Prøvetakning av enkelt organer på sild er krevende da fisken er på liten. En del av fiskene hadde noe blødninger og væske i bukhulen. (Foto: Renate Johansen)
Fakta
Norsk vårgytende sild, ofte kalt NVG-sild, er en av verdens største sildestammer. Det er hovedsakelig denne sildestammen som gyter utenfor norskekysten hver vår.
Viral hemoragisk septikemi (VHS) er en alvorlig, smittsom virussykdom som rammer blant annet regnbueørret, men også andre fiskearter, både ville og i oppdrett.
VHS- viruset finnes i ulike varianter som grupperes i genotyper (Ia, Ib, Ic, Id, Ie, II, III, IVa, IVb). Ut fra genotypen kan man si en del om hvilke fiskearter som er regnet som mottagelig, men smitteforsøk er nødvendig for å avklare hvor dødelig ulike virustyper er for ulike fiskearter.
Sykdommen VHS ble sist påvist i Norge på regnbueørret i Storfjorden 2008. Det finnes ingen behandling, og utbrudd på oppdrettsfisk bekjempes med å slakte ut fisken.
Selv om resultatene ikke kan overføres direkte til naturen, tyder de på at viruset kan ha betydning for dødelighet hos norske sildebestander.
Smitteforsøket er det første med VHS-virus (Viral hemoragisk septikemi) som er utført på atlantisk sild. VHS-virus fins i ulike typer, såkalte genotyper.
Sild på cirka 3 gram ble badesmittet med to ulike VHS-virus; et av genotype III isolert fra sild i Danmark og et norsk isolat av genotype Ib fra sild i norske farvann. Genotype 1b viste seg å være dødelig for nær halvparten (47 prosent) av silda i smitteforsøket.
Smitteforsøk med viruset av genotype III viste derimot at bare 6 prosent av fisken døde. Det er altså store forskjeller mellom ulike VHS-virus.
− Vevsprøver bekrefter at silda døde av sykdommen VHS og dette åpner for mange nye spørsmål om hvordan VHS-virus påvirker norske sildebestander, sier forsker Renate Johansen ved Veterinærinstituttet.
VHS-virus er kjent for å kunne gi dødelighet hos mange ulike fiskearter i store deler av verden. Særlig hos regnbueørret i oppdrett kan viruset gi høy dødelighet, og i noen tilfeller er betydelig dødelighet også sett hos villfisk. Viruset er ikke farlig for mennesker.
Høy dødelighet, men utvikler immunitet
På stillehavssild, som er en annen art enn atlantisk sild, har man forsket lenger på betydningen av VHS-virus og smitteforsøk viser at viruset kan gi meget høy dødelighet.
I sildebestander som har vært utsatt for viruset tidligere, får man derimot lav dødelighet ved ny smitte. Det tyder på utvikling av immunitet i sildebestanden.
− I tidligere undersøkelser har det bare blitt funnet små mengder VHS-virus hos sild i Nordsjøen, og det var derfor overraskende da vi fant så store mengder av VHS-virus i norsk vårgytende sild i gytesesongen 2010, sier forsker Øivind Bergh ved Havforskningsinstituttet.
Nær halvparten av silda som ble undersøkt i 2010 hadde VHS-virus av typen genotype Ib.
Virus – en del av naturen
− Sild er meget vanskelig å holde i laboratoriefasiliteter og vi er glad for å ha fått gjennomført et vellykket smitteforsøk på sild, sier Bergh.
Han mener resultatene gir ny innsikt i hvordan virus kan være en viktig del av økosystemet.
− Vi vet at mange typer virus spiller en enormt viktig rolle for å regulere bestander av bakterier, alger og andre mikroorganismer i havet. Selv om vi også kjenner til mange virus og bakterier som kan drepe fisk har vi påfallende liten kunnskap om epidemiene i havet.
– Her har vi et virus som angriper fisk, og data som tyder på at det er naturlig utbredt i store, viktige bestander, sier Bergh.
− Selv om viruset kan gi dødelighet, er det viktig å spørre om hvordan andre faktorer som klimavariasjoner, mattilgang og bestandsstørrelse også kan påvirke både silda og utbredelsen av viruset. Samtidig er det viktig å huske at både sykdommen og viruset er en del av naturen, understreker han.
Annonse
Mulig smitte fra villfisk til oppdrett?
Tidligere smitteforsøk med både genotype Ib og III har vist liten mottagelighet på både laks og regnbueørret. Men i naturen kan man likevel oppleve dødelighet. VHS-virus av samme type som er påvist på den norske silda (genotype Ib) har også gitt dødelighet i svensk oppdrett av regnbueørret.
(Foto: Renate Johansen)
Et annet eksempel er utbruddene av VHS på regnbueørret i Storfjorden i 2007 som viste at marine VHS-virus av genotype III ikke er helt ufarlige for norsk oppdrettsfisk .
− Siden genotypen alene ikke kan gi et klart svar på hvor dødelig et VHS-virus er for ulike fiskearter, er det helt nødvendig å gjennomføre smitteforsøk, sier Johansen.
Hun understreker at overvåkningsprogrammer og sykdomskontroller så langt ikke har påvist VHS-virus av genotype Ib i norsk oppdrettsfisk, men sier vi likevel ikke kan utelukke at laks og regnbueørret er mottagelig.
Sykdommen VHS har ikke vært påvist i norsk oppdrett siden 2008, og Norge er igjen godkjent som VHS-fri sone selv om vi har VHS-virus i villfisk langs norskekysten.
Skal undersøke stort materiale
I Forskningsrådets prosjekt “VHSV-Wild-Farmed” jobber man nå med å opparbeide materiale frarundt 3000 fisk av over 40 ulike fiskearter som er fanget langs norskekysten fra 2009 til 2011. Dyrkning i cellekultur har bare gitt funn av VHS-virus på sild, men testing med mer følsomme molekylærbiologiske metoder (PCR) pågår.
– Vi forventer å finne mye mer av både VHS-virus og andre sykdomsframkallende virus i dette svært verdifulle materialet, sier Øivind Bergh.
Havforskningsinstituttet vil fortsette samarbeidet med Veterinærinstituttet for å avklare betydningen av marine VHS-virus for både villfisk og oppdrettsfisk.
Smitteforsøket ble finansiert av EU-prosjektet NADIR og ble utført ved Veterinærinstituttet i Århus i samarbeid med Veterinærinstituttet i Oslo og Havforskningsinstituttet i Bergen.
