Årsaken til dette er at kampen om føden har blitt tøffere. Jo flere makrell, jo mindre mat på hver enkelt. 

Dette viser en studie av over 25 000 makreller, som er utført av forskere ved Havforskningsinstituttet, i samarbeid med forskere på Island og Færøyene. Studien er basert på biologiske data fra temmelig nøyaktig 26 084 makrellindivider i alderen tre til åtte år. Fisken er samlet inn fra et norsk kommersielt snurpenotfiskeri i perioden 1984 til 2013.

Drastisk reduksjon

I studien er det funnet såkalte tetthetsavhengige effekter på makrellens vekst. Dette er økning i kroppslengde og vekt ved alder og kondisjon, det vil si vekt ved lengde, etter beitesesongen. Det betyr at den enkelte makrell betaler prisen når det totale omfanget av makrell øker.

– Det er helt normalt at vekst og kondisjon hos fisk kan endre seg litt med svingninger i bestandsstørrelsen, men for makrellen ser vi et sjeldent sterkt signal. Det har vært en drastisk reduksjon fra 2005 til 2013, hvor nivået er historisk lavt. Eksempelvis veide en gjennomsnittlig åtte år gammel makrell i 2013 like mye som en gjennomsnittlig fire år gammel makrell i 2005, forteller Aril Slotte, leder for forskningsgruppen Pelagisk fisk på Havforskningsinstituttet.

Pelagisk fisk jager fritt i havområdene, til forskjell fra sjødyr og fisk som lever nær kysten og på sjøbunnen. Mest kjent er sild, makrell, lodde og brisling.

Mindre suksess enn forgjengerne

Slotte påpeker at selve mekanismen bak nedgangen kan være todelt. For det første innebærer en økt tetthet av makrell i beiteområdene mindre mat til hvert enkelt individ. For det andre innebærer en økning i utbredelse om sommeren at makrellen nå bruker mer energi til vandring mellom gyteområder og beiteområder. For den enkelte makrellen innebærer dette at den er mindre suksessfull enn sine forgjengere.

Målsettingen for en makrell er som ellers i naturen, å spre sine gener videre i generasjoner. Når den vokser mye saktere og er tynnere enn normalt etter beitesesongen, så reduserer det sjansen for å få levedyktige avkom. Makrellens vekst og kondisjon påvirker både sannsynligheten for å overleve og hvor mye energi som årlig kan investeres i vandring til gytefelt og til produksjon av gyteprodukter.

Denne interne kampen om ressursene i bestanden har også ringvirkninger for fiskerne, siden makrellens størrelse er av betydning for prisen de får for kvoten.

Lange tidsserier er verdifulle

Havforskningsinstituttet sitter trolig på det største biologiske materialet av makrell i Europa og de som jobber der tar prøver i flere havområder og gjennom hele året.

Dette har gitt lange tidsserier som viser utviklingen for makrell, sild og andre viktige pelagiske arter. Prøvene fra det kommersielle snurpenotfiskeriet på makrell, tatt på høsten i det sørlige Norskehavet og nordlige Nordsjøen danner grunnlag for en slik tidsserie.

Disse fangstprøvene fra stimer på opp til flere hundre tonn vil trolig gi representative data for tilstanden i bestanden og årlig beitesuksess. – Dette er data som er helt avgjørende i denne typen studier, sier Slotte. Han understreker at bidraget fra næringen er svært verdifullt både for rådgivning og forskning.

Silda kommer makrellen i forkjøpet

Temperatur, som ofte er av betydning for vekst og kondisjon hos fisk, ser ikke ut til å ha hatt en betydningsfull innvirkning på nedgangen hos makrellen i dette tilfellet. Resultatene antyder imidlertid at størrelsen på sildebestanden kan spille en rolle.

– Silda og makrellen er ute etter de samme byttedyrene. Selv om de i svært liten grad overlapper direkte når de beiter i Norskehavet, så antar vi at de sammen kan redusere den årlige bestanden av byttedyr. Et annet poeng er at silda er i gang med beitinga i mai, mens hovedandelen av makrellen kommer inn i området en måned eller to seinere. I så måte kan en stor bestand av sild som er tidlig i matfatet, teoretisk sett redusere mattilgangen for makrellen, sier Slotte.

Referanse:

Olafsdottir, A. H.,mfl. Changes in weight-at-length and sizeat-age of mature Northeast Atlantic mackerel (Scomber scombrus) from 1984 to 2013: effects of mackerel stock size and herring (Clupea harengus) stock size. ICES Journal of Marine Science, 2015. doi:10.1093/icesjms/fsv142