Ifølge tall fra Miljødirektoratet, mistes det årlig rundt 13 000 fiskegarn i havet. Siden de er lagd av nylon som er et plastmateriale, brytes ikke disse ned i sjøen. Det betyr at garnene kan «spøkelsesfiske» i langt over tretti år.

De blir liggende i sjøen og fange mange tonn fisk som råtner i garnene.

Å finne igjen de tapte garnene er vanskelig siden de gjerne ligger på store dyp, hvor det er sterke strømmer og beliggenheten er usikker.

I et prosjekt finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og Forskningsrådet, har derfor forskere jobbet med å utvikle garn som brytes ned etter en tid i sjøen. Egenskapene til garnene har underveis blitt testet under kommersielt fiske av blåkveite, torsk og sei i Nord-Norge, i tillegg til forsøk i havet og laboratoriet.

I løpet av tre år har forskerne undersøkt både hvor fleksible de er, og hvor stor belastning de tåler. I tillegg har de sett på nedbrytningstid og fangstevne i forhold til tradisjonelle nylongarn.

Forskerne har også undersøkt om nedbrytningen av garnene leder til utslipp av mikroplast i havet.

Store fordeler for miljøet

Funnene viser at de nedbrytbare garnene foreløpig ikke har like stor fangstevne som tradisjonelle fiskegarn av nylon.

Under fiskeforsøket med blåkveite fikk fiskerne 16 prosent mindre fisk, og nesten tretti prosent mindre når fisken var større enn 65 centimeter. I noen av forsøkene med torsk fanget de nedbrytbare garnene opptil 21 prosent færre fisk, og med sei var fangstevnen redusert med opptil 26 prosent. Fiskeevnen ble også dårligere etter at garnene hadde vært brukt en stund.

Til tross for dette, kan bruk av slike garn ha store miljømessige fordeler. Garnene kan gi mindre plastforurensning i havet og gjøre fiskeriet mer bærekraftig.

– Gjennom ulike forsøk har vi funnet ut at materialet gradvis løser seg opp i vann etter to-tre år. Det er veldig positivt at garnene vil stoppe å fiske etter ett eller maks to år hvis de mistes i havet. Testene våre viser også at det ikke er noe utslipp av kjemikalier eller mikroplast. Når bakterier i havet spiser opp garnet, omdannes det kun til vann og CO2, sier forsker i Sintef Ocean, Eduardo Grimaldo.

De nedbrytbare garnene består av PBSAT-materiale, som er biologisk nedbrytbar plast. Tilsvarende garn har lenge vært brukt i kommersielt fiske i Sør-Korea. For å utvikle garnene, samarbeidet derfor forskerne med en koreansk bedrift.

– Norske farvann er spesielle siden de er kaldere og har mindre lys enn i tropiske strøk, som gjør at vi må tilpasse egenskapene i materialet til våre forhold. I slike kalde forhold går nedbrytningsprosessen saktere, og de har derfor lengre levetid enn for eksempel i Korea, sier Grimaldo.

Fiskere testet garnene i vanlig fiske

Garnene ble blant annet testet gjennom flere vanlige fiskesesonger av fiskebåtene MS Skreigrunn på blåkveitetokt utenfor Senja, og MS Karoline på torsk og sei utenfor Troms. Forskerne ble med ombord og registrerte fangstene og lengdemålene for fisk.

– Den første prototypen vi fikk fra Korea var gjennomsiktig, og da fikk vi tilbakemeldinger fra fiskerne om at det ikke fungerte så godt. De neste prototypene var derfor fargede, grønne og blå. Når du endrer fargen i garnet, endrer du også egenskapene i materialet. Det blå garnet fanget mest fisk, og det er vanskelig å si hvorfor. Det er en kombinasjon av ulike egenskaper som for eksempel styrke, fleksibilitet og elastisitet, sier Grimaldo.

Underveis ga forskerne tilbakemeldinger til den koreanske bedriften om hvordan garnene fungerte, som igjen justerte materialet til prototypene. I de siste forsøkene med torsk og sei var derfor fangstevnen til garnene økt til 85-90 prosent av det du kan fiske med nylongarn.

Ble brutt ned raskere enn nylon

I tillegg til å teste fangstevne, har forskerne gjort ulike forsøk i havet for å undersøke endringer i garnets materiale over tid, og sammenlignet det med nylon. De satte ned lukkede teiner på fire ulike steder i Trondheim og Tromsø i 24 måneder, med prøver av begge typer garn. Garnprøver ble også utsatt for UV-lys i tusen timer i laboratoriet, for å simulere vanlige værforhold på fiskedekk og kai.

Det nedbrytbare garnet som sto i sjøen hadde redusert bruddstyrken sin med 26 prosent etter 24 måneder i forhold til nylon. Materialet ble også stivere. Garnene viste samme slitasje da de ble testet gjennom fiskesesongen på tre måneder. Resultatene fra UV-strålingen viser at det nedbrytbare garnet ble brutt ned raskere enn nylon.

Kan kvotene økes med nedbrytbare garn?

Forskerne vil jobbe videre med å utvikle garnene, i tillegg til tau og fiskeredskaper i nedbrytbart materiale. Selv om garnene foreløpig ikke fisker like godt som nylon, mener Grimaldo at vi må se på bruken og verdien av dem i en større sammenheng.

Siden det er usikkert hvor mange tonn fisk som dør på grunn av spøkelsesfiske hvert år, gir dette uregistrert beskatning, som medfører at fisken ikke blir tatt med i beregninger av fiskebestander. Dette påvirker hvordan myndighetene beregner størrelsen på fiskebestandene, og kan gi feil grunnlag når det gjelder fastsetting av kvoter.

– Den største konsekvensen om vi skulle bytte ut nylongarn med nedbrytbare er den økonomiske, ved at fiskerne får mindre fisk. Vi må se på hva som er det største tapet. At fiskerne mister ti til femten prosent av fangsten, eller at garnene fortsetter å fiske i langt over tretti år? Hvis vi klarer å redusere antallet garn som spøkelsesfisker vil det samtidig bli mer fisk i havet, som igjen kan bety at det kan være mulig å øke kvotene til fiskerne. Vi har nå søkt støtte til et nytt prosjekt hvor vi ønsker å forske på nettopp dette, sier Grimaldo.

Les mer om prosjektet «Bruk av nedbrytbare garn for å redusere faren for spøkelsesfiske i det norske dypvannsgarn-fiskeriet» på FHFs nettside.

Artikkelen er produsert og finansiert av FHF

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.

Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering?

Kan det å spise mager fisk i svangerskapet gi barnet bedre utvikling?

Trening er sunt – også for laks

Vil produsere beinfrie fileter om bord i tråleren