Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Lyttebøyene registrerer hver enkelt merket torsk hver gang den svømmer forbi. Merkene kan sende ut signaler i opptil ti år.(Foto: Øystein Paulsen / Havforskningsinstituttet)
Skreien er ikke alltid så ulik kysttorsken
Lydsendere inne i fisken viser hvor torsken svømmer. Undersøkelsene viser at vandringen til hjemmekjær kysttorsk og rastløs skrei ikke er så ulike som antatt.
I
nordnorske fjorder finner vi to ulike typer torsk. Kysttorsken som oppholder
seg i kystnære strøk hele livet, og skreien som kommer vandrende inn fra
Barentshavet til norskekysten for å gyte.
Gjennom å studere adferden til drøye 300 torsk i Frakkfjord og Olderfjord i Finnmark fant havforskere at vandringsmønstrene til kysttorsk og skrei ikke alltid er så forskjellige som de har trodd.
– Skreien forlater fjorden i større grad enn kysttorsken etter gyting. Men det var flere skrei enn forventet som ble værende inne i fjorden sammen med kysttorsken året rundt. Samtidig så vi at en stor andel av kysttorsken forlot fjorden, forteller havforsker John Fredrik Strøm.
Hver fisk får sin egen lyd
Gjennom forskningsprosjektet SalCod har Havforskningsinstituttet (HI) merket mer enn 700 torsk med såkalte akustiske merker.
Disse merkene
sender lydsignaler til lyttebøyer som er plassert ute i vannet. Det gjør det
mulig for forskerne å kartlegge torskens adferd.
– Hvert merke
har et eget signal som gjør det mulig å gjenkjenne hver enkelt fisk. Gjennom å
koble signalet til genetiske prøver tatt av hver enkelt fisk under merking, vet
vi om det er en kysttorsk eller skrei som svømmer forbi. Selv om resultatene i
all hovedsak bekrefter antagelser om rastløs skrei og hjemmekjær kysttorsk, var
det overraskende at såpass mange torsk gjorde det motsatte, sier Strøm.
– I
tillegg fant vi også en del små skrei i fjorden, noe som står i kontrast til antagelsen
om at all skrei vokser opp i Barentshavet, fortsetter Strøm.
De akustiske merkene sys inn i buken på fisken mens den er bedøvet. Signaler fra merket fanges opp av lyttebøyene når torsken er i nærheten. Nettverket av lyttebøyer som er satt ut i fjordene, gir forskerne muligheten til å følge hver enkelt fisk og finne ut mer om torskens adferd.(Foto: Havforskningsinstituttet)
Betydning for forvaltningen?
Resultatene
er viktige for å forstå økologien til våre nordligste torskebestander.
– Disse
resultatene kan få betydning for fremtidig forvaltning av torskebestandene i
nord. Kunnskap om hvorvidt kysttorsk og skrei oppholder seg i de samme
områdene gjennom året, bør tas hensyn til i videre forskning, reguleringer,
bestandsberegninger og i rådgivingen, sier havforsker John Fredrik
Strøm.
– Det totale datamaterialet som er samlet
inn, er helt unikt i en vitenskapelig sammenheng. Vi ser frem til å jobbe
videre med dette. Blant annet skal vi undersøke hvordan lakseoppdrett påvirker
torskens adferd, sier Strøm.
Studien er en del av det forskningsrådfinansierte prosjektet SalCod.
Prosjektets formål er å gi en helhetlig beskrivelse av hvordan
lakseoppdrett påvirker ville torskebestander i nordlige kystområder.
Siden 2019 har HI gjennomført flere årlige tokt i Frakkfjord,
Olderfjord og Langfjord i Troms og Finnmark. På disse toktene har det blitt
tatt prøver av torsk og bunnsamfunnet, samt merket over 700 torsk med akustiske
sendere..
Sentrale spørsmål for prosjekter er:
1. Påvirker lakseoppdrett torskens adferd?
2. Påvirker lakseoppdrett rekrutteringen hos torsk?
3. Hvordan påvirker lakseoppdrett dietten, veksten og kjønnsmodningen til
torsk?
4. Hvordan påvirker endringer i bunnsamfunnet som følge av
lakseoppdrett, torsk?
