Folkene bak BlueReef-prosjektet har holdt øye med utviklingen av livet etter at steinrevet har blitt gjenetablert. Og de kan se at både planter og dyr stortrives i området. (Foto: Karsten Dahl, Aarhus Universitet)
Planter og dyr stortrives i gjenopprettet rev
I danske farvann har mange steinrev blitt ødelagt av folk som har vært ute etter bygningsmaterialer. Ved Læsø har et gammelt steinrev blitt gjenopprettet, og nå flokker dyr og planter seg om det.
LiseBrixjournalist i videnskab.dk
Publisert
Fakta
Biomasse er den samlede massen av dyr, planter og andre levende organismer i et område. Biomasse måles som masse (tørrvekt) per arealenhet, for eksempel i kilo per kvadratmeter.
Biologisk mangfold er en betegnelse på antallet ulike arter.
Kilde: Den store Danske
Fakta
BlueReef-prosjektet skal gjenopprette og beskytte et nesten sju hektar stort steinrev ved Læsø Trindel og stabilisere om lag seks hektar av det eksisterende steinrevet.
Steinrevene har ifølge Naturstyret «blitt utsatt for massiv utnyttelse, blant annet til havnepirer og kystsikringsanlegg.»
BlueReef Projektet er budsjettert til 35 millioner kroner og medfinansieres av EUs LIFE Nature fond.
Prosjektet er utført av Naturstyret i samarbeid med Aarhus Universitet og DTU Aqua (Danmarks Tekniske Universitet).
Kilde: Naturstyret
I 2008 ble 100 000 tonn stein lagt ut på bunnen av havet nordøst for Læsø. I dag stortrives tangskog, muslinger, hummere, krabber og fisk i området. Prosjektet har vunnet en europeisk pris – Natura 2000 Award.
«Prosjektet har vært en stor suksess. På mindre enn fire år har den samlede biomassen på havbunnen blitt seksdoblet, og bestanden av fiskearter som torsk, lysing og sei er tredoblet», heter det i begrunnelsen.
Ødelagte steinrev
Tidligere var det mange steinrev på bunnen av havet rundt Danmark. Men steinene blitt hentet opp brukt til havnepirer og kystsikring.
– Gjennom mer enn 100 år har man fjernet mange av de store steinene. Det har rammet mange fisker, bunndyr og planter, forteller seniorforsker Josianne Støttrup fra Danmarks Tekniske Universitet (DTU Aqua).
Steinrevet ved Læsø Trindel, som ligger om lag tolv kilometer nordøst for Læsø, holdt på å forsvinne.
På et gammelt sjøkart kunne forskerne se at havdybden var 1,25 meter i 1831; 100 år senere var området blitt en meter dypere. Opp gjennom 1970- og 1980-tallet hentet man opp store mengder stein.
– Tidligere tenkte man ikke mye over de økologiske konsekvensene. I dag vet vi at steinrev er veldig viktige for livet i havet, forteller Støttrup.
Uvanlig prosjekt
Danske myndigheter tok initiativ til prosjektet BlueReef.
«Det er vanlig å gjenopprette levesteder på land. Dette er det første store prosjektet i et havområde», heter det i begrunnelsen til prisen.
Josianne Støttrup forklarer at steinrev er viktig for planter og dyr som trenger gjemmesteder eller et hardt materiale å vokse på.
– Mye av havbunnen utenfor Danmark består av sand og søle. Derfor har steinrev større betydning her enn i mange andre land, forteller Støttrup.
Kartla steinrev før og etter
Etter at steinrevet ble gjenopprettet, trives blant annet tang, fisker og krepsdyr. Forskerne har også funnet havkaruss, grønngylt, sjøanemoner, polyppdyr og niser.
– Det er mer liv, og mange flere arter. Det er for eksempel fire ganger så mye i den sentrale delen av revet, forteller Støttrup.
– Det interessante var at det både var flere av de store og små torskene. De små bruker revet til å gjemme seg, og de store kommer antagelig fordi det er mye å spise.
Nøye planlagt
Annonse
– Men kan det ikke være negative konsekvenser ved å legge ut store mengder stein i havet?
– Det er mange ting å passe på. Steinene kan for eksempel påvirke lokale strømforhold, og det er viktig at man gjenoppretter i stedet for å endre typen av sedimenter. Men man skal huske at det er gjenetablering – vi bygger ikke et nytt rev, forteller Støttrup.
Hun understreker samtidig at det er sørget for skikkelig merking med bøyer omkring revet.
Steinene til prosjekt BlueReef har blitt hentet fra et steinbrudd i Norge, og Støttrup påpeker at det har krevd nøye planlegging.
– Vi kaster ikke ut steinene hulter til bulter. De store steinene skal stabilisere de andre. Vi bygget også topper for å skape lagdeling og større kompleksitet. Da blir det store og små hulrom, som er spennende for livet der nede, forteller Støttrup.
