Avstår fra fiske av frykt for gift

Folk bruker ikke det forurensede Sulitjelma-vassdraget til fiske og friluftsliv, selv om fiskebestanden er brukbar og fisken inneholder lave metallnivåer.

Published
Metallholdig avrenning fra gruveområdet i Sulitjelma. (Foto: Torstein Kristensen)
Metallholdig avrenning fra gruveområdet i Sulitjelma. (Foto: Torstein Kristensen)

Forurenset vann fra gruveganger og lekkasjer fra avfallslagre fører til at metallholdig vann renner inn Langvatnet, som er øverste innsjø nedstrøms for de nedlagte gruvene i Sulitjelma.

- Konsentrasjonen av kobber gjør at vassdraget fortsatt er i kategorien «meget sterkt forurenset», og det er fortsatt høyere enn gjeldende grenseverdier, sier forsker Torstein Kristensen i NIVA.

Men det ser ut til at gunstig vannkvalitet forøvrig, med høy pH og relativt høye nivåer av kalsium og magnesium, gjør at metallene er mindre giftige for både ørret og røye.

Begge fiskeslagene ser ut til å kunne leve og formere seg i Langvatnet.

- Metallinnholdet i fiskekjøtt fra Langvatnet er lavt, understreker Kristensen, og det er godt under EUs omsetningsgrenser og gjeldende kostholdsråd i Norge.

Fortsatt forurenset vassdrag

Målinger viser at vassdraget fortsatt er betydelig forurenset med metaller, selv om avrenningen fra gruveområdet er halvert siden gruva ble lagt ned i 1991.

Fortsatt renner 15-20 tonn kobber, 20-25 tonn sink og 55-62 kg kadmium ut av Langvatnet hvert år, ned til Øvrevatnet, Nedrevatnet og deretter ut i Fauskefjorden.

- Forurensingen av vassdraget med metaller fortsetter til tross for en rekke tiltak som er satt i verk fram til 2004, sier Kristensen.

Blant annet er gruvene fylt med vann for å redusere lekkasjen av metaller.

Kjente gruveproblemer

- Utlekking av metaller til vannmiljøet er et kjent problem knyttet til denne typen gruvedrift. Sulfidholdige mineraler som kommer i kontakt med vann og oksygen, vil produsere svovelsyre og løse ut metaller i lang tid, understreker Kristensen.

De negative effektene av dette på fiskebestander og biologisk mangfold dokumenteres gjennom overvåkingsprogrammer. Forskerne har etter hvert oversikt over tilstanden i de berørte vannene, og hvor mye avrenningen må reduseres for å sikre god økologisk status. 

Fin garnfangst fra Langvatnet i Sulitjelma (Foto: Eigil Iversen)
Fin garnfangst fra Langvatnet i Sulitjelma (Foto: Eigil Iversen)

En side av forurensningen fra gruvene som er langt mindre kartlagt, er hvordan den påvirker befolkningens bruk av vassdraget.

NIVA har derfor gjennomført en brukerundersøkelse for å finne ut hvordan gruveforurensingen i Sulitjelma preger folks oppfatning og bruk av vassdraget.

Hvordan bruker publikum vassdraget?

- Vi gjennomførte dybdeintervjuer for å finne ut hvordan vassdraget blir brukt til forskjellige formål, forteller forsker Silje Holen, som hadde ansvaret for undersøkelsen.

Forskerne undersøkte hva brukerne er opptatt av, hva de er bekymret for og hvordan de ser på forurensningen fra gruvene, og ikke minst forholdet mellom kvaliteten på vannet og bruken deres av området.

- Undersøkelsen viste at øvre del av vassdraget nærmest utslippene blir lite brukt til friluftsformål. Spesielt gjelder dette for Langvatnet. Det samme gjelder ikke for nedre deler av vassdraget, sier hun.

Brukerne var skeptiske til å spise fisk fra Langvatnet, mens denne skepsisen var mindre for nedre deler av vassdraget.

De som ble intervjuet fortalte at historikken med gruveavrenning påvirket deres forhold til vassdraget, men at også kloakkutslipp og lite tilrettelegging spilte inn.

Langvatnet i Sulitjelma - vakkert, men forurenset fra tidligere gruvedrift. (Foto: Eigil Iversen)
Langvatnet i Sulitjelma - vakkert, men forurenset fra tidligere gruvedrift. (Foto: Eigil Iversen)

Lite endring over tid

Tidligere undersøkelser i regi av NIVA har vist at fiskebestanden i Langvatn er relativt god, og metallnivåene i fiskekjøttet er lave.

Det er også liten fortynning av metallinnholdet nedover i vassdraget, slik at forurensningssituasjonen stort sett er den samme på hele strekningen.

Brukerundersøkelsen viser at det er et misforhold mellom den reelle forurensningssituasjonen i vassdraget og folks oppfatning av den. Dette vises også i måten folk bruker området på, med mer bruk jo større avstand det er fra forurensningskilden.

- Flere brukere av vassdraget etterlyste mer og bedre informasjon om forurensningssituasjonen, forteller Holen. 

- Mange er skeptiske til å spise fisken fra øvre deler av vassdraget, men dette kan også henge sammen med at det er tilgang på mange og gode alternativer for utøvelse av fiske og friluftsliv i området, understreker hun.

Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra Direktoratet for mineralforvaltning.

Referanse:

Kristensen m.fl.: Utredning av forhold knyttet til gruveavrenning fra Sulitjelma-feltene: Tålegrenser for ferskvannsfisk, effekter på marint miljø, samt bruksmønster og holdninger til området hos lokalbefolkningen (pdf), NIVA-rapport OR-6330/2012.