Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

– Færre enn ett egg per million blir til fisk som får gyte selv en gang, sier forsker Bjarte Bogstad.
– Færre enn ett egg per million blir til fisk som får gyte selv en gang, sier forsker Bjarte Bogstad.

Skrei på vei til Norskekysten

Akkurat nå vandrer millioner av kjønnsmoden skrei fra Barentshavet til Norskekysten for å gyte. De er de ekstremt heldige vinnerne av livets lotteri.

Publisert

– Så langt er det meste av skreien levert i Finnmark og Troms, men fangstene øker også i Vesterålen, forteller havforsker Bjarte Bogstad.

Havforskerne regner med at totalmengden av skrei i år vil være noe mindre enn i 2019, men fremdeles høy historisk sett.

Det internasjonale havforskingsrådet ICES tilrår at torskekvoten i Barentshavet for 2020 blir redusert med 35 000 tonn i forhold til kvoten i 2019.

ICES tilrår at det blir tatt 689 672 tonn nordaustarktisk torsk i 2020, ifølge kvoterådene på nettsidene til Havforskningsinstituttet.

Befruktningen skjer i fart

Skreien gyter langs kysten mellom Finnmark og Vestlandet i mars-april.

Selve leiken er finstemt med faste regler for kurtisering og etterfølgende svømming buk-mot-buk i noen sekunder, mens fiskene slipper egg og melke.

– Hver hunnfisk kan gyte mellom en halv million og 15 millioner egg, avhengig av alder og størrelse, kan forskeren fortelle.

Utvikler seg raskt

Om befruktningen er vellykket, utvikler egget seg fra én til mange celler i løpet av timer. Etter hvert begynner celleklumpen å endre form, og i løpet av dager har den utviklet seg til å bli et embryo med øyne.

Etter hvert blir det tydelig at det er en liten fiskelarve inni egget.

Hvor lang tid prosessen tar, er avhengig av sjøtemperaturen. Når temperaturen er rundt 5 grader, tar det om lag 20 dager før larven er klar til klekking. Et enzym som svekker eggeskallet blir da skilt ut.

Utbredelse av skrei.
Utbredelse av skrei.

Svært få overlever

Den nyklekte larven må i løpet av få dager finne ut hvordan den skal fange mat, samtidig som den må unngå å bli spist av større fisk, krill eller maneter. Det er det få som greier.

– Færre enn ett egg per million blir til fisk som får gyte selv en gang, sier Bjarte Bogstad.

Skreiegget går raskt frå éi celle til embryo.
Skreiegget går raskt frå éi celle til embryo.

Fakta om nordøstarktisk torsk (skrei)

  • Latinsk navn: Gadus morhua
  • Andre norske navn: Skrei, jedd, jadd, bruning
  • Familie: Torskefamilien
  • Maks størrelse: 169 cm og 55 kg
  • Utbredelse: Barentshavet
  • Hovedgyteområde: Lofoten/Vesterålen
  • Gytetidspunkt: Mars–april
  • Føde: Fisk og krepsdyr

Les mer om skrei og andre fiskearter på temasidene til Havforskningsinstituttet.