Og ny forskning underbygger denne påstanden fra UiT forskeren.
Fôret med plast
Som et Lego-hus i plast bygges forskning kloss på kloss.
En av de nyeste klossene kommer fra USA, hvor en forskergruppe har fôret nesten 300 fisk med mikroplast.
Siden 2019 har en gruppe gulabbor (Perca flavescens) blitt oppfostret som forsøksfisk.
Gulabbor er en av de mest ettertraktede fiskeartene i området rundt De store sjøer i grenseområdene mellom USA og Canada.
Denne fisken er så ettertraktet at den har blitt oppdrettsfisk i delstatene rundt De store sjøene, ifølge forskerne.
Ett av disse oppdrettsanleggene er på University of Wisconsin-Milwaukee, som er der forskerne hentet fisken de skulle forske på.
Gulabborene ble fôret med mikroplast. Plasten var polyten med høy tetthet, en hardplast som kan brukes til mye og som ofte er funnet i fisk, ifølge forskerne.
Støter fra seg plasten
I ni uker ble abborene fôret med mikroplast som en del av kostholdet sitt. Hvert måltid skal ha inneholdt mellom 4,5 og 36 gram mikroplast per 100 gram fiskefôr.
– Det vi fant ut var at abborene ikke bare overlevde de ni ukene, de støtet også fra seg all mikroplasten de fikk i seg, sier professor Dong-Fang Deng ved University of Wisconsin-Milwaukee i en pressemelding.
Altså kan det være trygt å spise gulabbor, selv om de bor i vann der de kan få i seg mye mikroplast.
Men å bo i vannet som var fullt av mikroplast er ikke akkurat positivt for gulabboren selv.
Annonse
Lite næring i plast
– Kvaliteten på næringen fiskene fikk i seg var begrenset. Vi så lavere mengder proteiner og mineraler i fiskene som hadde spist mikroplast enn i kontrollgruppen, sier Deng.
Forskerne fant også høyere sukkernivåer og mer gallesyre i leveren til plast-fiskene, samtidig som man lavere fettnivåer og utvidede leverceller. Levercellene bidrar til forbrenning, å fjerne giftstoffer og tar opp næringsstoffer, ifølge Deng.
Langvarig utsettelse for mikroplast i så store doser som fiskene ble fôret med under eksperimentet vil ha negative helseffekter på fiskene, skriver forskeren i studiens konklusjon.
Gulabboren kan støte fra seg all mikroplasten den spiser, men det er ikke akkurat bra for den å leve omkring for mye mikroplast.(Foto: RLS Photo/Shutterstock/NTB)
Begrenset studie
Studien har bare handlet om én type fisk og én spesifikk type plastikk.
– Det er mulig at en annen type plastikk hadde slått ut annerledes. I tillegg er det over 300 forskjellige typer fisk under oppdrett i verden, sier Deng.
– Det kan ha mye å si om de for eksempel er kjøttetere, planteetere eller altetere, forklarer hun.
Planteetere har for eksempel mye lengre tarmer, som kan påvirke hvordan de tar opp plasten på andre måter enn vi så hos den kjøttetende abboren, ifølge Deng.
