Mange metoder har blitt brukt for å få fatt i den eksklusive kråkebolla. Dykking er farlig, og den lar seg ikke lokke med agn. (Foto: Jens Kristian Henriksen)
Mange metoder har blitt brukt for å få fatt i den eksklusive kråkebolla. Dykking er farlig, og den lar seg ikke lokke med agn. (Foto: Jens Kristian Henriksen)

Vil fange kråkeboller med drone

Kråkebolla er en delikatesse med en kilopris på opptil 15 000 kroner. Men skal vi få den opp av havet, må vi ta i bruk teknologien.

Publisert

Kråkebolla er en ordentlig delikatesse på det asiatiske markedet. Her i Norge er det overflod av sjødyret, men inntil nylig har vi ikke hatt noen gode metoder for å få den opp. Nå har et team i Tromsø tatt i bruk miniundervannsbåter (ROV-er) og droner.

– Bruk av ROV-er har en forsøkt tidligere, så det vet vi at fungerer. Kombinasjonen med droner har aldri blitt testet før, sier Sten Siikavuopio som er seniorforsker i Nofima til forskning.no.

Han har forsket på kråkeboller i godt over 20 år, og forteller at vi er helt avhengige av hjelpemidler for å få tak i delikatessen.

Dykkere har forsøkt å plukke dem opp fra havbunnen, og Siikavuopio forteller at det er en ressurskrevende fangstmetode som har ført til tap av menneskeliv.

Det har også blitt forsøkt å lokke kråkebolla til seg. Feller med agn har vært meningsløse, ettersom kråkebollen ikke har hjerne og har et helt tilfeldig bevegelsesmønster.

Vi har 80 milliarder av disse langs Norskekysten. (Foto: Quality Stock Arts : Shutterstock : NTB scanpix)
Vi har 80 milliarder av disse langs Norskekysten. (Foto: Quality Stock Arts : Shutterstock : NTB scanpix)

– Kråkebollens motivasjon til å gå inn i fella er lik null. Den sitter gjerne i ro på samme område og spiser på tare i ukevis, sier Siikavuopio.

På spørsmål om kråkebollekvoter og regulering av fangsten, forteller han at de bare er glade for at noen endelig er i stand til å fange dem.

– Vi har altfor mye. Dersom fangsten overstiger 50 000 tonn per år, bør en muligens begynne å regulere. Men foreløpig er det så mye å ta av, sier han.

Antallet høstbare Drøbak-kråkeboller i Norge er beregnet til å være på hele 80 milliarder stykker. Det er 56 000 tonn med kråkebolle.

Dronen fungerer som et eksternt øye

Jens Kristian Henriksen er daglig leder i Ecofang. Han forteller at han fikk ideen om å fiske kråkeboller ved hjelp av droner for tre år siden, etter at han så en drone med en flyrekkevidde på to kilometer.

– Det var fascinerende hvordan vi plutselig kunne ha et eksternt øye hele 2000 meter unna. Det var nesten noe litt umenneskelig over det.

Henriksen forteller at drone-fascinasjonen fortsatte, og at han stadig kom over droner som kunne bære tyngre gjenstander.

– Ettersom dronene kunne frakte såpass mye, burde de kunne brukes til noe nyttig. Da kom jeg opp med ideen om å kombinere en kråkebollepumpe med en drone, slik at både pumpen og fangsten av kråkeboller kunne transporteres av dronen, sier han.

Henriksen startet arbeidet med å utvikle dronen de skulle ta i bruk. Nå er de klare med en fungerende prototype som kan løfte opptil hundre kilo. Går alt etter planen, blir teamet det første i verden som fisker kråkeboller på denne måten.

– Dronen gjør at vi slipper å sette beina i en båt eller på utrygg grunn, og unngå den risikofylte dykkingen. Kostnaden og risikoen ved dykking er hovedgrunnen til at vi ikke har en kråkebollenæring i Norge. Med droner kan to personer på land drifte fangsten, sier han.

Støvsuger kråkeboller

For å fange kråkebollene, bruker teamet en ROV, eller en miniundervannsbåt, som fungerer som en støvsuger. Munnstykket går langs havbunnen, og suger til seg kråkebollene. Kråkebollene pumpes deretter opp til overflaten gjennom et rør, og havner i to kurver som er festet til dronen.

Når kurvene er fulle vil dronen fly til land hvor bunnen på kurvene åpnes, og kråkebollene slippes ut i et sjøvannskar på land. Batteriene på dronen byttes, og den flyr ut igjen med tommer kurver og nye batterier. Miniundervannsbåten venter på ny strømforsyning fra dronen for å fortsette fangsten.

– Sånn fortsetter det hele dagen. Når fangstdagen er over, vil dronen løfte hele miniundervannsbåten opp fra havet og fly den trygt inn på land, forteller Henriksen.

Han ser for seg at dronen skal gjennomføre opptil ti turer per dag, med en fangst på opptil tredve kilo per flyvning. Han forteller at salget foreløpig vil foregå utenfor Norges grenser.

– Vi starter salget på markeder som allerede er etablerte. Da må vi tenke internasjonalt, sier han.

Henriksen ønsker å bygge opp et marked i Norge på sikt. Han forteller at det foreløpig er lite kunnskap om kråkebolla – til tross for at Norge har en av verdens beste forekomster av kråkeboller.

Fra tareskog til ørkenlandskap

At kråkebolla finner veien til middagstallerkenen kan også hjelpe på tilstanden i havet. Henriksen forklarer at for mange kråkeboller på havbunnen fører til økologiske problemer. Mye av grunnen er at kråkebollen beiter ned tareskogen.

– Når kråkebolla beiter, etterlater den seg et slags ørkenlandskap uten næring. Tareskogen er like viktig for livet i havet som skogen er viktig for dyr på land. Konsekvensen er at blant annet fjordtorsk er rød-listet flere steder, sier han.

Ødeleggelsene på havbunnen har gått så langt at noen har forsøkt å ta livet av kråkebollene.

– Det har blitt gjort forskningsforsøk på å ta livet av kråkebollene, ved å kalke fjordene. Kalken kunne gå direkte på kråkebollene, uten å skade området og artene rundt. De gjorde et forsøk på et mindre område, og tareskogen begynte straks å vokse til igjen, sier han.

Du kan lese mer om kråkebollekalkingen i denne saken i avisa Nordlys.

En overflod av kråkeboller viser seg flere steder, og Henriksen ønsker å spre fangsten rundt i fjordene i Nord-Norge.

– Det skaper arbeidsplasser, og balanserer bestanden slik at tareskogen kan opprettholdes, sier han.

Kråkeboller som vaskehjelp

Henriksen sier videre at kråkeboller også har stort potensial innenfor oppdrettsnæringen.

– Det nye nå er at en går over til multitrofiske oppdrettsanlegg, sier han.

Med det menes oppdrettsanlegg der forskjellige arter på ulike nivåer i næringskjeden lever sammen. Ettersom kråkebolla er åtseleter, kan den plasseres både utenpå og oppi merdene, for å rense nett og havbunn for tilgroing, død fisk og annet bunnfall.

– I dag bruker oppdrettsnæringen rundt en milliard kroner på å rense merdene. De må heise dem opp med kran og spyle av skitten, eller senke ned en ROV som kan rense dem mens de ligger i havet.

Henriksen sier at kråkebollenes rensing bidrar til å balansere biologien og havmiljøet rundt oppdrettsanlegg, noe som igjen kan redusere konflikten med lokale fiskere og gi et bedre renommé til oppdrettsnæringen.

– Dette er et steg over i det grønne skiftet, avslutter han.