Etter kalking på grunt vann i Porsangerfjorden forsvant kråkebollene og algene kom tilbake. Det gjorde også torskeyngelen. (Foto: Hartvig Christie, NIVA)
Etter kalking på grunt vann i Porsangerfjorden forsvant kråkebollene og algene kom tilbake. Det gjorde også torskeyngelen. (Foto: Hartvig Christie, NIVA)

Kronikk: Når naturen går i vranglås

Norge kan bli bøtelagt av EU om vi ikke tar godt vare på økosystemene i havet. Det betyr kamp mot kråkebollene. 

Publisert

Implementering av vannforskriften i Norge (EUs Vanndirektiv) betyr at vi innfører krav om god økologisk tilstand i våre marine økosystemer. Alternativet er kostbare bøter og EUs kontrollerende myndigheter har ved flere anledninger vist at dette ikke bare er tomme trusler.

Dårlig økologisk tilstand skyldes stort sett menneskelig påvirkning. Å redusere den negative påvirkningen er imidlertid ikke alltid tilstrekkelig, fordi økosystemer som har skiftet tilstand kan gå i vranglås.

Der menneskeskapt påvirkning først har fått systemet til å skifte, hjelper det ikke å redusere påvirkningen tilbake til det den var før endringen skjedde. Den må reduseres mye mer før positiv økosystemendring, viser nyere forskning.

Et spesialnummer av verdens eldste vitenskapelige tidsskrift - Philosophical Transactions B (som har 350 årsjubileum i år), er i sin helhet viet dette vranglås-temaet.

Regimeskifter

Det vitenskapelige navnet på vranglås-fenomenet er økologiske regimeskifter. Regimeskiftene er kjent fra mange typer økosystemer; fra gressland og ferskvann til bunn og frie vannmasser i havet. Kysten er spesielt utsatt for regimeskifter på grunn av stor menneskelig aktivitet.

En av artiklene i Philosophical Transactions B, der Kjell Magnus Norderhaug er medforfatter, er en global studie som også inkluderer våre norske data. Den viser hvordan unormalt store mengder beitere spiser ned tareskogene til marin ørken i en skala som mangler sidestykke i norsk natur. Høyproduktiv tareskog som sørger for livet langs kysten erstattes av fattig, gold ørken, som bare domineres av beiteren selv, den grønne kråkebollen.

Problemet med beiting ute av kontroll øker over hele verden, og det fører til at kystøkosystemenes motstandskraft mot forstyrrelser forringes. Overfiske, overgjødsling og klimaendringer er blant de påvirkningsfaktorene som kan redusere tareskogenes evne til å motstå både beitere og konkurrenter.

Restaurering med kunstige rev

Spørsmålet mange forvaltere stiller seg er hva som kan gjøres for å restaurere økosystemer i vranglås. I de europeiske forskningssatsningene som Horizon 2020 er det økt fokus på økosystemrestaurering. Er det mulig å gi systemene en «dytt» for å få dem tilbake til god tilstand?

Noen pilotforsøk på slik restaurering som Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet (HI) har utført i Norge har vist svært lovende resultater. Forsøk med kunstige rev som NIVA har studert utenfor Hammerfest har vist hvordan kunstig etablering av leveområder (rev) kan vippe marine ørkener tilbake til frodig tareskog.

I et område som i over fire tiår var totalt nedbeitet av kråkeboller vokste det fram frodig tareskog - i alle fall en stakket stund. Årsaken var sannsynligvis at revene var levested for kråkebollens fiender, krabber og fisk. 

Kråkeboller beiter i tareskog. (Foto: Hartvig Christie, NIVA)
Kråkeboller beiter i tareskog. (Foto: Hartvig Christie, NIVA)

I et annet pilotforsøk i Porsangerfjorden har forskere ved HI og NIVA forvandlet et område på størrelse med 50 fotballbaner fra kråkebolleørken til frodig tareskog. Økosystemet er restartet ved å fjerne kråkebollene med bruk av lesket kalk. På under et år har rik tareskog etablert seg og foreløpig beholdt overtaket over kråkebollene. 

En uønsket delikatesse

Et virkelig spennende restaureringstiltak er høsting av kråkeboller som ressurs til matmarkeder i Asia og andre steder. Den grønne kråkebollen er en delikatesse med stort, men uutnyttet kommersielt potensiale i Norge.

Langs kysten av Maine i USA blomstret en lukrativ kråkebolleindustri opp på slutten av 1980-tallet. Ti år senere hadde man fisket ut ressursene, men fikk samtidig tilbake tareskogene.

Selv om modige gründere har forsøkt kråkebollehøsting også i Norge, har suksess i stor skala foreløpig uteblitt.

Vern og fristeder

Nasjonalparker og verneområder er et annet virkemiddel som kan beskytte nøkkelarter som kan holde beiterne i sjakk.

Kysttorsk er blant arter som mer eller mindre har forsvunnet fra deler av kysten, spesielt i Skagerrak og Ytre Oslofjord. Her har Havforskningsinstituttets undersøkelser vist at forekomstene av både torskeyngel og småtorsk i 2012-2014 har vært historisk lave.

Nasjonalparkene Hvaler, Færder, Jomfruland og Raet kan spille en positiv rolle som naturens fristeder.

Nasjonalparker og verneområder som Færder nasjonalpark kan være viktige fristeder for å øke marine bestander. (Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix)
Nasjonalparker og verneområder som Færder nasjonalpark kan være viktige fristeder for å øke marine bestander. (Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix)

Tenk om det kunne etableres fristeder i områder med kråkebollebeiting. De kunne bidratt til bedre økologisk balanse og gitt sterke og sunne økosystemer. Forskning viser at kysttorsk og andre rovdyr er viktig for å hindre oppblomstring av uønskede arter lengre ned i næringskjeden. Dette ville kunne gitt økosystemene større robusthet mot stress som beiting og overgjødsling. 

Aktiv forvaltning

En viktig lærdom vi allerede har, er at det viktigste tiltaket er å øke kystøkosystemenes motstandskraft mot forstyrrelser. Det er mye lettere å hindre økosystemene i å gå i vranglås enn å «dytte» dem tilbake til god tilstand når skaden først er skjedd.

Men når uhellet først er ute må vi ikke kvie oss for å drive proaktiv forvaltning for å få tilbake tapte økosystemtjenester - ikke bare for å unngå EU-sanksjoner, men først og fremst for å få tilbake de viktige funksjonene som kystøkosystemene har slik at disse kan levere oss livsviktige tjenester i overskuelig framtid.