Livet i havet fikk en kraftig smell da menneskene for alvor begynte å jakte hval, fiske med svære båter, fange, forurense, og bygge ut kystlandskap.

Det står ikke helt bra til. Livet i havet er kraftig redusert fra et uforstyrret nivå, ifølge en tidligere studie i tidsskriftet Nature.

Antall marine dyr, fisker, amfibier og fugler, har blitt halvert mellom 1970 og 2012, står det i Living Blue Planet-rapporten fra 2015.

Videre, ifølge rapporten, er en av fire arter av haier og skater truet med utryddelse. Nesten en tredjedel av verdens fiskebestander er utsatt for overfiske.

Men noe av presset har avtatt litt de siste årene, viser forskere bak en ny internasjonal studie som også er publisert i tidsskriftet Nature. Forskerne tror vi kan gjenoppbygge bestander med 50 til 90 prosent innen få tiår, om vi forsøker.

- Vi er på et punkt der vi kan velge mellom å gi fra oss et robust og livskraftig hav eller et irreversibelt forstyrret hav, sier en av forskerne bak studien, havforsker Carlos Duarte i en pressemelding.

Han er professor ved King Abdullah University of Science and Technology i Saudi Arabia.

- Det å mislykkes med denne utfordringen, og på den måten fordømme våre barnebarn til et ødelagt hav som ikke kan støtte levebrød av høy kvalitet - det er ikke et alternativ, sier Duarte.

Færre arter er utryddelsestruet

I studien trekker forskerne fram flere eksempler på at det nytter å gjøre en innsats.

CITES, konvensjonen for handel med ville dyr fra 1975 har vært viktig for å beskytte livet i havet, skriver forskerne.

Det har også hval-moratoriumet, stansen i hvalfangst fra 1986.

Det er færre arter i havet som er truet i dag enn for 20 år siden. I år 2000 var 18 prosent truet med global utryddelse, i dag er tallet 11,4 prosent, i henhold til den internasjonale rødlista.

Noe av årsaken er at flere arter er kartlagt, men det stemmer at mange også har forbedret sin status, skriver forskerne.

Stor vekst i beskyttede områder

For omtrent 40 år siden ble det satt inn tiltak i USA og Europa for å redusere kloakkutslipp og overgjødsling langs kysten. Det ser vi fruktene av i dag ifølge forskerne.

Det er blitt slutt på forurensning på grunn av bly i bensin. Og det ble forbud mot å male skip med TBT som gjorde at hun-skjell og snegler utviklet mannlige kjønnsorganer. Oljesøl har blitt sjeldnere.

• Les også denne saken fra NIVA: Purpursneglehunnen utvikler ikke lenger penis

Det er også flere og flere land som har sett viktigheten av å beskytte biologisk mangfold og sårbare områder som gyteplasser for fisk.

I år 2000 var 0,9 prosent av havet beskyttet. I dag utgjør maritime verneområder 7,4 prosent, og øker, ifølge den nye studien. Det betyr likevel ikke at områdene er helt vernet. I 94 prosent av dem tillates fiske, og mange blir ikke fulgt godt nok opp.

Forskerne skriver at veksten i beskyttede områder er på god vei mot å møte de ambisiøse målene om 10 prosent ved utgangen av 2020, 30 prosent i 2037 og 50 prosent innen 2044.

Du kan se veksten i vernede områder på animasjonen under.

Knølhvalen og sjøelefanten klarte seg i siste liten

Omtrent halvparten av godt kartlagte populasjoner har økt betydelig de siste par tiårene. 40 prosent er på samme nivå og 13 prosent har hatt en nedgang, ifølge studien.

Et slående eksempel på en art som har kommet sterkt tilbake er knølhvalen. Det var bare et par hundre individer igjen av det mektige dyret i 1968. Nå er de over 40 000.

En art som har reist seg fra nærmest total utryddelse er den nordlige sjøelefanten. De var antatt utslettet i 1884 til en gruppe på åtte stykker ble oppdaget på den meksikanske øya Guadalupe.

Det gikk som det måtte. Ekspedisjonslederen drepte syv og skrev at «noen ble sikret», altså en, ifølge boka The war against seals.

Rundt 20 kjønnsmodne sjøelefanter overlevde likevel. I dag er de rundt 200 000.

Sjøoteren er et eksempel på en såkalt nøkkelart. Det betyr at om den forsvinner så kan det gi endringer i hele det lokale økosystemet. Oteren spiser blant annet kråkeboller og holder dem i sjakk. Uten sjøotere så spiser kråkebollene noen steder opp tareskogen og tilbakelegger en gold havbunn.

De livlige oterne ble jaktet for pelsen sin til det kun var et par tusen individer igjen. Nå er det rundt 100 000 av dem, ifølge Wikipedia.

Nesten alle havskilpadder er truet. Men de fleste populasjoner har nå en økende trend, skriver forskerne.

Ni faktorer

Forskerne mener at for å sikre et sunt og bærekraftig hav fremover så må vi ta vare på de viktige biologiske områdene i havet, restaurere ødelagt natur i havet, og hindre irreversible vippepunkter.

De trekker frem ni faktorer som er spesielt viktige for et sunt hav:

Saltmyrer, mangrover, sjøgress-enger, korallrev, tareskog, østersrev, fiskerier, megafauna og dyphavet.

Løsningene lister de også opp. Det er ifølge forskerne å beskytte arter, klok høsting av ressursene, beskytte leveområder, restaurere habitater, redusere forurensning og begrense klimaendringer. Så skriver de at plast-problemet må løses.

Det kan vi få til, mener forskerne. Fisket har allerede blitt mer bærekraftig i mange regioner, selv om det fortsatt er store problemer med uregulert fiske, og overfiske.

Restaurerer ødelagte områder

Mangrover er svært biologisk rike områder. De består av salttolerante trær som har tilpasset seg tidevannet. Røttene deres lager massevis av gjemmesteder for unge fisker og andre dyr. Og de beskytter mot uvær. Store områder har blitt ødelagt.

Konverteringen av mangrover til annen bruk har nå sakket ned til 0,11 prosent i året.

Colombia, Costa Rica og Panama har stabile områder, og mangrover øker i omfang i Kina, Persiabukta og Rødehavet, ifølge forskerne.

Flere restaureringsprosjekter viser at det er mulig å gjenskape naturtypen, også i urbane områder. Det er gjort med hell i Brisbane, Australia og Shenzen i Kina.

I New York og San Francisco er det påbegynt restaurering av saltmyrer. Også i Europa har det vært gjennomført flere prosjekter. Det er blant annet viktig for fuglelivet.

Japan har gått inn for å restaurere tareskog og i 2010 var det 250 grupper rundt om i landet som drev med det.

Forsøk på å restaurere økosystemer med sjøgrass, østersrev og korallrev er også økende globalt skriver forskerne. Det kan du se på animasjonen under.

Mye kan gjenreises på 30 år

I studien har forskerne sett på data fra tidligere bestandsøkninger.

De kom fram til at havet kan gjenoppbygges i «betydelig grad», altså at mange populasjoner kan øke til 50 til 90 prosent av sitt «utforstyrrede nivå» innen 2050.

Overutnyttende fiskebestander trenger mellom 3 og 30 år på å komme seg igjen. Det skjedde for eksempel i løpet av verdenskrigene.

Reetablering av østers-rev kan og tareskog kan ta under 10 år. Det tar ett til flere tiår å få tilbake sjøgress-enger. Mens det tar omtrent to tiår å restaurere saltmyer og mangrover.

Noen leveområder og arter trenger lenger tid, som koraller, store fisker og hvalarter.

- Å møte utfordringen ville være en historisk milepæl i menneskehetens søken etter å oppnå en globalt bærekraftig fremtid, skriver forskerne.

En slik innsats vil koste, men fordelene vil bli større, ifølge forskerne.

Bare det å gjenoppbygge fiskerier kan gi årlige inntekter på 53 milliarder dollar for den globale sjømatindustrien. Våtmarker vil beskytte mot stormflo. Mer tang og tareskog vil ta opp CO2. Reservater byr på naturopplevelser, og vi tar vare på det biologiske mangfoldet for fremtiden.

Parisavtalen

Trine Bekkby er marinbiolog og seniorforsker i Norsk institutt for vannforsking (NIVA). Hun har lest studien og har sansen for optimismen i artikkelen og det at forskerne viser at det er mulig å gjøre noe.

- De har blant annet sett på bestander som vi har klart å få tilbake selv om de har vært svekket ganske kraftig. På bakgrunn av det så gjør de seg noen analyser og tanker om hvordan man kan klare å reparere for å få tilbake et sunt hav, sier Bekkby til forskning.no.

Forskerne skriver at mulighetsvinduet er nå, og Bekkby er enig. Det er koblet til klimaendringene. Forskerne skriver at de mest ambisiøse målene i Parisavtalen må oppfylles for å best mulig ta vare på havet. Det er blant annet fordi korallrev ikke ser ut til å ville tåle en temperaturøkning på over 2 grader. Andre økosystemer i havet vil også påvirkes.

- Vi tenker at to grader er vel ikke så mye. Men arter i havet merker det enormt, sier Trine Bekkby.

- Alle dør nødvendigvis ikke, men høyere temperatur blir en ulempe. Og hvis det er en ulempe for deg og en fordel for noen andre, så er det ikke du som vinner i det lange løpet.

Bekkby sier at naturen alltid har vært i forandring. Men nå skjer endringer så fort at artene ikke rekker å tilpasse seg. Marine systemer tåler en trøkk, sier hun. Men om det blir for mange press oppå hverandre så kan det skje såkalte regimeskifter som hun kaller en forvalters største skrekk.

- Det ser ut som det går bra lenge, men så blir det plutselig nok og hele systemet «flipper» til en helt ny tilstand. Da hjelper det ikke som du for eksempel minsker forurensningen noe, da må du gjøre dramatiske endringer for å ha sjans til å «flippe» systemet tilbake igjen. Mye i naturen er litt sånn. Den tåler mye, men bare inntil et visst punkt.

• Les også: Mer tørke kan føre til plutselige endringer i allerede tørre områder

Restaurerer vegetasjon i havet i Europa

Trine Bekkby deltar blant annet i et forskningsprosjekt, MERCES, som handler om marin økosystemrestaurering i Europa. I prosjektet restaurerer forskerne ødelagte og skadede naturtyper, slik som tareskog, ålegressenger og korallrev. Så forsøker de å finne den mest suksessfulle oppskriften for å klare å reparere dem.

I EU er det mye marin natur som har gått tapt.

- Det er for store endringer som har skjedd i verden til at vi bare kan si at vi fra nå av så skal vi være flinkere og ta vare på det vi har. Vi må faktisk også reparere mye av det som er ødelagt, sier Bekkby.

I EU-prosjektet har Bekkby erfart at det er vanskelig. Når for eksempel tareskogen skal gjenopprettes er det er mye å tenke på. Flere arter virker sammen for å gjøre et økosystem stabilt. Men forsøkene viser også at det er fint mulig å få til om man tenker helhetlig og langsiktig.

- Burde ha inkludert flere naturtyper

Eli Rinde er seniorforsker i marin biologi ved NIVA. Hun synes forskerne bak den nye studien kommer med viktige og positive budskap.

- Jeg synes de kommer med mange fine eksempler på at det virker å gjøre en innsats. Det tar litt tid før restriksjoner på fangst av for eksempel hvaler og skilpadder får effekt, men det går når man bestemmer seg for det, sier hun til forskning.no.

Rinde mener at forskerne også burde ha inkludert tang, tareskog og blåskjellbanker som viktige leveområder, og at de positive effektene av tareskog utenom at det kan gi bedre fiske, ikke kommer godt nok fram.

- Tang og tare er viktig for å bygge opp og ivareta artsmangfoldet, og for rekreasjon, kulturelle verdier og vannkvalitet.

Hun synes det er et skremmende tall at 94 prosent av de vernede havområdene tillater fiske, og tror at det trengs flere reelle verneområder.

- Det gjelder også i Norge. Vi har veldig få marine verneområder som utelukker fiskeri, sier Rinde.

Også forskerne bak den nye studien skriver at bedre forvaltning av de vernede områdene er et viktig middel.

– Vil det bli mer konkurranse om fisken når bestander av sjøfugler og rovfisk vokser?

- Forskerne mener vi får mer overskudd og mer produktive samfunn, sier Rinde.

- Må ta vare på det vi har i Norge

I et norsk perspektiv blir det viktigst å ta vare på den naturen vi har, mener Rinde.

Norge har ikke tapt like mye som andre land i Europa fordi vi har en lang kystlinje og er få folk, sier Trine Bekkby.

Men vi har mistet mye av tareskogene fordi kråkeboller har beitet den ned og tatt over. Mer næringssalter kombinert med høyere temperatur gjør også at trådalger brer om seg på Sørlandet og Vestlandet, noe som ødelegger naturtypene der og gir et fattigere dyreliv.

Mye av kysten, særlig i Sør-Norge er bygget ut, og kanskje må man tenke annerledes når vi bygger i kystsonen fremover, tror Rinde.

- Arealnøytral utvikling bør etterstrebes. Når man skal bygge ut så bør man bygge der dette allerede er gjort, slik at man ikke ødelegger nye områder.

- Men om man skal bygge ut så bør dette gjøres mer marin-vennlig, sier hun.

Det går an å forme strukturene i sjøen med hulrom og uregelmessigheter som gjør at alger og sjødyr kan feste seg der og at småfisk og annet kan finne skjul.

• Les også: Slik kan fjorden ved Oslos havnepromenade bli rikere og renere

Det sier også Bekkby. Om man først skal bygge ut så kan man gjøre det på en måte som bidrar til det biologiske mangfoldet og som samtidig skaper «liv og røre» i strandsonen til glede for folk.

Det er gjort forsøk i Oslo med å forbedre vannkvaliteten i havna ved å tilføre blåskjell. Men det var ingen hummere der til å rydde opp når blåskjellene falt ned. Og da ble det ikke helt vellykket.

- Dette er et godt eksempel på at man må tenke på hele økosystemet og hvordan ting virker sammen for at det skal gå, sier Bekkby.

- Jeg har tro på at man kan klare å få tilbake mye av den naturen vi har tapt, men da krever det en skikkelig innsats og en innsats som er global. Selv om mye også kan gjøres på lokalt og regionalt nivå, sier Trine Bekkby.

Referanse:

Carlos M. Duarte, m.fl: «Rebuilding marine life», Nature, 1. april 2020. Sammendrag.

Les også

Slik hadde verden sett ut om havene krympet