Denne artikkelen er produsert og finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering - les mer.

Rensefisk er gode hjelpere i oppdrettsmerdene, de plukker lus fra laksens skinn. (Foto: Marine Harvest/ Mowi)
Rensefisk er gode hjelpere i oppdrettsmerdene, de plukker lus fra laksens skinn. (Foto: Marine Harvest/ Mowi)

Kjenner vi rensefisken vår?

Rensefisk brukes som lusespiser i oppdrettsnæringen, men dødeligheten er høy. Nå forsøker forskere å få en bedre forståelse av hva fisken trenger.

Publisert

I dag brukes fisk som berggylt og rognkjeks som såkalte biologiske avlusere i lakseoppdrett. De går sammen med laksen i merdene og spiser lakselus som sitter på huden på laksen.

Dette har blitt sett på som en miljøvennlig erstatning for kjemikalier som tidligere ble brukt i større utstrekning. For inntil nylig så har forskerne visst lite om rensefisken, og hvordan den har det sammen med laksen i merden.

En stor andel av rensefisken dør gjennom produksjonssyklusen, men hvorfor?

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansierings (FHF) prioriteringer for rensefisk, er å skaffe mer kunnskap for kontrollert produksjon, god overlevelse og vellykket bruk av rensefisk.

I et prosjekt som nylig ble avsluttet, kalt RENSVEL, har forskere gått grundig til verks i å finne hva vi skal se etter for å vurdere om fiskevelferden til rensefisk er god. FHF tok initiativ til prosjektet etter dialog med næringen, som ser tap av og velferd hos rensefisk som en stor utfordring. Prosjektet ble koordinert av Nofima.

– Dette prosjektet er et riktig steg i riktig retning for å få til en bedre fiskehelse og velferd for denne fisken, sier prosjektleder Åsa Espmark i Nofima.

Hypotesen er at god velferd vil sikre både overlevelse, trivsel og effektiv lusebeiting hos rensefisken.

Labanalyser kan si mye om hvordan rensefisken har det

Prosjektet resulterte i at forskerne fant flere indikatorer som kan fortelle oss om rensefisken har det bra eller ikke.

Noen av disse krever labanalyser, mens andre igjen går på synlige tegn oppdretterne eller fiskehelsetjenesten selv kan se etter på merdkanten. Disse er oppsummert som «operative velferdsindikatorer».

Indikatorene er laget separat for rognkjeks og berggylt da dette er to arter med forskjellige behov og som har ulik respons på stress.

Både berggylt og rognkjeks reagerer på akutt stress. Det er flere parametere å måle på, men plasmakortisol er et egnet parameter for begge arter. Rensefisk håndterer akutt stress bra, men fiskevelferden påvirkes negativt av langvarig kronisk stressbelastning, uavhengig av art.

Både berggylt og rognkjeks får redusert vekst og økt finneslitasje ved kronisk stress. Stor fisk av begge arter syntes å være mer mottagelig og påvirket av kronisk stress enn mindre fisk. I prosjektet fant forskere flere tegn som sier noe om hvor stressa fisken er.

Kan nå se etter fiskevelferd på kar- eller merdkanten

Flere har observert berggylt som klumper seg sammen, tidvis så tett at noen er utenfor vannet. Denne atferden er uønsket da den skader fisken og med stor sannsynlighet både er en årsak av og forårsaker mer stress.

Denne type klumping kan begrenses ved hjelp av riktig lys og vannstrøm, fant forskerne ut. Lys i blått spekter har vist seg å være best egnet for både rognkjeks og berggylt. Riktig oksygennivå gjør i tillegg fisken mindre stresset.

Noe annet som kom frem gjennom prosjektet er at berggylt ikke får i seg nok mat. Hva som er riktig ernæring for fisken jobbes det nå med på flere hold for å finne ut. FHF har blant annet et prosjekt, som ledes av Nofima som ser på nettopp dette. Her vil det begynne å komme resultater i nærmeste fremtid.

Potensiale til å utvikle god oppdrettspraksis

- Denne kunnskapen kan bidra til å utvikle god oppdrettspraksis for rensefisk ved aktivt å jobbe med å bekjempe og redusere stressbelastningen i produksjonen, sier fagsjef Eirik Sigstadstø i FHF.

Videre bruk av rensefisk er avhengig av at det fortsatt jobbes med å bedre helse og velferd, fremholder han.

- En av suksessfaktorene i arbeidet med rensefisk har vært rask formidling av resultater fra forskning og åpen og god erfaringsutveksling. Næringen har effektivt og raskt tatt i bruk ny kunnskap, sier Sigstadstø.

Nofima starter i disse dager opp et nytt FHF-prosjekt som en forlengelse av det avsluttede arbeidet. Prosjektet har som mål å øke overlevelse og velferd hos rensefisk i laksemerder gjennom å tilvenne rensefisken til miljøet som kjennetegner det i merden. Det er også et mål å klarlegge om fôr og temperatur påvirker velferd og robusthet hos rensefisken.