Loddebestanden i Barentshavet er i ferd med å kollapse for tredje gang på 20 år. Bestandens størrelse har blitt redusert med 85 prosent de siste to årene, og 76 prosent bare i løpet av det siste året.

Loddekollapsene kan forklares med at både silda og torsken jafser i seg lodda, i tillegg til at menneskene fisker for mye.

Artene påvirker hverandre

Derfor er det viktig at de tre største fiskebestandene i Barentshavet forvaltes ved å se på hvordan de tre artene påvirker hverandre, mener studiens tre forfattere, Dag Ø. Hjermann og Nils Chr. Stenseth ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo, og Geir Ottersen ved Havforskningsinstituttet.

- Kvoter bør bestemmes ut fra hvor mye det er av arten, men også hvor mye det er av de andre artene, sier Stenseth.

De tre forskerne har analysert vekselvirkningen mellom lodde, torsk, sild og menneskenes fiske. Silda spiser loddelarver, og torsken spiser smålodde. Forskerne har bygget inn disse sammenhengene i en modell som tar hensyn til både fiske og populasjonsdynamikk.

Modell

- Vi har laget en empirisk modell for dynamikken mellom disse artene, og vi er de første som bruker denne typen data fra Barentshavet. Én ting er nemlig at det er naturlig å tenke at denne typen interaksjoner finnes. Å vise det er noe annet, sier Stenseth.

Han syns ikke modellen skal brukes i sin nåværende form i forvaltningen.

- Men det er min klare oppfatning at den type gjensidige vekselvirkninger hvis eksistens vi har dokumentert i denne studien, bør inkorporeres i forvaltningsmodeller.

Stenseth mener at for forvaltningen må selve fisket modelleres mer i detalj.

- Som detaljer om ulike fartøytyper, og ulike steder å fiske på. Da må det lages en spesiell modell for forvaltningen. Det er vi for øvrig i ferd med å gjøre nå - for torsken i første omgang, sier Stenseth.

- Skal forvaltningen være basert på økologisk kunnskap, er det denne typen modeller man bør basere seg på. Man må ta innover seg at det er feedback - at artene påvirker hverandre gjensidig. A påvirker B som igjen påvirker A, og så videre.

Silda bidrar til loddekollaps

Den norske forskningstrioen viser i sin studie at sildebestanden, som påvirkes sterkt av klimaet, bidrar til kollapsen av loddebestanden. Når torsken også spiser mye smålodde, og fiskerne drar opp sin andel lodde, kan dette forårsake at loddebestanden stuper og forblir lav i flere år.

Som en av de få fiskebestandene i verden, forvaltes lodda i dag innenfor et flerartsperspektiv, fordi fiskekvotene på lodde bestemmes ved å ta hensyn til hvor mye smålodde man tror torsken kommer til å spise.

Kvotene for torsk og sild blir imidlertid ikke bestemt ved å ta hensyn til andre arter.

Usikker sammenheng

På 1970-tallet ble det klart fisket for mye lodde, men hvilken rolle menneskenes innhøsting spilte for kollapsen på 1980-tallet, har vært tema for debatt. Ifølge studiens forfattere var loddefangsten helt klart på et moderat nivå da bestanden kollapset igjen på 1990-tallet.

En alternativ hypotese er derfor at kollapsene hovedsakelig skyldes unge sild som stapper i seg loddelarver. Den norske vårgytende silda lever for det meste i Norskehavet, men oppholder seg i Barentshavet de to eller tre første årene av sitt liv.

Ovenfra og ned

Så langt har det vært vanskelig å tallfeste nøyaktig hvor mange loddelarver som møter døden i sildas gap. Sildas reproduksjon varierer enormt, og det har blitt observert at lodda har dårlige år når det er mye ung sild i Barentshavet.

Torsken, på sin side, kan spise hele 3,4 millioner tonn smålodde i året.

- Vår modell demonstrerer viktigheten av ovenfra og ned-effekter på fiskebestander. Fordi reproduksjonen av torsk og sild er sterkt påvirket av klimaet, har klimaet også en sterk direkte effekt på loddedynamikken, skriver forskerne i artikkelen som publiseres denne uken i amerikanske Proceedings of the National Academies of Sciences.

Kompenserer ikke hverandre

En annen viktig konklusjon i studien er at de forskjellige dødelighetsårsakene for lodde kommer i tillegg til hverandre, istedenfor å kompensere hverandre. Mer innhøsting av lodde fører altså ikke til at de andre dødelighetsfaktorene blir mindre gjeldende:

Overfiske har tvert imot en tendens til å øke virkningen av torskens loddespising, fordi torsken er avhengig av lodde for å bygge opp viktig fettlager som trengs til lange gytevandringer og til å produsere rogn.

- Slik vil både torsken og fiskerne prøve å skaffe seg sin “kvote” med lodde uansett hvor mye det finnes av den, og selv om bestandsstørrelsen er lav. Dette er et eksempel på en forsterkende effekt som fører til en nedgangsspiral for lodda. Slik en forsterkende effekt har blitt foreslått som en mekanisme for storskala brå endringer sett i mange pelagiske fiskebestander, skriver forskerne.

Økosystemtilnærming

De mener at dersom fisket hadde blitt stoppet i 1985 heller enn i 1986, kunne den første loddekollapsen ha vært mye mindre i omfang.

- Våre resultater kan sees som en støtte til Reykjavik-deklarasjonen fra 2001, som ble forsterket ved World Summit of Sustainable Development i Johannesburg i 2002. Den krever at nasjoner baserer sin politikk for utnyttelsen av marine ressurser på en økosystemtilnærming, skriver forskerne.

Referanse:

Dag Ø. Hjermann, Geir Ottersen og Nils Chr. Stenseth; Competition among fishermen and fish causes the collapse of Barents Sea capelin; PNAS Online Early Edition; juli 2004.

Lenke:

UiO: Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis