Her avdekkes landskapet under vann.
Her avdekkes landskapet under vann.

Slik hadde verden sett ut om havene krympet

Her får du blant annet se skjulte landområder der mennesker levde under den siste istiden. Da kunne man gå fra Danmark til Storbritannia.

Publisert

Hva ville skjedd om havet trakk seg tilbake?

En video-simulering avdekker hvordan verden ville sett ut med mindre vann. Videoen er opprinnelig laget av NASA i 2008, men tidligere NASA-ansatt, James O'Donoghue, har nå publisert den på nytt med et par utbedringer. Han jobber nå i den japanske romorganisasjonen JAXA.

Allerede i løpet av de første sekundene av videoen, har mye nytt land kommet opp for dagen.

- Jeg sakket ned starten av videoen fordi, overraskende nok, så er det mye undersjøisk landskap som umiddelbart kommer til syne de første titalls meterne, sier O'Donoghue til Business insider, som først skrev om videoen.

Noen av disse områdene har faktisk vært dekket av planter og gress en gang. Det har til og med vært neandertalere og moderne mennesker som har jaktet og bodd der.

Forlengelsen av kontinentene

Det vi ser i begynnelsen av videoen er den såkalte kontinentalsokkelen. Det er en forlengelse av kontinentene som ligger under vann. De dekker 8 prosent av jorden, og ligger fra 0 - 500 meter under havoverflaten.

Norges kontinentalsokkel hører vi ofte om. Her er det funnet mye olje, og det er rikelig med fisk. Hvert land har råderett over kontinentalsokkelen utenfor sin kyst. Ofte er disse grunne sjøområdene veldig produktive.

Utenfor Norge og Nordvest-Europa og nord for Canada og Russland, er kontinentalsokkelen veldig bred, står det i Store norske leksikon. Dette er geologisk gamle områder.

Sokkelen er smal utenfor unge fjellkjeder, som ved stillehavskysten av Amerika. Det kan man tydelig se på filmen.

Doggerland kommer til syne

Den siste istiden varte fra om lag 110 000 år siden til for 10 000 år siden. Da isbreene var på sitt største var havnivået 120 meter lavere enn i dag.

På den tiden fantes det et land som nå er sunket i Nordsjøen, Doggerland.

Det forbant Danmark med Storbritannia og var tørt for inntil 6000 år siden.

Det tenkte omfanget av Doggerland 10,000 f.Kr.
Det tenkte omfanget av Doggerland 10,000 f.Kr.

Doggerland var sannsynligvis et fruktbart slettelandskap med elver og innsjøer. I 2009 ble det meldt om funnet av en neandertaler-skalle i Nordsjøen. Skallebiten er minst 40 000 år gammel og hadde blitt med i trålfangst.

Trålere har også fått med seg 11 000 år gamle knokler etter et menneske og et kvegdyr fra det gamle Doggerland. Det er tidligere funnet mammut-bein der og prehistoriske våpen.

Det er sannsynligvis mange rester etter dyr og mennesker som ligger gjemt i det som nå er havbunnen i Nordsjøen.

På filmen ser man at sørvest-kysten av Norge skilles fra det tidligere landområdet av den dypere Norskerenna.

Beringia, broen fra Asia til Amerika

Filmen avdekker også landbroene om menneskene brukte som migrasjonsruter inn i nye verdensdeler.

Fra den asiatiske delen av Russland og over til Alaska fantes det et landskap som kalles Beringia. Det har fått navnet etter Beringstredet, som dekker det i dag.

Beringia, slik det kan ha sett ut for 21 000 år siden.
Beringia, slik det kan ha sett ut for 21 000 år siden.

Det amerikanske kontinentet ble befolket sent i historien. En av teoriene om hvordan Amerika ble befolket, går ut på at folk vandret inn i Beringia for 20 000-36 000 år siden. Deretter kom de seg videre inn i Nord-Amerika når isbreene begynte å smelte.

For 15 000 år siden var Beringia på sitt største. Da var det like stort som Frankrike, Tyskland, Polen og Italia til sammen.

Aboriginerne kom fra Sundaland til Sahul

I et annet hjørne av verden kommer de undersjøiske delene av det australske kontinentet og Sørøst-Asia til syne.

Under den siste istiden var nemlig øyene Sumatra og Borneo forbundet av et digert sammenhengende landområde. Det kalles for Sundaland.

Det strakk seg fra øyene og inn til fastlandet ved Malaysia og Vietnam.

Australia var også større i utstrekning, og strakk seg fra Ny-Guinea i nord til øya Tasmania i sør.

Forskere tror at forfedrene til aboriginerne kom seg til Australia for om lag 50 000 år siden. Da kom de fra Sundaland, og må ha øyhoppet inntil de ankom det nye kontinentet, Sahul.

Sunda og Sahul under istidene.
Sunda og Sahul under istidene.

Zealandia, det tapte kontinentet

Når havet tappes for 1000 meter med vann, avdekkes deler av Zealandia. Det ligger under det som i dag er New Zealand, øst for Australia.

I 2017 foreslo forskere i tidsskriftet GSA Today at Zealandia kan regnes som et eget kontinent.

Det løsrev seg fra Australia for mellom 60 og 85 millioner år siden og sank i havet. I dag er det bare det vi kan kalle for høye fjell som stikker opp: New Zealand, Ny-Caledonia og noen øyer. 93 prosent ligger under vann.

Her ser vi østsiden av Australia til venstre, og New Zealand midt i bildet. Under vises topografien til det undersjøiske kontinentet Zealandia.
Her ser vi østsiden av Australia til venstre, og New Zealand midt i bildet. Under vises topografien til det undersjøiske kontinentet Zealandia.

De undersjøiske fjellkjedene

Tappes havet for enda mer vann, slik at havnivået synker med 3000 meter, så kommer de svære undersjøiske fjellkjedene til syne. Da er det nesten ikke noe mer vann igjen utenfor Norge.

Den midtatlantiske ryggen strekker seg helt fra nord til sør og gjennom hele Atlanterhavet. Det er den lengste undersjøiske fjellkjeden på jorden, cirka 40 000 kilometer. Lenger enn Andesfjellene i Sør-Amerika som er 7000 kilometer.

De vulkanske fjellene er dannet der jordas tektoniske plater dras fra hverandre. Vulkaner langs ryggen har skapt Island og andre øyer.

Halvparten av midthavsryggene er kartlagt i detalj, men mindre enn en prosent er studert med undervannsfartøy, skriver den amerikanske vitenskapelige etaten National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Det kan altså komme mange nye oppdagelser fra midthavsryggene i fremtiden.

De største fjellkjedene på jorda er under vann.
De største fjellkjedene på jorda er under vann.

Tomt

Når vi har kommet til 5000 meter, er det bare de store havdypene som er igjen å se, og ved 6000 meter, er det meste borte.

Men enda må det havet tappes med 5000 meter til før Marianegropa er tom, verdens dypeste havgrop.

- Jeg liker hvordan animasjonen viser at havbunnen er like variert og interessant i sin geologi som kontinentene, sier James O'Donoghue.