Omfattende forskningsinnsats legges i å hindre utbrudd av sykdom hos oppdrettstorsk. Utvikling av effektive vaksiner innebærer langsiktig forskning og er avgjørende for å lykkes med torsk som oppdrettsart.

Effektive vaksiner er det viktigste tiltaket for å forebygge sykdom, hindre smittespredning og holde antibiotikaforbruket på et minimumsnivå.

Forbedrer vaksine mot vibriose

Klassisk vibriose har vært et problem fra man startet med oppdrett av torsk og forårsakes av flere varianter av vibriosebakterien Vibrio anguillarum.

Det meste av norsk oppdrettstorsk vaksineres i dag med vibriosevaksiner tilpasset torsk, og dette har medført at antall utbrudd er betydelig redusert.

Fiskeriforskning har i samarbeid med Norges fiskerihøgskole og vaksineprodusenten PHARMAQ undersøkt hvor tidlig torskeyngelen kan vaksineres for å oppnå best mulig beskyttelse, og hvor lenge beskyttelsen varer.

Dette arbeidet har resultert i at produsenten nå kan anbefale en forbedret vaksinestrategi.

Flere utbrudd

Likevel ble det i 2004/2005 rapportert flere utbrudd av klassisk vibriose på vaksinert torsk.

Det kan ha flere årsaker. Blant annet påvises det nå andre isolater av vibriosebakterien fra syk vaksinert fisk enn det som er inkludert i vaksinene.

- I samarbeid med PHARMAQ undersøker vi derfor om vibriosevaksinen kan forbedres ved også å inkludere de nye isolatene. Vi vurderer i tillegg om nye formuleringer kan gi langtidsbeskyttelse mot vibriose i sjø, sier forsker Vera Lund ved Fiskeriforskning.

Tre typer furunkulosebakterier

Sykdommen atypisk furunkulose ble for få år siden første gang påvist hos oppdrettstorsk i Norge. Senere er sykdommen rapportert i et økende antall anlegg langs kysten.

Det et til nå registrert tre ulike varianter av furunkulosebakterien atypisk Aeromonas salmonicida hos syk torsk, og én av variantene synes å dominere anleggene i Norge og på Island.

Eksperimentelle forsøk har vist at furunkulosevaksine som er utviklet for laks ikke gir tilfredsstillende beskyttelse for torsk mot den mest vanlige varianten.

- Kunnskap om likheter og forskjeller hos bakterievariantene er derfor viktig med tanke på utvikling av en vaksine mot atypisk furunkulose hos torsk, sier Lund.

Virussykdommer ennå ikke et problem

Aktuelle virussykdommer som infeksiøs pankreasnekrose (IPN) og viral nervenekrose (VNN) er etter det vi vet ennå ikke rapportert i torskeoppdrett i Norge.

IPN-virus er kun påvist hos voksen villtorsk uten sykdomstegn, men VNN-utbrudd er allerede rapportert hos torsk i Skottland, Canada og USA - og er et økende problem.

- Vi har derfor gjort en rekke smitteforsøk for å undersøke hvor stor risiko virus, som er funnet hos andre marine arter i Norge, kan utgjøre for oppdrettstorsk i forskjellige livsstadier, sier seniorforsker Ann-Inger Sommer ved Fiskeriforskning.

Generelt er den aller minste torskeyngelen mest utsatt for sykdomsutbrudd som skyldes virus.

Smitteforsøk med IPN-virus fra villtorsk og oppdrettskveite i Norge resulterte i sykdom og dødelighet hos små torskeyngel (0,3 gram), mens litt større yngel fikk en virusinfeksjon uten dødelighet.

Det samme IPN-viruset som i forsøk gir høy dødelighet hos laks etter smoltperioden, ga derimot ingen registrerbar dødelighet hos den minste torskeyngelen, og synes dermed å være et mindre farlig virus for torsk.

Det er også vist at et nodavirus, som har forårsaket VNN-utbrudd hos kveiteyngel i Norge, har gitt dødelighet hos torskeyngel når de ble eksperimentelt smittet.

Smittemodeller

Ved å undersøke torskens mottakelighet for virus og bakterier har man kunnet utvikle egnede smittemodeller for noen av de aktuelle sykdommene hos torsk.

Disse er nødvendige verktøy for å kunne studere effekter av blant annet forskjellige vaksiner.

Resultatene er i hovedsak framkommet i to samarbeidsprosjekter mellom førsteamanuesis Merete B. Schrøder ved Norges fiskerihøgskole og Fiskeriforskning.

Prosjektene er finansiert av Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og PHARMAQ AS.