Norge er en av verdens største eksportører av mat fra havet, i følge Eksportutvalget for fisk. I fjor eksporterte vi rundt 543 000 tonn oppdrettsfisk til en verdi av 18,6 milliarder kroner.

Med oppdrett følger også fiskesykdommer og effektive vaksiner er viktig. Flere forskere fra Norges fiskerihøgskole (NFH), Universitetet i Tromsø reiste derfor til University of London for å tilegne seg kompetanse innen nanoteknologi. Denne skal brukes i utvikling av en mer effektiv fiskevaksine.

Lærte nano i London

- Da vi kom til London var vår eneste kunnskap om nanopartikler i vaksinesammenheng det vi hadde lest i vitenskapelige artikler. Vi håper at samarbeidet gir gjensidig kunnskapsutvikling, siden vi kan fisk og miljøet i London kan nano, forteller Børge Nilsen Fredriksen.

Han er stipendiat ved Institutt for marin bioteknologi, og forsker på en ny og mer effektiv fiskevaksine.

En slik vaksine kan man oppnå ved bruk av såkalte PLGA-molekyler, som er lange kjeder av melkesyre og glykolsyre.

Mange slike PLGA-molekyler kan omslutte en vannløsning av antigener.

Antigener er virkestoffer i vaksinen som setter immunsystemet i gang. Disse kan blant annet være proteiner fra virus og bakterier. PLGA fungerer som bærere av virkestoffet.

Enda ikke godkjent

PLGA-partikler er i dag ikke i bruk som vaksiner, men er allerede godkjent av det amerikanske mattilsynet FDA til bruk i mennesker og dyr.

- FDA godkjente PLGA-partikler fordi de er ikke farlige og brytes ned til ikke-giftige forbindelser i kroppen, forteller Børge Nilsen Fredriksen.

I dag vaksineres hver enkel oppdrettslaks ved hjelp av injeksjon av en oljebasert vaksine som kan gi store bivirkninger i form av kronisk bukhulebetennelse.

En vaksine basert på PLGA og nanoteknologi vil mest sannsynlig ikke forårsake slike bivirkninger siden partiklene nedbrytes til ikke-giftige produkter over tid.

Gamle låter på nye måter

- Det kule med PLGA-partiklene er at de kan manipuleres både i størrelse, overflatestruktur og nedbrytningshastighet, forteller Børge Nilsen Fredriksen.

Ved å kombinere partikler med forskjellige egenskaper, kan noen av dem frigi antigenet til forskjellige tidspunkt. Dermed kan en få mer enn én immunrespons av en enkel injeksjon.

Forskere ved NFH jobber blant annet med å innkapsle et protein fra ett kjent fiskevirus inn i PLGA-partikler. Partiklene er ca 200-300 nanometer store.

- Det at man kan bruke antigener som allerede er kjente, gjør PLGA-konseptet til en lovende vaksinekandidat for fremtiden. Vi spiller gamle låter på nye måter, rett og slett, sier Fredriksen.

Vaksiner basert på PLGA-teknologi har også vist seg å fungere på pattedyr.

- Resultater av forsøk på mus, viser en tydelig sterkere og forlenget immunrespons ved bruk av antigener innkapslet i PLGA sammenliknet med bruk av antigenet alene, sier Børge Nilsen Fredriksen.