- Vi har ikke et klart definert ansvar i forhold til legemiddelrester i naturen, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk, som ligger under Helsedepartementet.

Flere kilder Tromsøflaket har snakket med i Statens forurensningstilsyn (SFT), som ligger under Miljøverndepartementet, forteller at heller ikke SFT har tilsyn med legemiddelrester i miljøet. Rester av legemidler blir ikke klassifisert under miljøgifter. Men SFT jobber med enkeltstoffer, som for eksempel biocider som er mye brukt i veterinærmedisin.

- Legemidler i miljøet er ikke et tema vi jobber med i det hele tatt, uttaler seksjonsleder Vibeke Riis i Seksjon for vann- og grunnforurensning i Statens forurensningstilsyn.

Informasjonssjef Ann-Elisabeth Hammer i Statens legemiddelverk er usikker på om ansvaret er gitt til et bestemt departement, men mener ansvaret bør følge sektoren.

- Ansvaret burde ligge hos Helsedepartementet, det vil si oss, men arbeidet må gjøres i samarbeid med Statens forurensningstilsyn, mener Hammer i Statens legemiddelverk.

De to etatene samarbeider også i dag. Blant annet hender det at Statens legemiddelverk ber Statens forurensningstilsyn om å gjøre miljørisikovurderinger av ulike stoffer.

Klassifisering av legemidler

Professor Einar Jensen jobber ved Institutt for farmasi ved Universitetet i Tromsø og forsker blant annet på kartlegging av legemiddelrester i naturen.

Det er nå søkt om midler til et EU-prosjekt, EnviroPharm, hvor Jensen skal lede en av undergruppene dersom prosjektet blir realisert. Hans gruppe skal arbeide med miljøklassifisering av legemidler. Tanken er at miljøaspektet skal bli en naturlig del av utviklingen og produksjonen av legemidler.

I dag er produsentene pålagt å kartlegge bivirkninger for mennesker og dyr. Jensens ønske er å få drøftet om også eventuelle bivirkninger for miljøet skal bli kartlagt og dokumentert før et legemiddel blir godkjent.

Nye legemidler i Norge godkjennes av Statens legemiddelverk. I dag stilles ikke krav om miljøklassifisering, men firmaene som produserer legemidler blir bedt om å redegjøre for eventuelle miljøkonsekvenser.

Dette er ikke regulert gjennom lov eller direktiv, men i den europeiske rettledningen til søknader om godkjenning - som Norge er forpliktet til å følge gjennom EØS-avtalen.

Økte krav?

- Er kravene som Statens legemiddelverk stiller til produsentene om miljøeffekter gode nok?

- Både ja og nei. Legemiddelrester i naturen er et felt som vil få større oppmerksomhet i årene framover, og trolig vil også kravene til legemiddelprodusentene øke. Men vi kommer ikke til å innføre nasjonale retningslinjer, vi vil følge de europeiske, forklarer overlege Steinar Madsen ved Avdeling for legemiddelbruk i Statens legemiddelverk.

Slik han ser det, er det ytterst få legemidler som har miljøeffekt fordi de fleste brytes raskt ned i naturen. Samtidig ser han at det er mangelfull kunnskap på området. Madsen er interessert i all forskning med interessante aspekter for Statens legemiddelverk.

Vanskelig forskning

- Vi vet at enkelte legemidler, blant annet antibiotika og medisiner som inneholder hormoner, kan være problematiske. Men legemiddelrester er et vanskelig felt å håndtere. En av de største kildene til hormonforurensning i naturen er utskillelse av naturlige hormoner fra kvinner. Det er også et problem at vi mangler gode forskningsmetoder for å undersøke effektene av legemiddelrester i naturen. Dette dreier seg om uhyre vanskelig forskning, mener Steinar Madsen.

Bedre kontroll

- Vi har ingen intensjon om å ta knekken på legemiddelindustrien, for vi har behov for legemidler. Det vi trenger er mer kunnskap og bedre kontroll, og da må vi skille mellom de harmløse og de eventuelt skadelige legemidlene. Dersom det skulle vise seg at enkelte legemidler gir store skadevirkninger for miljøet, bør disse kunne fjernes fra markedet, sier Einar Jensen.