Leppefisk er et viktig biologisk virkemiddel mot bekjempelse av lakselus. Men nå er forskere bekymret for den. Denne leppefisken hører til på Sjøtrolls lakseoppdrettsanlegg Skjerholmen på Buarøy sør for Flesland. (Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix)
Spør en forsker: Hvorfor er leppefisken så populær?
I fjor ble det fisket så mye leppefisk at det kom sterke innstramninger. Men hvorfor er leppefisk så ettertraktet, og er den truet?
Vi spør seniorforsker Stein Mortensen ved Havforskningsinstituttet i Bergen.
– Leppefisk er en gruppe fisk som brukes som rensefisk. Disse fiskene spiser blant annet lakselus, forklarer Mortensen.
Parasitten lakselus er fortsatt et stort problem for lakseoppdrettsnæringen. Og leppefisken plukker og spiser parasitter av annen fisk.
Vill laks ser det ut til å ta pauser oppunder land, på steder hvor det er mye leppefisk.
Alternativ til kjemisk avlusing
Leppefisken er blitt populær de siste årene som et alternativ til kjemisk avlusing av oppdrettsfisken. For kjemikalene kan være miljøskadelige.
Et av disse er hydrogenperoksid. Flere hundre tusen laks har dødd under avlusing, fordi de ble utsatt for giften for lenge.
Stadig flere lus er dessuten blitt motstandsdyktig mot de kjemiske lusemidlene.
– Velferden til leppefisk i oppdrettsnæringen er dårlig, sier forsker Stein Mortensen ved Havforskningsinstituttet i Bergen. (Foto: Havforskningsinstituttet)
I fjor gikk bruken av lakselusmidler ned for første gang, fordi oppdretterne har begynt å bruke biologiske metoder - nemlig rensefisk.
Så langt høres dette flott ut, for hva er bedre enn en biologisk løsning på luseproblemet?
– Men storforbruk av leppefisk er langt fra uproblematisk av flere grunner, forklarer Mortensen.
Oppdrettsnæringen etterspør nå så mye leppefisk at fangsten av dem har blitt en egen næringsvei langs kysten. I fjor ble 22 millioner ville leppefisk fanget.
Forskere har rådet myndighetene til å begrense dette fisket for å unngå at det blir fanget så mye leppefisk at det går ut over bestandene. I 2015 ble de første restriksjonene innført.
Blant annet ble det innført minstemål på fisken som det er lov å fange.
– I fjor ble det bestemt at det ikke var lov å starte fisket før leppefiskenes gyteperioder var over. Det var et viktig skritt i riktig retning, sier Mortensen. Nå i sommer ble reglene strammet inn ytterligere.
Annonse
Flere typer fisk
Leppefisk er en samlebetegnelse på en hel familie med ulike fiskearter, som ser ut til å takle livet i fiskemerdene litt ulikt. Noen er mer robuste enn andre, forklarer Mortensen.
Den mest kjente av leppefiskene er berggylt, som er kjent som matfisk fra gammelt av. Den er også populær agnfisk til hummerfisket. I tillegg har vi bergnebb, grønngylt, grasgylt, brungylt og blåstål/rødnebb.
Dette er de ulike leppefiskene i norsk farvann. (Illustrasjon: Havforskningsinstituttet)
– Berggylten er nok den som best tilpasser seg livet i merdene. Den og bergnebb er mest hardføre, sier forskeren.
Grasgylt har høy dødelighet i fangenskap.
Dyreplageri?
Leppefiskene blir fanget med teiner eller ruser. De slippes ut i fiskemerdene, fra to til ti leppefisk per 100 laks. De blir holdt sammen med oppdrettsfisken frem til slakting eller til noten skiftes.
– Forholdene i merdene er svært ulikt det miljøet leppefisk lever i under naturlige forhold, og derfor kan de ikke gyte der.
– Svinnet av leppefisk kan være skyhøyt, sier Mortensen.
Det skyldes rømming eller at fisken dør av skader, sykdom eller alder. Noen blir også spist av laksen. Fisken kan også få skader ved fangst eller transport.
Når leppefisken dør, blir det satt ut nye. Det fører til høy etterspørsel.
Velferden for rensefisken er langt fra god nok, mener forskeren.
Annonse
Får ikke nødvendigvis nok føde
– Men leppefisken får jo fri tilgang på lus i merdene?
Selv om det kan være flust av lus på laksen, får ikke leppefisken nødvendigvis nok føde av den grunn, ifølge forskeren.
– Leppefisken er naturlig en bunnfisk, som beiter på ulike smådyr som finnes på grunt vann. I laksemerdene havner de i et helt annet miljø enn der de kommer fra, og må få tilleggsfôr, sier Mortensen.
Det er en utfordring for oppdretterne å balansere fôringen, slik at rensefisken får nok og riktig fôr, sier forskeren.
Hvordan de spiser og klarer seg i fanget tilstand, varierer.
Mesteparten av rensefisken overlever ikke mer enn én produksjonssyklus. Det mest vanlige er at laksen blir slaktet etter 12-18 måneder, ifølge Havforskningsinstituttet.
Berggylten lever i naturlig tilstand i opptil 15 år, og det arbeides med å gjenbruke fisken når den overlever laksen som blir slaktet.
Grønngylt blir som regel ikke mer enn tre år i vill tilstand, og den overlever som regel ikke mer enn én sesong i merdene.
Forskere har rådet myndighetene til å regulere fangsten av leppefisk for å hindre overfiske.
Annonse
Men før oppdrettsnæringens behov dukket opp, var det ingen som målte bestanden av leppefisk. Forskerne vet derfor ikke hva en riktig bestand skal være.
– Dette er krevende å regulere. Det kan være naturlige variasjoner i de naturlige bestandene, at de varierer en del fra år til år. Vi har kanskje for korte tidsserier til å vite hva som er en «naturlig bestand», og dermed hvor mye som kan fanges uten at det går ut over bestandene, sier Mortensen.
I noen områder ser det ut til at fisket har hatt en negativ effekt på bestanden av leppefisk. I andre områder ser bestanden ut til å klare seg som normalt.
Skal ikke lide
– Er det dyreplageri å fange så mye fisk for å berge en næring som tjener godt med penger?
– Fangsten utgjør utvilsomt et etisk problem, sier Mortensen. Han påpeker at også rensefisk har krav på det samme vernet mot å lide, som laksen. I lov om dyrevelferd skilles det ikke mellom fisk med ulik salgsverdi.
– Høy, vedvarende dødelighet betyr at velferden er dårlig, slik jeg forstår dyrevelferdsloven, i likhet med mange andre forskere som arbeider med helse og velferd hos fisk, sier han.
Fagmiljøene i Miljødirektoratet og Mattilsynet og forskere på fiskehelse og -velferd diskuterer nå om det er akseptabelt å bruke noen titalls millioner fisk som et «verktøy» for å fjerne lakselus.
– De havner i et miljø som er helt fremmed for dem, lever mye kortere liv og de får ikke reprodusert seg i merdene, sier Mortensen.
Rognkjeksen
I nord blir rognkjeks brukt som et alternativ til leppefiskene, for den trives i kaldt vann.
Rognkjeks oppdrettes og brukes som rensefisk. I fjor ble det oppdrettet cirka 17 millioner rognkjeks. De bor i merdene i noen måneder, men også de dør ofte.
De som overlever blir holdt i merdene til de er cirka 300 gram. Da slutter de å fungere som rensefisk og blir kastet, ifølge forskeren.
Annonse
– De etiske problemstillingene er like aktuelle for rognkjeks, sier Mortensen.
Et annet problem er at mye annen småfisk følger med når leppefisket blir fanget. De blir kastet ut i havet igjen.
– Vi vet ikke hvor mye av denne småfisken som overlever og tåler å bli kastet ut i havet. Denne småfisken er føde for annen fisk i havet, og blir det mindre av den, blir det mindre føde til annen matfisk i havet, forklarer Mortensen.
Havforskningsinstituttet leverte en risikorapport til Fiskeridirektoratet hvor de pekte på utfordringene med å fiske så mye leppefisk som etterspørselen krever.
– Oppdrettsnæringen vil helst ikke ha fokus på ded negative sidene ved bruken av rensefisk, sir Mortensen.
Men de fleste oppdrettsselskapene jobber seriøst med utfordringene som dette nye husdyrholdet utgjør. Dessuten var det ikke lett på forhånd å vite om de problemene som ville oppstå for leppefisken, legger forskeren til.
