Forskerne setter ut nybefruktede egg av rognkjeks i en spesiallaget rigg i utvalgte områder i sjøen. Eggene får stå og utvikle seg over en periode på tre-fire uker før de fraktes tilbake til laboratoriet for klekking og analyse.

Da undersøker forskerne om og hvor mye miljøgifter eggene har tatt opp i seg.

– Så langt har vi målt 114 forskjellige organiske miljøgifter i eggene, sier Bjørn Henrik Hansen, seniorforsker ved Sintef.

Gjennom biologiske analyser kan forskerne finne ut om miljøgiftene gir skader på embryoene.

Dette er ikke gjort tidligere på fiskeegg.

Sensitive småtroll

I de tidlige utviklingsstadiene er fiskeegg sensitive overfor organiske miljøgifter, som polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB), bromerte flammehemmere (PBDE) og tilsetningsstoffer i plast.

Det er vanskelig å finne ut om disse miljøgiftene faktisk skader fiskeegg og fiskelarver ute i havet. Eggene flyter rundt i vannet og er ikke enkle å studere.

Med den nye metoden kan forskerne både få oversikt over hvilke miljøgifter som finnes i et bestemt område og se om nivåene er skadelige for fiskeegg- og larver.

Forskerne er særlig opptatt av torsk og hyse.

Trikset er å bruke fettrike egg

– Vi kom på ideen om å bruke rognkjeksegg til dette formålet da vi undersøkte effekten av produsert vann på fiskeegg i laboratoriet, forteller Hansen.

Produsert vann er det vannet som kommer fra oljeutvinning.

Rognkjeksegg har mye fett og utvikler seg sakte. De fanger opp miljøgifter som er nesten umulige å spore i vannprøver.

Rognkjeksens egg er allerede stor butikk i Norge - bare slått av laksen. Derfor er rognkjeksegg tilgjengelige for bruk i overvåkning gjennom nesten hele året.

Fant deformerte fiskelarver

Forskerne har allerede metoder for å finne feilutvikling i fiskeembryoet. Disse kan enkelt kombineres med analyser av miljøgifter i eggene.

– Vi så klare forskjeller i nivåene av en rekke miljøgifter da vi sammenlignet egg satt ut ved hurtigbåtkaia ved Brattøra, ved Nyhavna, ved Munkholmen og i et akvakulturanlegg ved kysten. Undersøkelser i laboratoriet etterpå viser skadede egg og klekkede larver med deformasjoner.

Forskerne har også fått bekreftet at eggene tåler godt å ligge i det de kaller «kuvøseriggen». Der ligger de for klekking.

Kan se endringer i miljøet

Forskerne vil også bruke den nye metoden til å undersøke et område over tid. Er det forbedring eller forverring i miljøet? Gir nivåene av miljøgifter grunn til bekymring?

Nå vil Sintef-forskerne bruke metoden på flere områder, som utslipp av vann fra oljeutvinning, akvakultur, gruveavrenning og utslipp fra renseanlegg og industri på land.

– Sintef vil rett og slett foreslå at denne metoden blir med i nasjonale miljøovervåkningsprogrammer i fremtiden. Den vil også være relevant ved oljeutslipp etter båthavarier som for eksempel Helge Ingstad. Vi har presentert metodikken både for Miljødirektoratet og Kystverket, som viste interesse for metoden og funnene vi har gjort, sier Bjørn Henrik Hansen.

Resultatene av forskningsprosjektet og metoden er under publisering.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Tåler boligene våre mer ekstrem nedbør?

• 

  Mye gammel mur kan blir brukt på nytt i verne­verdig bygg

• 

  Mange tannleger sliter med å motivere unge til puss og tannstell

• 

  Jo, elektriske anleggsmaskiner kan også tas i bruk i Nord-Norge

• 

  Slik kan lavinntektsfamilier hjelpes inn på boligmarkedet

• 

  En solstorm kan gjøre mobilen nytteløs

Les flere saker fra Sintef her.