under sosiale interaksjoner.
Therese Ovesen er imidlertid litt kritisk.
– De har kanskje luktet av parfymer, såpe eller krem. Så på det tidspunktet var det ikke ren kroppslukt, sier hun.
– Vi vet at hormonelle forhold avspeiler en del i kroppslukten. Man må si; etter en tid med vennskap ser det ut til at kroppslukter har betydning for et vennskap, men om det betydde noe i begynnelsen, er vanskelig å si.
Kan kanskje hjelpe folk med autisme
Ifølge forskerne er studien viktig fordi det – i tillegg til en dypere forståelse av menneskelig atferd – kan peke på nye måter å hjelpe pasienter som har problemer med sosiale bånd.
Det er Therese Ovesen enig i.
– Forskerne nevner folk med autisme. Så vi beveger oss over i en sykdomskategori, og det kunne være interessant å følge det, sier hun.
Folk på autismespektrumet kan ha problemer med å navigere sosialt i verden. Luktesansen kunne kanskje hjelpe, mener Ovesen.
Annonse
– Men det krever masse studier – i stor skala, sier hun.
Studien viser at det er noe i «god kjemi»
Til tross for de forbeholdene som er forbundet med studien, kan vi absolutt bruke det, mener Ovesen.
– Det viser at kjemi er involvert i sosialitet. Når man sier at man har god kjemi, så er det en grad av sannhet i det ifølge denne studien. Det er ikke sikkert det gjelder alle mennesker, avslutter forskeren.
