Forskerne ved NIVA mener bruk av forsøksdyr, som regnbueørret, kan reduseres med nye metoder for risikovurdering av kjemikalier. (Foto: Shutterstock)
I store deler av Europa får vi evaluert og risikovurdert kjemikaliene som omgir oss gjennom EUs system for lovgivning og godkjenning av kjemiske forbindelser (REACH).
Systemet har til hensikt å registrere, vurdere og regulere bruk av tusenvis av stoffer med bakgrunn i risiko for mennesker og miljø. For å gjennomføre disse risikoanalysene, brukes det mengder av forsøksdyr. Store mengder.
Dyre forsøksdyr
En EU-rapport fra 2001 viser at det vil gå med om lag 9 millioner forsøksdyr – inkludert virveldyr som fisk og pattedyr – for å teste 30 000 stoffer som skal inn i REACH-systemet.
– I tillegg til det store antallet individer som blir brukt, er dette også svært kostbart. Disse testene kan koste over en milliard euro, eller omtrent åtte milliarder norske kroner, sier stipendiat Maria Thérése Hultman ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Bruk av forsøksdyr er kostbart og kontroversielt, mener stipendiat Marie Thérése Hultman ved NIVA. (Foto: NIVA)
Instituttet startet i fjor høst et stort internasjonalt og tverrfaglig prosjekt for å finne ut hvordan bruken av forsøksdyr kan reduseres.
– REACH åpner for å se på alternativer til bruk av forsøksdyr, og fra myndighetenes side er det også et politisk ønske om dette, forteller prosjektleder Knut Erik Tollefsen.
Studerer celler
Hvordan kan så forskerne finne ut om et nytt kjemisk stoff er skadelig for mennesker og miljø, hvis de ikke kan teste det på noe levende?
Ifølge Tollefsen er det flere alternativer til bruk av omstridte og kostbare forsøksdyr. NIVA, som hovedsakelig forsker på fisk, tar i bruk en kombinasjon av databaserte modeller, med studier av celler som alternativ til studier av levende fisk.
– Vi ser allerede i dag at de metodene vi benytter, reduserer behovet for forsøksdyr fra mange titall til kun noen få individer, sier han.
Metodene må kvalitetssikres
Prosjektleder Knut Erik Tollefsen ved NIVA. (Foto: NIVA)
Forskergruppen benytter også såkalte cellelinjer, det vil si celler som vokser evig i laboratoriet, og som ikke krever bruk av forsøksdyr i det hele tatt.
– Selv om disse metodene har klare fordeler, mangler vi kunnskap om nytteverdien av de alternative metodene, sier Tollefsen.
Bruk av forsøksdyr er et svært ømtålig og debattert område. Tollefsen ser for seg både samfunnsmessig og etisk nytte av NIVAs forskning, men understreker at alle kjemiske forbindelser som brukes i vår komplekse hverdag, må testes og vurderes forsvarlig.
– Selv om vi ønsker å redusere antallet dyreforsøk, er det viktig at alternativene utredes godt, slik at helse og miljø ikke blir lidende, sier han.
Bakgrunn:
Annonse
De norske forskerne samarbeider med Tyskland, Storbritannia og Sveits i prosjektet, som vil bli avsluttet i 2014. Du kan lese mer om forskningen på NIVA/alterREACH.
