Miljøgift gir lavere fødselsvekt

Gravide med høye nivåer PCB i blodet, som hovedsakelig skyldes inntak av fet fisk, får barn med lavere fødselsvekt. Det kan få følger for helsa på sikt.

Published
Miljøgiften PCB kan ha en negativ effekt på vekten til nyfødte. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Miljøgiften PCB kan ha en negativ effekt på vekten til nyfødte. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Helsedirektoratets råd om fisk gravide bør unngå

Unngå raket fisk, blåkveite over 3 kilo, all gjedde, abbor over 25 cm, ørret over 1 kilo, røye over 1 kilo og eksotiske fisker som hai, sverdfisk,
skater og fersk tunfisk. Tunfisk på boks er helt trygt.

Unngå fiskelever, Svolværpostei og
Lofotpostei.

Unngå krabbeinnmat fra skallet, ordøyelseskjertelen i kamskjell og nyren i o-skjell.

Kilde: matporalen.no

Helsedirektoratet anbefaler gravide å spise fisk to til tre ganger i uka, og mange gravide føler seg kanskje veldig flinke når de momser laks og andre godsaker fra havet.

Direktoratet anbefaler også veksle mellom fet og mager fisk. Det er kanskje viktigere enn du tror å begrense inntaket av fet fisk, for å få et sunt barn.

Det ser ut til å være en sammenheng mellom mors nivåer av miljøgiften PCB og barnets vekt ved fødselen.

- Paradoksalt nok kan lav fødselsvekt føre til overvekt på sikt, forteller Merete Eggesbø, lege og forsker ved Folkehelseinstituttet.

Stor, europeisk studie

I gjennomsnitt var det 150 gram forskjell i fødselsvekten på barna i studien, avhengig av om de hadde blitt utsatt for høye eller lave nivåer av PCB under svangerskapet.

Det viser en stor europeisk metaanalyse som omfatter nesten 8000 barn og i alt 15 studier i flere europeiske land. Morsmelkstudien ved Folkehelseinstituttet, som Eggesbø leder, er inkludert i studien.

Resultatene ble nylig publisert i en artikkel i tidsskriftet Environmental Health Perspectives.

Som om mor røyker
I studien har forskerne sett på miljøgiftene PCB 153 og DDE (et nedbrytingsprodukt av plantevernmidlet DDT). I 12 av studiene sank fødselsvekten til barnet med økende konsentrasjon av PCB hos mor. For DDE var det ingen slik sammenheng.

– Den negative effekten på fødselsvekten kan sammenlignes med effekten av at mor røyker under svangerskapet, sier Eggesbø.

Hun understreker at en gjennomsnittlig forskjell på 150 gram i seg selv ikke er dramatisk. Men det skal ikke nødvendigvis så stor reduksjon i fødselsvekt til før det kan påvirke barnets framtidige helse i uheldig retning.

Fet fisk, som sild, makrell, kveite, laks og ørret, er den vanligste kilden til PCB i Norge. (Foto: Shutterstock)
Fet fisk, som sild, makrell, kveite, laks og ørret, er den vanligste kilden til PCB i Norge. (Foto: Shutterstock)

Både det å bli født mindre eller større enn gjennomsnittet, ser ut til å være en risikofaktor for senere overvekt, ifølge Eggesbø. Spesielt er det å bli født litt liten for deretter å vokse raskt, vist å være en tidlig risikofaktor for senere utvikling av overvekt.

– Nyere forskning tyder på at flere ulike miljøgifter kan spille en rolle i overvektsepidemien i verden. Denne studien indikerer at også PCB kan være en del av bildet, selv om resultatene trenger å bekreftes i flere studier. Nøyaktig hvordan alt henger sammen, kan vi heller ikke svare på ennå, sier Eggesbø.  

– Mindre fet fisk
Fet fisk, som sild, makrell, kveite, laks og ørret, er den vanligste kilden til PCB i Norge. I Nord-Norge er også torskelever og måseegg vanlige kilder.

– Å begrense inntaket av fet fisk, fiskelever og andre marine produkter til man har fått de barna man vil ha, er i dag dessverre det eneste kvinner kan gjøre for å begrense fosteret og det ammede barnets eksponering for PCB og dioksiner, sier Eggesbø.

PCB-nivået blant nyfødte i Norge var blant de laveste i studien, men norske småbarn kan likevel bli høyt eksponert etter fødselen på grunn av langvarig amming. Norske barn blir ammet lengst av barn i alle europeiske land, og gjennom morsmelken skjer en betydelig overføring av miljøgifter fra mor til barn.

Det har vært beregnet at i løpet av ett års amming har en mor nesten halvert mengden av det hun selv har lagret opp igjennom livet av DDE og PCB, ifølge Eggesbø.

Merete Eggesbø, lege og forsker ved Folkehelseinstituttet. (Foto: Privat)
Merete Eggesbø, lege og forsker ved Folkehelseinstituttet. (Foto: Privat)

Morsmelk har samtidig veldig mange positive sider, knyttet til overføring av antistoffer, god tarmflora og optimal ernæring og Eggesbø anbefaler derfor alle å amme.

– Etter hvert som barnet blir større minsker imidlertid behovet for morsmelk, mens overføringen av miljøgifter til barnet fortsetter så lenge man ammer. Dette kan tale i mot langvarig amming, sier Eggesbø.

Hvor mye utsettes barna for?
Innad i et land kommer mange miljøgifter fra samme kilde, som fet fisk i Norge. Dermed kan det være vanskelig å fastslå hvilke effekter som kommer fra hvilke stoffer.

Metaanalysen som Folkehelseinstituttet har deltatt i, inneholder imidlertid forskningsresultater fra mange forskjellige land. Dermed har forskerne en bedre kontroll for såkalt samvarierende faktorer, det vil si faktorer som endrer seg i takt med den egentlige årsaken, men som ikke har noe med årsaksforholdet å gjøre.

– Det er derfor stor sannsynlighet for at det er PCB og ikke andre umålte miljøgifter som faktisk er årsaken til forskjellen i fødselsvekt, sier Eggesbø.

Metaanalysen er en del av EU-prosjektet Obelix som tar for seg miljøgifter og overvekt, deriblant tidlige risikofaktorer.

Lenke: Forskningsrådets program Miljøpåvirkning og helse (MILPAAHEL), Morsmelkstudien og EU-prosjektet Obelix