Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Pukkellaks er en fremmed fiskeart som er uønsket i norske fiskeelver. Arten hører naturlig hjemme i Stillehavet, men ble introdusert i elver i Nordvest-Russland fra 1950-tallet fram til år 2000.(Illustrasjon: Sakke Yrjola)
Slik kjenner du igjen pukkellaks
Den er aggressiv, svært tilpasningsdyktig og sprer seg fort. Innen få tiår kan pukkellaksen ha tatt over elvene og kystområdene våre.
Mens vår villaks og andre laksefiskarter
har gått sterkt tilbake de siste tiårene, svømmer pukkellaksen opp på sidelinjen
som en usedvanlig tilpasningsdyktig vinner.
Dersom forskernes mørkeste
spådommer innfris, kan pukkellaksen dominere norske elver og kystøkosystemer
innen få tiår.
Myndighetene har satt inn tiltak som blant annet fellefangst i elver i Troms og Finnmark, og det forskes en del på effektene av ulike tiltak. Men vi vet fortsatt altfor lite om effektene av pukkellaks på økosystemer og lokale arter.
Forskere ved NINA har sammenstilt kunnskapen om pukkellaks i en fersk studie. Nå håper de å kunne tette noen av kunnskapshullene ved hjelp av skjellprøver og fangststatistikk fra sjø og elver.
Pukkellaksår i år
Pukkellaks er en fremmed fiskeart som er
uønsket i norske fiskeelver. Arten hører naturlig hjemme i Stillehavet, men den ble
introdusert i elver i Nordvest-Russland fra 1950-tallet fram til år 2000. Nå ser den også ut til å ha etablert seg fast
i norske farvann.
I 2017 eksploderte bestanden, og hele
kysten ble invadert av pukkellaks. I toppåret 2021 ble det fisket mer
pukkellaks enn laks i norske elver, og det er ingenting som tyder på at vi har
nådd toppen ennå.
I år er den her igjen. Det er
pukkellaksår, men hva kommer til å skje?
I sommer har flere norske medier omtalt dette som en trussel mot atlanterhavslaksen. I juli hadde NRK en nyhetsartikkel om at det i Vestre Jakobselv ble fanget flere tusen pukkellaks i én not i forbindelse med uttak av den svartelistede fisken.
Uønsket art i Norge
Forskerne følger med på utviklingen og
spredningen av pukkellaks i Norge.
– Hvor mange de blir i år, vet vi ikke, men
det rapporteres om svært store fangster av pukkellaks i sjøen og i
elver i Troms og Finnmark, sier Henrik H. Berntsen, forsker i NINA.
– Fangster er også rapportert i elver lenger sør i
landet, og faktisk også i Skottland. Hittil i år er det fanget omtrent
like mange pukkellaks i elvene som på samme tidspunkt i 2021, forteller han.
Vi vet i dag altfor lite om hvordan
pukkellaksen påvirker norske økosystemer, men ny forskning viser at den er
svært tilpasningsdyktig. Den er en klimavinner som kan spre seg raskt over store
områder.
Den er også mer aggressiv og kan fortrenge andre arter, som laks og
ørret, fra gyteplassene. Når store mengder pukkellaks dør etter gyting, blir den
liggende og råtne, og den kan derfor etterlate et stort avtrykk på miljøet i og
rundt elva.
– Summen av dette kan få alvorlige konsekvenser for andre arter i elva,
forklarer Berntsen.
Fiskeskjell gir svar
Et enkelt fiskeskjell forteller mye om
pukkellaksens liv og vekstforholdene i havet.
Annonse
Ved å analysere DNA-et som finnes i
skjellene kan forskerne se om fisken fra ulike regioner er genetisk like eller
ulike hverandre og hvordan de sprer seg.
Pukkellaksen har en toårig livssyklus, slik at fisken som gyter i oddetallsår, får avkom som også gyter i oddetallsår.
En teori går ut på at oddetallsbestanden
av pukkellaks har større genetisk variasjon enn partallsbestanden og derfor
har lyktes bedre i å spre seg og tilpasse seg nye forhold.
– DNA-analyser av skjellprøver gjør det
mulig å studere egenskapene til de fiskene som sprer seg langt og befinner seg
i invasjonsfronten. De gjør det også mulig for oss å studere endringer og
tilpasninger over tid. I tillegg vil skjellprøver gi verdifull informasjon om
fiskens vekst i ulike faser i livet, noe som kan hjelpe oss å forstå
forskjeller i overlevelse mellom år, sier Berntsen.
Oppfordrer til å melde fra om fangst
En viktig del av NINAs overvåking av
pukkellaks i våre kystområder og elver er registrering av fisk og innsending av
skjellprøver. Alle skjellprøver og fangster som registreres, bidrar til å øke
kunnskapen om denne uønskede fiskearten.
NINA oppfordrer derfor alle fiskere fra
hele landet til å melde fra om fangster av pukkellaks, både i sjøen og i elva.
– Registreringene gir informasjon om når
og hvor pukkellaksen fanges. Det er til nytte for de som vil fiske laksen, men
også for at vi forskere skal få mer innsikt i bestandsdynamikken, sier Berntsen.
Forskerne vil gjerne også ha skjellprøver
av pukkellaks fra hele landet, med lengde, vekt, dato og sted notert.
Kjennetegn
Pukkellaksen kan enkelt kjennes igjen på
de svarte flekkene på halefinnen. Den svarte tungen er også et
karakteristisk kjennetegn for arten.
Kjønnsmoden hannfisk har en pukkelliknende
fasong på ryggen, derav navnet pukkellaks. I tillegg har hannen en markert krok
på overkjeven og forlengede kjever når gytinga nærmer seg.
Annonse
Både hunnen og hannen har hvit underside,
grågrønnlige sider og relativt store, svarte ovale flekker på rygg, sider og
hale. Små skjell er karakteristisk for pukkellaks.
Fangsten av pukkellaks i sjøen og i elver rapporteres i de samme systemene som for laks, sjøørret og sjørøye (for eksempel laksebørser og andre rapporteringssystem på nett).
Fangst av pukkellaks i sjøen skal registreres på Miljødirektoratets nettsider for stangfiske i sjø.
Husk å registrere fangstdato, fangststed, lengde/vekt og kjønn.
Alle fiskere oppfordres til å ta en skjellprøve av pukkellaksen som fanges. Ved prøvetaking benyttes samme type skjellkonvolutter som ved prøvetakingen av laks. Merk at pukkellaksen har små skjell. Har du ikke skjellkonvolutt kan bruke en vanlig papirkonvolutt. NB! Ikke pakk skjellprøven i plast - dette kan medføre at prøven ikke tørker skikkelig og at DNA-materialet i skjellene degraderes.
Skjellprøven tas i bakkant av ryggfinnen og rett over sidelinjen.
Skjellprøver av pukkellaks kan leveres inn via skjellprøveprogrammet for laks og sjøørret som pågår i vassdraget eller så kan prøvene sendes direkte til NINA.