Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
At den er større enn vanlige dragefisker betyr imidlertid ikke at den er så veldig stor. Med sine omtrent 15 centimeter kan den sammenlignes med størrelsen på en vanlig pølse.
Det er dr Tracey Sutton som har oppdaget fisken og gitt den sitt navn - Eustomias jimcraddocki - etter en legende blant dyphavsbiologene; Jim Craddock. Fisken ble oppdaget utenfor kysten av New England.
Mye uoppdaget i havene
- Det faktum at vi fremdeles finner nye arter i en av de mest studerte havregionene i verden, forteller oss at det er mye igjen å finne der ute, sier Sutton til EurekAlert.
Sutton leder et meget ambisiøst internasjonalt program for å kartlegge alle dyr og planter i havet. Programmet kalles Census of Marine Life.
"Her ser man både tanngarden og den lange lysende utveksten som dragefisken lokker til seg byttet med. Foto: HARBOR Branch/T. Sutton."
Etter oppdagelsen sjekket Sutton samlingene ved Smithsonian og Harvard. Der fant han 13 eksemplarer av samme art, men disse hadde vært feilidentifisert eller forblitt uidentifiserte.
Dragefisk er så sjeldne at forskerne ofte har vært nødt til å studere og beskrive nye arter kun på grunnlag av et enkelt eksemplar.
- Jeg ønsket virkelig mer enn bare én fisk av arten, så jeg var lettet da jeg fant flere, sier Sutton.
Truende tanngard
Man regner med at dragefiskene lever på mellom 200 og 900 meters dybde. Som alle dragefisker har denne nye arten en truende tanngard og en munn som kan åpnes ekstra for store bytter. Langs magen har de små organer som kan lage lys, såkalt bioluminescens.
Karakteristisk for dragefiskene er ellers en lang og tynn utvekst fra haken som kan sees på bildet. Denne utveksten har et lysende (bioluminescerende) organ ytterst i enden. Dette bruker dragefisken til å lokke til seg byttet, som vanligvis er lanternefisk.
Siden dette organet er så forskjellig fra art til art, er det mulig det også brukes for å gjenkjenne sin egen art for reproduksjon.
