Kan fiskeskinn erstatte kuknokler?

Norsk genteknologi innenfor marine biopolymerer blir lagt merke til ute i verden, og omsetter for flere milliarder. Nå jobbes det med å utvikle pillekapsler av fiskegelatin, som kan bli interessant for legemiddelindustrien i disse kugalskapstider.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I dag lages kapsler som blir brukt i piller i legemiddelindustrien, av grisehud eller sener og knokler fra kyr. Et forskningsmiljø ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) mener disse kapslene kan lages av fiskegelatin, eventuelt i kombinasjon med en annen marin biopolymerer.

Amerikansk industri interessert

- Kugalskap og munn- og klovsyke skaper en enorm frykt, særlig i USA. Det er bare et tidsspørsmål før enkelte amerikanske firmaer vil fase ut kapsler som er lagd av avfall fra gris eller ku. Jeg får ofte henvendelser fra amerikansk industri, som er interessert i hvor denne forskningen står i Norge, forteller Olav Smidsrød. Han er professor i biopolymerkjemi og leder for Norsk Biopolymer Laboratorium (NOBIPOL) ved NTNU. Tidligere er det blitt ansett som umulig å lage kapsler av fiskegelatin fordi den har et for lavt smeltepunkt.

Biopolymerer

Alle levende organismer inneholder store, sammensatte molekyler. Disse kalles med et fellesnavn for biopolymerer. Mest kjent er alginat fra tang og tare. Andre marine biopolymerer med et kommersielt potensial i Norge er kitosan fra krabbe og rekeskall og gelatin fra fiskeskinn.

- Vi forsøker å utnytte en synergi med andre geldannende marine biopolymerer, eller å tilsette enzymer som kan gradere opp gelatinen og gi de riktige egenskapene, forteller Smidsrød. Firmaet FMC BioPolymer AS i Drammen kan være interessert i å kommersialisere denne forskningen.

Norges nasjonalmolekyl

Det blir i så fall ikke første gang forskningen på biopolymerer ved NOBIPOL resulterer i vellykkede produkter. I over 50 år har ivrige og tålmodige trondheimsforskere ervervet stadig ny og grensesprengende kunnskap om dette molekylet.

Mest kjent er forskningen på alginat, som finnes i tang og tare. Dette stoffet, som har emulgerende, fortykkende og geldannende egenskaper, benyttes i mat og farmasøytiske produkter. De fleste av alginatets egenskaper er avslørt og forstått i forskningslaboratorier i Trondheim slik at alginater kan skreddersys til de enkelte anvendelser.

Tjent to herrer

Forskningen har lenge vært nær knyttet til industrien. Smidsrød mener det er mye av årsaken til suksessen. - Vi var aldri kommet så langt uten dette samarbeidet. Selv om vi har bedrevet ren grunnforskning, har vi også klart å vise de anvendte aspektene ved forskningen. Det har gjort det interessant å satse på oss videre. Men han innrømmer at samarbeidet med industrien også har hatt kostnader:

- Det har vært tøft å tjene to herrer. Jeg har i mange år jobbet to skift i døgnet, sier veteranen, som mener at Forskningsrådet har vært en god økonomisk støttespiller.

Var tidlig ute

Norges satsing innenfor marine biopolymerer er blitt lagt merke til ute i verden. Miljøet i Trondheim er fortsatt i front internasjonalt innen denne forskningen. Medaljens bakside er at konkurrenter blant annet i Kina og Japan nå satser steinhardt på dette området.

- Det er bekymringsfullt at det finnes så mange harer i dette landskapet. Men vi var heldigvis tidlig ute med å få patentert gener, så vi har et lite forsprang.

Norsk biopolymerforskning er kanskje et av de mest vellykkede resultatene av norsk bioteknologisk forskning i kroner og øre. I år omsettes det produkter som er basert på denne forskningen for rundt en milliard kroner. Smidsrød mener at det er realistisk å tro at omsetningen kan komme opp i fire milliarder i fremtiden.

Powered by Labrador CMS