Frontene som oppstår når Golfstrømmen møter kaldt arktisk vann stopper utbredelsen av mange plante- og dyrearter. Nå ser forskere ved Havforskningsinstituttet nærmere på hva som skjer i og rundt frontene.
Forskningsfartøyet ”Jan Mayen” ved havn i Longyearbyen ved begynnelsen av toktet i slutten av april. (Foto: Ken Drinkwater, Havforskningsinstituttet)
Golfstrømmen sender store mengder varmt vann inn i Norskehavet og Barentshavet.
Her kolliderer det varme vannet med kaldt arktisk vann som kommer nordfra i områder som kalles fronter.
Frontene danner barrierer som stopper utbredelsen av mange arter, noe som fører til at plante- og dyrelivet i de kalde og varme vannmassene er helt forskjellige.
Matfat
Frontene er viktige matfat for fiskearter som sild og lodde. Er det fordi frontene gir gode vekstforhold for maten til sild og lodde, nemlig plankton? Er frontene ekstra produktive og viktige områder i havene?
Svar på disse spørsmålene og flere til forsøker Havforskningsinstituttets forskere å finne svar på i et polarårsprosjekt. Her studeres frontene både i Barentshavet og Norskehavet nærmere.
Kart over området i Barentshavet hvor en del av forskningstoktet foregår. Farge angir dyp. Svalbard er oppe til venstre og Nord-Norge nede på midten.
Målet er å kunne si noe om hvordan økosystemene vil reagere på fremtidige klimaendringer. Men dit er det langt frem. Det er bred enighet internasjonalt at det må forskes mer på det som skjer i frontene
Påvirkes av pakkis
- Tilnærmingen har vært å gjennomføre tverrfaglige forskningstokt til Norskehavet og Barentshavet for å undersøke prosessene i økosystemene. Det er gjort målinger av plankton, fisk og fysiske prosesser.
- I Norskehavet har vi hatt fokus på sild, i Barentshavet på lodde, sier forsker Ken Drinkwater ved Havforskningsinstituttet.
Han er toktleder på et forskningstokt som i det siste har gått på kryss og tvers over Hopenbanken, Hopendjupet og Storbanken øst for Svalbard og Bjørnøya.
Prosjektet startet i fjor. Ken og hans menn og kvinner var ute på to tokt i 2007. Ytterligere ett tokt er planlagt inneværende år.
– Vi er spesielt interesserte i å finne ut hvilken innflytelse pakkisen og issmeltingen har på frontene, sier Drinkwater.
Gammel musling
Steinmuslingen vokser med tydelige årringer og kan fortelle mye om temperaturendringer opp til 50 år tilbake i tid. (Foto: Ken Drinkwater, Havforskningsinstituttet)
Forskerne kartlegger forskjeller blant annet i vannets temperatur og saltholdighet.
De har målt næringssalter og klorofyll og sett hvor mye planteplankton og dyreplankton det er på begge sider av frontene.
Selv steinmuslinger har de samlet inn. Steinmuslingene danner nemlig tydelige årringer i skallet som varierer med vekstforholdene. Samtidig blir den ganske gammel.
Dermed kan innsamling av muslinger fra ulike steder i Barentshavet fortelle en del om hvor frontene har gått opp til 50 år tilbake i tid.
Annonse
Måtte snu
Våren har kommet også til deler av Barentshavet. Algeoppblomstringen er i gang langt der oppe i nord. Men samtidig har isen skapt vansker. En av de planlagte linjene med forskningsstasjoner – et såkalt snitt – lot seg ikke fullføre på grunn av tykk is.
- Da vi nærmet oss den bratteste delen av kontinentalsokkelen ved Storbanken, kom vil til området hvor vi ventet å finne fronten. Her ble imidlertid isen så tykk at det ble vanskelig å ta seg frem.
- Vi lette etter en vei igjennom isen og inn på banken, men klarte ikke å finne noen åpning. Dermed var det slutt for storbankensnittet vårt. Dette var spesielt frustrerende fordi vi var så nær stedet hvor vi ventet å finne fronten. Men slik er det når man forsker i polare farvann, påpeker Drinkwater.
To fronter – minst
Det er foretatt grundige sammenligninger av livet i atlantisk vann sammenlignet med livet i arktiske. Men det er ikke alltid lett å si akkurat hvor fronten går. I et område på Hopenbanken så det ut til å være to fronter.
Den ene gikk på 150 meters dyp og har et skille både i saltholdighet og temperatur. Dette var en front mellom atlantisk vann og blandet vann (bestående av atlantisk vann og arktisk vann).
Den andre fronten går på omtrent 100 meter og er i hovedsak et skille i saltholdighet. Det er også en tredje på Hopenbanken som består av vann på toppen som tidevannet har sørget for å mikse godt, mens vannet på større dyp er mer lagdelt.
Mannskapet gjør klar en observasjonsplattform på tråldekket som skal taues bak forskningsfartøyet. (Foto: Ken Drinkwater, Havforskningsinstituttet)
Det er funnet klare forskjeller mellom livet på de ulike frontsidene. Blant annet fant forskerne raudåte nesten utelukkende i det atlantiske vannet. Slektningen arktisk raudåte, derimot, ble funnet på den andre siden av fronten – altså i arktisk vann.
Toktleder Ken Drinkwater og forskerne er snart på vei hjem igjen for å analysere innsamlet data. På forsommeren er det klart for nytt forskningstokt for å fortsette kartleggingen av frontene langt til havs.
