Sykdomsutbrudd er til nå bare registrert i sjøvannsfasen og oftest når fisken har stått mer enn 5-7 måneder i sjøen. Det blir diagnostisert flest utbrudd i tida mai til oktober, men sykdommen blir påvist hele året.

Utbrudd kan være langvarige og dødeligheten kan bli svært høy. I etterkant av et utbrudd kan PD gi store økonomiske tap på grunn av dårlig tilvekst og redusert slaktekvalitet.

Det første kliniske tegn på PD er ofte at fisken brått slutter å spise. Det kan gå 2-3 uker før den begynner å dø. Syk fisk står gjerne tett i tett i vannoverflaten mot strømretningen.

Årsaken til redusert tilvekst er at kroniske skader i bukspyttkjertelen (pankreas) reduserer fiskens produksjon av fordøyelsesenzymer. Disse er nødvendige for at fisken skal klare å nyttiggjøre seg fôret. I tillegg har syke individer ofte store muskelskader som i noen tilfeller også rammer spiserørsmuskulatur.

Skader i hjerte og kroppsmuskler hemmer blodsirkulasjon og påvirker svømmeadferd. Hvor stor andel av fisken som forblir kronisk syke etter et utbrudd varierer. Muskelskadene kan gi dårlig slaktekvalitet på fisk som slaktes etter utbrudd.

Sykdommen har en typisk smittsom opptreden med spredning innen et anlegg, til andre anlegg innen samme fjordsystem og ved transport av infisert fisk.

Fiskegrupper kan imidlertid være infisert med virus uten at det utvikler seg til et sykdomsutbrudd. Stress vil kunne utløse eller forsterke et utbrudd. Det viktigste smittereservoaret per i dag er infisert fisk i sjøanlegg. PD-viruset (SAV) er også sporadisk påvist hos fisk i settefiskanlegg.

Diagnostikk av pankeassykdom baserer seg på histopatologisk undersøkelse (mikroskopi) med funn av typiske vevsforandringer og påvisning av virus i den syke fisken.

For viruspåvisning benytter en flere diagnostiske metoder, både immunhistokjemi (immunologisk farging av virus i skadet vev), påvisning av virusets arvestoff (RNA) vha molekylærbiologi (RT-PCR) og dyrking av virus i cellekultur.

I tillegg kan en undersøke blod for spesifikke antistoffer ved hjelp av en virus nøytralisasjonstest.

PD kan ikke behandles med medikamenter. Det foreligger per i dag ingen godkjent vaksine mot sykdommen, men vaksineutvikling og utprøving pågår både under laboratoriebetingelser hos vaksinefirmaer og som feltforsøk i Norge og i Nord-Irland.

Salmonid alphavirus-infeksjon hos laks er også et stort problem i Skottland og Irland. PD ble registrert i Skottland allerede i 1976 og i Irland tidlig på 80-tallet.

I Norge har sykdommen vært diagnostisert fra andre halvdel av 80-tallet, men det er først fra midten av 90-tallet at det årlig har vært alvorlige utbrudd. Fram til høsten 2003 var sykdommen bare registrert i Hordaland og Sogn og Fjordane, men den ble da også påvist i Troms og Finnmark. I 2004 ble PD diagnostisert både i Nordland og i Rogaland og siden 2006 har det også vært alvorlige utbrudd i Møre og Romsdal.