Forurensningen av Oslofjorden er betydelig redusert fra den var på sitt verste på 1970-tallet. Effekter av miljøgifter er redusert, og både reker og torsk trives bedre.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Oslofjorden: Friskere enn på lenge. Her utsikt fra Den Norske Opera. (Foto: www.colourbox.no)
– Vi syns det er utrolig gledelig å se hvor god vannkvaliteten i Indre Oslofjord er blitt. Faktisk så god at en nå kan få torsk på kroken i de dype delene av Bunnefjorden, sier forsker John Arthur Berge ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Han har ledet arbeidet med rapporten Overvåking av forurensningssituasjonen i Indre Oslofjord 2010.
Forskerne fant reker i dypvannet ved Hellviktangen i Bunnefjorden og i Lysakerfjorden. Det er normal forekomst av reker på Steilene, men i den søndre delen av indre fjord er det mindre reker enn før.
– Antallet arter av bunndyr har økt mye de siste 20 årene, noe som viser en klar miljøforbedring. En ytterligere forbedring må imidlertid til før god økologisk status nås, sier Berge.
Kloakkrensing har vært en suksess
Rensing av avløpsvann har gitt stadig mindre utslipp av næringssalter. Etter et minimum i 2003-2004 har tilførslene økt noe, men har vært stabile de siste par årene.
– Det er imidlertid en gryende bekymring for hva den økede befolkningsveksten vil ha å si for fremtidens utslipp og fjordens miljøtilstand.
– De reduserte utlippene og den gode vannutskiftningen i 2010 har bidratt til gode oksygenforhold i fjorden, med unntak av i Bærumsbassenget, som trolig av naturgitte grunner har dårlige oksygenforhold i dypvannet, sier Berge.
Stadig på tokt
– Vi undersøker vannmassene i fjorden seks ganger i året. Da ser vi på om vannet på det dypeste i fjorden er blitt fornyet siden siste undersøkelse, vi undersøker oksygenforhold og måler innholdet av næringssalter.
– Om sommeren måler vi kvaliteten på overflatevannet ukentlig ved observasjon av siktdyp og innholdet av planteplankton og næringssalter, forteller Berge.
Prøvetaking i Indre Oslofjord. (Foto: Bjørn Faafeng/NIVA)
Det er funnene fra 2010 som er ferdig vurdert og presentert i rapporten. Overvåkingen er imidlertid gjennomført siden 1970-tallet, og er et redskap for å kunne forbedre miljøkvaliteten og kontrollere tilstanden i fjordens.
Stor fornyelse
Bunnefjorden og Vestfjorden er de dypeste delene av Indre Oslofjord. De ferskeste målingene viser at det har vært en omfattende fornyelse av vannet både i fjordens hovedbassenger og på de store dypene.
Dette gir gode oksygenforhold og bedre vilkår for alt liv i fjorden.
Det har vært en tydelig positiv utvikling i siktdyp og planteplanktonbiomasse, med de beste forholdene i de åpne områdene i Vestfjorden og Bunnefjorden.
Annonse
Det var lav forekomst av planteplankton i 2010 og blågrønnalgene transportert fra Årungen til Bunnefjorden var ikke giftige slik som i 2007.
Følger klimautvikling
For å følge med på en langsiktig klimautvikling i fjorden begynte forskerne å overvåke temperaturen i overflatevannet kontinuerlig fra 2008.
– Denne type overvåking er et viktig verktøy for å kunne skille mellom naturlige variasjoner i temperaturen og en gradvis temperaturøkning som skyldes klimaendringer, sier Berge.
– Spørsmålet nå er hvordan den økende befolkningsveksten og mulige klimaendringer vil kunne påvirke miljøtilstanden i fjorden i fremtiden, sier han.
God badevannskvalitet
John Arthur Berge. (Foto: Bjørn Faafeng/NIVA)
Vissheten om at det under vannflaten i Indre Oslofjord er gode miljøforhold og et velfungerende marint liv er en kvalitet i seg selv, men gjør det også triveligere å bade i fjorden og ferdes i strandkanten.
– Våre observasjoner av bedre sikt i vannet viser at badevannskvaliteten også er blitt bedre, sier Berge.
Det har tidligere vært advart mot bading i deler av Indre Oslofjord på grunn av høyt innhold av tarmbakterier.
