I et nylig avsluttet forskningsprosjekt har SINTEF Energiforskning og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) peker mot at det er et enormt effektiviseringspotensial hos norske bedrifter innen foredling av klippfisk og pelagisk fisk som sild og makrell samt settefisknæringen.

Dette er industri der energiforbruket er betydelig, til blant annet tørking og frysing.

Deltakerne i det omfattende forskningsprosjektet avdekket et effektiviseringspotensial på nærmere 50 prosent, og helt opp mot 70 prosent i de mest ekstreme eksemplene.

Når det totale energiforbruket hos disse bedriftene ligger på rundt 100 GWh/år, betyr det et årlig sparepotensial på mange titalls millioner kroner.

– Selv om norsk fiskeforedlingsindustri er blant de mest moderne i verden, har de åpenbart et stort forbedringspotensial, sier seniorforsker Tom Ståle Nordtvedt hos SINTEF Energiforskning.

Også prosjektleder Frank Jakobsen hos FHL er overrasket over resultatene.

– Dette er svært bevisstgjørende for bransjen. Nå må de aktørene som ikke har deltatt aktivt i prosjektet komme på banen, sier han.

Synlig på bunnlinjen

Prosjektet avdekket et gjennomsnittlig effektiviseringspotensial på rundt 30 prosent i pelagisk industri, noe som gir et gjennomsnittlig innsparing på mer enn 1,3 millioner kroner årlig for hver bedrift.

– Dette er betydelig i en bransje med små marginer. Et vanlig driftsresultat er 1–2 prosent, eller rundt 5–6 millioner kroner for en gjennomsnittlig industribedrift. Da vil en drøy million kroner i innsparing komme godt til syne på bunnlinjen, hevder Nordtvedt.

I pelagisk industri går mye av energien med til frysing. I dag ligger de beste i denne industrien på 123,3 kWh/tonn frosset fisk, mens andre ligger skyhøyt over dette.

Prosjektet peker mot at behovet kan reduseres helt ned mot 106 kWh/tonn.

Halvparten

I klippfiskindustrien er det gjennomsnittlige effektiviseringspotensialet nærmere 50 prosent, mener forskerne.

– Våre beregninger viser at ved endring av produksjonsmetodene kan spesifikt energiforbruk reduseres med opptil 50 prosent, påpeker Nordtvedt.

– For pelagisk industri kan man også vise til tilsvarende tall, men dette vil kreve en betydelig investering i utstyr og systemer.

En av overraskelsene var at tørkeprosessen kunne reduseres dramatisk.

– Vi oppdaget at tørkeprosessen fortsatte er like godt etter at fisken ble lagt på lager. Det var altså ikke luftmengden, men tidsfaktoren og relativ luftfuktighet som var utslagsgivende. Dette fikk ikke noen utslag i forringelse av kvalitet, sier Nordtvedt.

Settefisknæringen brukte i 2004 omkring 183 GWh/år for å produsere settefisk laks og ørret. Dersom hele bransjen hadde et energiforbruk som en konstruert idealbedrift, ville energiforbruket vært redusert med hele 69 prosent, tilsvarende 125 GWh/år.

– Et mer realistisk potensial for energisparing er anslått til 40 prosent. Dette tilsvarer 73 GWh/år for hele næringen, basert på dagens beste teknologi, sier Nordtvedt.

Industrien må ta tak

Frank Jakobsen i FHL mener at næringen må iverksette tiltak på bakgrunn av disse forskningsresultatene.

– Dette er en næring med et høyt kostnadsnivå. At vi fikk med en så betydelig aktør som Norway Pelagic i våre pilotstudier, er viktig for å synliggjøre dette for resten av industrien, sier han.

Seniorforsker Tom Ståle Nordtvedt forteller at de nå ønsker å ta med seg resultatene og videreføre prosjektet.

– Norway Pelagic har allerede startet opp med dette for egen regning. Her vil de se på parametre som utstyrsoptimalisering og mer effektiv styring og overvåking av produksjonsprosessene, sier han.