- Nord-Norge og Barentsregionen kan i løpet av de kommende 20 årene utvikles til å bli en av Europas nye, store regioner for bærekraftig næringsvirksomhet, mener forskerne bak rapporten.

“Industriutvikling i Nord-Norge fram mot 2030” ble nylig presentert som en situasjons- og framtidsstudie for nordområdene. Her skisseres det en lys framtid for landsdelen.

- Vi har sett en slik utvikling før, for eksempel i Irland og Portugal. I Nord-Norge er grunnlaget for utviklingen like god: En region i et av verdens mest kapitalsterke land hvor det er bred, nasjonal politisk vilje til å satse.

- Nordområdene har internasjonal strategisk og politisk betydning og store naturressurser, fastslår studien som er utarbeidet av en rekke fagfolk i Sintef og Norut.

Virkelig vekstregion

Administrerende direktør Morten Smelror ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), mener rapporten er svært interessant:

- Men den viser også at Norge må legge større vekt på geologisk kartlegging, som et fundament for økt prospektering, næringsutvikling og råvaresikkerhet. Som studien også viser til er det nordlige Skandinavia et av verdens rikeste geologiske områder, sier Smelror.

Tradisjonelt har nærings- og befolkningsutviklingen i nord i betydelig grad handlet om fisk og turisme, offentlige tjenester og infrastruktur.

- Med petroleumsfunnene utenfor kysten har landsdelen fått en ny, og helt spesiell, mulighet. Sammen med vann- og vindkraft, og mineralressurser og malm, kan det danne basis for å omgjøre Nord-Norge til en virkelig vekstregion, mener forskerne bak rapporten.

Lite mineralleting

De slår fast at det først og fremst er industrimineraler og metaller, sammen med landsdelens petroleums- og energiressurser, som kan bli en ny bærebjelke i nordnorsk næringsliv.

Rapporten påpeker samtidig at prospekteringen i Norge er oppsiktsvekkende lav og viser til at Sverige og Finland har investert ti ganger mer enn Norge i leting etter mineraler de siste ti årene.

Morten Smelror viser til at regjeringen så sent som i vår varslet at de ønsker å igangsette geofysisk kartlegging fra fly og helikopter i Nord-Norge. Det skjedde gjennom meldingen “Nye byggesteiner i nord”, hvor et av målene nettopp var å utvikle den mineralbaserte næringsvirksomheten de neste 10-15 årene.

Flydata fra 60-tallet

- Samlet sett gir dette positive signaler. Gjennom nye, avanserte tolkingsmetoder får vi fram et mer pålitelig bilde av berggrunnens potensial for økonomiske mineralressurser, sier Smelror.

De siste regionale flymålingene i Finnmark ble gjort på 1960- og 1970-tallet.

Sintef og Norut-rapporten på sin side varsler at mineralressursene i nordområdene i særlig grad åpner for interessante muligheter for å utvikle industriklynger.

- Her kan det være integrerte råstoff-, energi- og produktstrømmer hvor det er mulig å oppnå maksimal energiutnyttelse og tilnærmet nullutslipp av klimagasser, heter det blant annet.

Samtidig fastslår forskerne at behovet for metaller og industrimineraler øker i takt med befolknings- og velstandsøkningen. Kina har innført restriksjoner på eksport av viktige metaller, mens Europa – som forbruker 20 prosent av verdensproduksjonen – kun står for tre prosent av denne produksjonen.

- Det åpner betydelige muligheter for Norge som sikker leverandør av etterspurte råstoffer, for eksempel jern og nikkel, fastslår Sintef og Norut.

Referanse:

Industriutvikling i Nord-Norge frem mot 2030, en situasjons- og fremtidsstudie utført av Sintef og Norut.