Mens vår villaks og andre laksefiskarter har gått sterkt tilbake de siste tiårene, svømmer pukkellaksen opp på sidelinjen som en usedvanlig tilpasningsdyktig vinner. 

Dersom forskernes mørkeste spådommer innfris, kan pukkellaksen dominere norske elver og kystøkosystemer innen få tiår.

Myndighetene har satt inn tiltak som blant annet fellefangst i elver i Troms og Finnmark, og det forskes en del på effektene av ulike tiltak. Men vi vet fortsatt altfor lite om effektene av pukkellaks på økosystemer og lokale arter.

Forskere ved NINA har sammenstilt kunnskapen om pukkellaks i en fersk studie. Nå håper de å kunne tette noen av kunnskapshullene ved hjelp av skjellprøver og fangststatistikk fra sjø og elver.

Pukkellaksår i år

Pukkellaks er en fremmed fiskeart som er uønsket i norske fiskeelver. Arten hører naturlig hjemme i Stillehavet, men den ble introdusert i elver i Nordvest-Russland fra 1950-tallet fram til år 2000. Nå ser den også ut til å ha etablert seg fast i norske farvann.

I 2017 eksploderte bestanden, og hele kysten ble invadert av pukkellaks. I toppåret 2021 ble det fisket mer pukkellaks enn laks i norske elver, og det er ingenting som tyder på at vi har nådd toppen ennå.

I år er den her igjen. Det er pukkellaksår, men hva kommer til å skje? 

I sommer har flere norske medier omtalt dette som en trussel mot atlanterhavslaksen. I juli hadde NRK en nyhetsartikkel om at det i Vestre Jakobselv ble fanget flere tusen pukkellaks i én not i forbindelse med uttak av den svartelistede fisken. 

Uønsket art i Norge

Forskerne følger med på utviklingen og spredningen av pukkellaks i Norge.

– Hvor mange de blir i år, vet vi ikke, men det rapporteres om svært store fangster av pukkellaks i sjøen og i elver i Troms og Finnmark, sier Henrik H. Berntsen, forsker i NINA.

– Fangster er også rapportert i elver lenger sør i landet, og faktisk også i Skottland. Hittil i år er det fanget omtrent like mange pukkellaks i elvene som på samme tidspunkt i 2021, forteller han.

Vi vet i dag altfor lite om hvordan pukkellaksen påvirker norske økosystemer, men ny forskning viser at den er svært tilpasningsdyktig. Den er en klimavinner som kan spre seg raskt over store områder. 

Den er også mer aggressiv og kan fortrenge andre arter, som laks og ørret, fra gyteplassene. Når store mengder pukkellaks dør etter gyting, blir den liggende og råtne, og den kan derfor etterlate et stort avtrykk på miljøet i og rundt elva.

– Summen av dette kan få alvorlige konsekvenser for andre arter i elva, forklarer Berntsen.

Fiskeskjell gir svar

Et enkelt fiskeskjell forteller mye om pukkellaksens liv og vekstforholdene i havet.

Ved å analysere DNA-et som finnes i skjellene kan forskerne se om fisken fra ulike regioner er genetisk like eller ulike hverandre og hvordan de sprer seg.

Pukkellaksen har en toårig livssyklus, slik at fisken som gyter i oddetallsår, får avkom som også gyter i oddetallsår. 

En teori går ut på at oddetallsbestanden av pukkellaks har større genetisk variasjon enn partallsbestanden og derfor har lyktes bedre i å spre seg og tilpasse seg nye forhold. 

– DNA-analyser av skjellprøver gjør det mulig å studere egenskapene til de fiskene som sprer seg langt og befinner seg i invasjonsfronten. De gjør det også mulig for oss å studere endringer og tilpasninger over tid. I tillegg vil skjellprøver gi verdifull informasjon om fiskens vekst i ulike faser i livet, noe som kan hjelpe oss å forstå forskjeller i overlevelse mellom år, sier Berntsen.

Oppfordrer til å melde fra om fangst

En viktig del av NINAs overvåking av pukkellaks i våre kystområder og elver er registrering av fisk og innsending av skjellprøver. Alle skjellprøver og fangster som registreres, bidrar til å øke kunnskapen om denne uønskede fiskearten.

NINA oppfordrer derfor alle fiskere fra hele landet til å melde fra om fangster av pukkellaks, både i sjøen og i elva.

– Registreringene gir informasjon om når og hvor pukkellaksen fanges. Det er til nytte for de som vil fiske laksen, men også for at vi forskere skal få mer innsikt i bestandsdynamikken, sier Berntsen.

Forskerne vil gjerne også ha skjellprøver av pukkellaks fra hele landet, med lengde, vekt, dato og sted notert.

Kjennetegn

Pukkellaksen kan enkelt kjennes igjen på de svarte flekkene på halefinnen. Den svarte tungen er også et karakteristisk kjennetegn for arten.

Kjønnsmoden hannfisk har en pukkelliknende fasong på ryggen, derav navnet pukkellaks. I tillegg har hannen en markert krok på overkjeven og forlengede kjever når gytinga nærmer seg.

Både hunnen og hannen har hvit underside, grågrønnlige sider og relativt store, svarte ovale flekker på rygg, sider og hale. Små skjell er karakteristisk for pukkellaks.

Referanse:

Robert J. Lennox mfl.: Prospects for the future of pink salmon in three oceans: From the native Pacific to the novel Arctic and Atlantic. Fish and Fisheries, 2023, doi: 10.1111/faf.12760

Har du fanget pukkellaks?

Fangsten av pukkellaks i sjøen og i elver rapporteres i de samme systemene som for laks, sjøørret og sjørøye (for eksempel laksebørser og andre rapporteringssystem på nett).

Fangst av pukkellaks i sjøen skal registreres på Miljødirektoratets nettsider for stangfiske i sjø. 

Husk å registrere fangstdato, fangststed, lengde/vekt og kjønn.

Alle fiskere oppfordres til å ta en skjellprøve av pukkellaksen som fanges. Ved prøvetaking benyttes samme type skjellkonvolutter som ved prøvetakingen av laks. Merk at pukkellaksen har små skjell. Har du ikke skjellkonvolutt kan bruke en vanlig papirkonvolutt. NB! Ikke pakk skjellprøven i plast - dette kan medføre at prøven ikke tørker skikkelig og at DNA-materialet i skjellene degraderes.

Skjellprøven tas i bakkant av ryggfinnen og rett over sidelinjen. 

Skjellprøver av pukkellaks kan leveres inn via skjellprøveprogrammet for laks og sjøørret som pågår i vassdraget eller så kan prøvene sendes direkte til NINA.

All pukkellaks som fanges, skal avlives.

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?

• 

  Milliarder av småkryp invaderer oss via hageplanter

• 

  Slik kan du være med å overvåke rovdyra i Norge

• 

  – Imponerende at overvåkingen av gaupa i Norge er så god

• 

  Jakten på nordlys setter spor i naturen

• 

  Koraller i norske farvann: – Det kan ta århundrer å bygge opp nye samfunn dersom de blir ødelagt

• 

  Hjortelusflua har spredt seg til Trøndelag

Les flere artikler fra NINA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER