Juletorsken skal bli bedre

En hvit og fin juletorsk på tallerkenen setter mange pris på. Automatisert behandling av fangsten om bord i fiskefartøyene, kan gi fisk av høyere kvalitet.

Publisert
En hvit fin middagstorsk på tallerkenen er noe mange liker. Med færre som jobber i fisket, må prosessene om bord på båtene automatiseres, om vi skal kunne opprettholde kvaliteten på fisken vi får servert. (Foto: Tine)
En hvit fin middagstorsk på tallerkenen er noe mange liker. Med færre som jobber i fisket, må prosessene om bord på båtene automatiseres, om vi skal kunne opprettholde kvaliteten på fisken vi får servert. (Foto: Tine)

BIA

Forskningsrådets program Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er et åpent program. Prosjektene er initiert av næringslivet og konkurrerer om støtte på grunnlag av bl.a. innovasjonsgrad og verdiskapingspotensial.

Hver eneste dag eksporterer Norge flere enn 30 millioner fiskemåltider ut i verden. Om lag halvparten av disse måltidene kommer fra villfisk.

Dersom fangstbehandlingen om bord i fiskefartøyene blir mer automatisert, vil det kunne gi oss produkter av høyere kvalitet. Det vil også kunne gi mer penger i kassa for fiskeflåten og fiskeindustrien.

De siste 20 årene er det blitt mer fisk i havet utenfor Norge. Samtidig er fiskeredskapene blitt langt mer effektive.

Samtidig har antall ansatte som jobber om bord på fiskebåtene blitt kraftig redusert. Det siste skyldes ikke minst at Norge er blitt et høykostland.

Mer fisk kan gi dårligere kvalitet

I høykostlandet Norge blir det for dyrt å ha tilstrekkelig med fiskere om bord i båtene, som behandler fisken varsomt nok til at det blir høy kvalitet. Vi må finne andre metoder, om vi fortsatt vil spise fiskefileter av høy kvalitet. (Foto: SINTEF Fiskeri og havbruk)
I høykostlandet Norge blir det for dyrt å ha tilstrekkelig med fiskere om bord i båtene, som behandler fisken varsomt nok til at det blir høy kvalitet. Vi må finne andre metoder, om vi fortsatt vil spise fiskefileter av høy kvalitet. (Foto: SINTEF Fiskeri og havbruk)

Denne utviklingen betyr noe for kvaliteten på fangsten.

Det er nemlig svært viktig å raskt tappe fisken for blod, såkalt bløgging. Venter du mer enn en halv time før du bløgger en fisk, blir kvaliteten på fiskekjøttet vesentlig dårligere.

– Kanskje burde det vært dobbelt så mange ansatte om bord på fiskebåtene for å ta hånd om de store mengdene med fisk som kommer inn. Men i stedet er det altså gått den andre veien, konstaterer forsker Leif Grimsmo.

Han og kollegene ved Sintef arbeider nå sammen med utstyrsleverandører og fiskefartøyer om utvikling av teknologi for å automatisere slaktingen av fisk om bord i fiskefartøyer.

Noen fartøyer har allerede fått til et kvalitetsløft på fisken, gjennom slik automatisering. Her sorteres fisken levende med en gang.

Den sorteres etter art og størrelse. Så pumpes fisken over på vannfylte buffertanker, før bedøving og slakting. Alt dette skjer altså om bord.

Automatisk bedøving og tapping av blod

Forskerne samarbeider med bedriften Seaside om å utvikle og teste ut løsninger for bedøving og bløgging av fisk på fiskefartøyene.

– Vi benytter oss av en elektrobedøver. Den gjør det langt enklere og tryggere for fiskerne å håndtere fisken. Dette har vist seg å være et svært godt redskap.

– Nå er prosjektet gått videre til også å utvikle og teste ut automatiske bløggemetoder. Dette er mer krevende, forteller Grimsmo.

Bedriften har tidligere utviklet et tilsvarende, patentert system for laksenæringen. Den første maskinen har vært i daglig drift siden april 2010 og er nå i ordinært salg. Fisken blir først bedøves og går deretter går igjennom en maskin som analyserer fisken, før den sendes til en bløggerobot.

Men ved automatisk bløgging om bord i en båt, får man inn flere ulike arter fisk samtidig med forskjellig form og størrelse.

En stor snurrevadfangst. (Foto: SINTEF Fiskeri og havbruk)
En stor snurrevadfangst. (Foto: SINTEF Fiskeri og havbruk)

Å gjenkjenne fisken er en utfordring

For forskerne er det en stor utfordring å utvikle matematiske utregningsformler for gjenkjenning av ulike fiskearter og størrelser, og samtidig gi denne informasjonen til en automatisk bløggeenhet, for slik å skape en helautomatisert løsning tilsvarende den som nå tilbys laksenæringen.

– Vi ser på løsninger med ulik automatiseringsgrad om bord i fartøyene. Disse må være tilpasset ulike kapasiteter og plassbegrensninger om bord. Vi håper at prosjektet skal finne gode løsninger på dette i løpet av 2014. Men dette er krevende, innrømmer forskeren.

Bedring for forbrukere og fiskere

En mer automatisert fangstbehandling betyr mye for dem som liker fine fiskefileter på middagstallerkenene. Foretrekker du bearbeidede fiskeprodukter, som fiskegrateng og fiskepinner, betyr kanskje ikke kvaliteten på fisken like mye.

En slik automatisering kan også bety mye for fiskeren om bord i fartøyet. Å bløgge levende fisk er krevende og kan være risikabelt.

–  I tillegg til at arbeidsplassen blir bedre, blir den også mer lønnsom. Med en automatisering blir det dessuten langt mindre svinn i produksjonen, sier Grimsmo.