Sjøpølsa er kanskje ukjent for mange her i Norge, men vi har massevis av den. Den er utbredt langs hele kystlinja, og blir sett på som en lite utnyttet ressurs, på lik linje med kråkeboller og taskekrabber.

En rekke firmaer forsøker å kartlegge hvordan en kan drive oppdrett og salg av de norske sjøpølsene.

«Havets ginseng»

Selv om sjøpølsa ikke finnes i lompe og brød her til lands, er det en velkjent delikatesse i det asiatiske kjøkkenet. Margareth Kjerstad, forskningsleder i Møreforsking, forteller at den har blitt ansett som et tradisjonelt helsekostprodukt i Asia i flere hundre år.

– Sjøpølsa blir ofte kalt havets ginseng. Den blir høyt verdsatt på grunn av sine helsemessige egenskaper, sier hun.

Blant næringskomponentene i sjøpølser finnes vitaminer, mineraler og aminosyrer. De inneholder også en del kalsium, noe som er en mangelvare i det asiatiske kostholdet. I Norge dekker vi gjerne behovet ved å spise meieriprodukter.

– Et av de mest kostbare sjømatproduktene

Planen er dermed at den norske sjøpølsa etter hvert skal få innpass på det asiatiske markedet. Etter markedsvurderinger og oversendelser av smaksprøver til Kina, er beskjeden klar: Den norske arten rødpølse er ettertraktet. Den er stor, og den klare rødfargen gjør den ekstra innbydende. De store taggene er også ansett som et pluss.

Kjerstad forteller at sjøpølsa har liten egensmak, men at den smaker et hint av hav, og kan sammenliknes med en nøytral versjon av østers. Konsistensen er seig og litt hard, og kan sammenliknes med kjøttet til en blekksprut. Ulike tilberedningsmetoder påvirker spisekvaliteten.

Ettersom sjøpølsa er en delikatesse i de asiatiske landene, er det visstnok penger å hente.

– Sjøpølse er i dag et av de mest kostbare produktene på sjømatmarkedet, sier Kjerstad.

Hun forteller at økt etterspørsel, høyere priser og redusert tilgang til sjøpølser i det internasjonale markedet har ført til økt interesse for en introduksjon av nye sjøpølsearter. Hittil er det rundt 70 arter på markedet.

Les også:

Forskere finner mystisk fisk i havdypet

Kan få til oppdrett

Kjerstad forteller at en har lykkes med å få sjøpølse til å gyte i fangenskap. Målet for det videre arbeidet er å studere utviklingen fra befruktning til videre tilvekst.

Hun forteller at forskningsinnsatsen må rettes mot yngelproduksjonen dersom en skal få til oppdrett. Videre må en få tilgang på stamdyr som legger egg som passer til avl, og mer kunnskap om oppdrettsmiljøet i de ulike fasene. Først da vil en være rustet til å se om produksjon av rødpølse kan bli en ny sjømatnæring.

– Kunnskapen om rødpølse er fortsatt mangelfull, sier Kjerstad.

Fangsten er hovedutfordringen

Frank Jakobsen jobber som fagsjef for industri og foredling ved Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Han forteller at det har vært igangsatt prosjekter tidligere for å finne ut av de lite utnyttede ressurs-artenes potensiale.

– Vi har ikke fangstredskap for å høste sjøpølser, sier han.

Tilgangen hittil har som regel kommet fra fra reketråler, der sjøpølsa blir en bifangst.

Videre har de forsøkt å fiske dem opp med krepsetrålere. Skal man ta i bruk trålerne, må man ha tillatelser. Det har fiskerne foreløpig ikke fått fra Fiskeridirektoratet, og ettersom det er skadelig for havbunnen, er det nok ingen tillatelser i siktet.

Også en miniundervannsbåt som skulle plukke sjøpølsene opp har blitt testet, men uten hell. Selve fangsten viser seg dermed å være en av hovedutfordringene.

Stort potensial

– Vi har jo sett at det er et marked for sjøpølse, så det har helt klart potensial. Men det er fortsatt utfordringer før vi kan høste, sier Jakobsen.

Han tror at vi kunne løst de fleste utfordringene vi står overfor, dersom det hadde blitt bevilget midler til videre forskning.

Ved siden av fangsten, må vi også utvikle teknologi for å kunne oppbevare sjøpølsene.

– Vi trenger å stabilisere den, slik at den tåler å eksporteres. Det kan være mulig å fryse den, for så å tine den i Kina. Det har også blitt gjort forsøk på å stabilisere sjøpølsa i en saltlake. Da oppførte den seg korrekt da man tinte den igjen. Det er viktig at den behandles helt riktig, og her har vi ikke nok kunnskap enda, sier Jakobsen.

Sjøpølsa finnes verden over, og en rekke land driver allerede sjøpølseeksport til Kina. Så hvorfor klarer vi det ikke i Norge? Jakobsen forteller at det er mulig å dykke etter sjøpølser i en rekke land, og at innhøstingen dermed ikke er like utfordrende. Her til lands ligger sjøpølsa gjerne på 200 meters dyp.

Selv om arten finnes over store deler av verden, mener Jakobsen at den norske rødpølsa kan hevde seg. Han trekker frem egenskapene som størrelsen, fargene og piggene.

Gledelig dersom en oppdrett kommer i boks

Videre sier han at det er et stort ønske om å utnytte artene vi har langs norskekysten.

– Der er det stor politisk enighet. Vi bør høste opp ressursene vi har, og det på en bærekraftig måte. Men det er en del ting som må plass før vi kan benytte oss av norskekystens potensiale.

Jakobsen forteller at det er gledelig dersom en oppdrett kommer i boks.

– Får man til det, er jo det en fantastisk mulighet. Men da står vi fortsatt overfor biologiske og teknologisk utfordringer, både med tanke på gyteprosessen og yngelen.

Han kan fortelle at det allerede finnes oppdrettsanlegg i Kina, og der går det så det suser.

– Vi må sette inn nødvendige ressurser for at vi skal få til noe liknende her, sier Jakobsen.