Vi har en omfattende bruk av plast i verden fordi det er et lett materiale med stor styrke, høy bestandighet og mange anvendelser – og ikke minst fordi det er billig å produsere.

Likevel er det de samme egenskapene som gjør plast til et stort miljøproblem. Særlig mikroplast er det mange som bekymrer seg over.

– Fordi Norge er en stor fiskeri- og havbruksnasjon, er det naturlig å stille spørsmål ved om det er trygt å spise den sjømaten vi produserer, sier Ragnar Ludvig Olsen, professor ved Norges fiskerihøgskole ved UiT.

– Men faktisk så kan en plastflaske med vann, eller et glass vann fra springen, antakelig tilføre oss mer mikroplast enn vi får av å spise sjømat, forklarer han.

Trygt å spise

Olsen har sammen med kollega Edel Elvevoll og forskere i FNs ernærings- og landbruksorganisasjon (FAO) gjennomgått all nåværende forskning som fins om mikroplast i fisk og sjømat.

– Basert på dagens kunnskap om plast kan det konkluderes med at sjømat er trygt å spise, sier Olsen.

– Det er mye fokus på plast i havet nå, ettersom det er et stort problem for dyr og fugler som bor i og ved havet. Dette kan også påvirke folk til å spise mindre sjømat.

Derfor mener Ragnar Olsen at det er viktig å ha en tydelig stemme om at sjømat er trygt å spise ut i fra det vi vet i dag.

Myndighetene anbefaler to til tre porsjoner sjømat per uke fordi det forebygger hjertesykdommer, spesielt hvis det erstatter annen usunn mat.

– Vi bør følge disse rådene, mener Ragnar Olsen.

Plast binder miljøgifter til seg

Olsen forteller at også plast i naturen binder miljøgifter til seg, på samme måte som fett i naturen gjør.

PCB og dioksiner og andre kjemikalier binder seg til plast. Likevel mener professoren at vi får i oss så lite plast at det betyr ingenting i forhold til miljøgifter vi får i oss fra andre kilder.

Vi bør derfor fortsette med eller begynne å følge rådene om å spise fisk.

– Etter en liten stund i havet så gror det bakterier på plast, og da synker det til bunns, sier Olsen. Det blir på en måte som et belegg, likt det vi får på tennene, sier han.

Problemet blir litt «ute av syne, ute av sinn».

Mikroplast er overalt

Ragnar Olsen forklarer at mikroplast større enn 0,15 millimeter normalt ikke tas opp av tarmen, men ender som annet ufordøyelig materiale i avføringen.

Ekspertene er derfor først og fremst bekymret for mikroplast mindre 0,02 millimeter og nanoplast. Slike kan til en viss grad bli tatt opp av tarmen og transportert til ulike organer i en organisme.

– Det er to store utfordringer ved påvisning av små plastbiter, sier Olsen.

Den ene er at det ikke fins sikre metoder for påvisning av nanoplast og mikroplast mindre enn cirka 0,02 mm.

Den andre er at det nå fins mange små fragmenter av plast eller annet syntetisk materiale i lufta vi omgir oss med. Kilder til mikroplast i miljøet er blant annet slitasje av bildekk og syntetiske klesplagg.

– Vi kan til og med finne mikroplast i hybelkaninene i vårt eget hus, forteller han.

Fordøyelsen hjelper oss

– Det er gjennomført en rekke internasjonale undersøkelser om mikroplast i fisk og i de fleste studiene har fordøyelsessystemet – som normalt ikke spises – blitt undersøkt, forteller Olsen.

Han sier at forskerne oftest har funnet fra null til tre mikroplastbiter i mage-tarmsystemet hos fisken, og vanligvis er et stort flertall av de undersøkte fiskene fri for påviselig plast.

Inger Lise Bråte og medarbeidere fra Norsk institutt for vannforskning publiserte i 2016 en studie av plast i 300 torsk fanget langs norskekysten. Ni av torskene hadde små plastbiter i fordøyelsessystemet.

I all hovedsak var det torsk som var fisket i havneområdet i Bergen som inneholdt plast.

– Fisk fra andre deler av kysten som for eksempel Lofoten, Varangerfjorden og Oslofjorden, viste seg å være fri for plast, sier Olsen.

Han forteller at undersøkelser fra andre deler av verden har vist det samme. Fisk og skalldyr fra havområder med mye plastforurensning har et høyere innhold av mikroplast i mage-tarmsystemet enn dem fra mer rene områder.

– Det kan godt hende at flere fisk får i seg plast, men det meste går altså ut igjen via fordøyelsen. Så man kan si at fordøyelsen hjelper oss her, sier Olsen.

Det hjelper jo også oss mennesker.

– Vi får kanskje i oss noen mikroplastbiter, men det kommer ut igjen, forklarer Olsen.

Han forteller at det å spise ufordøyelige ting er noe vi alltid har gjort. Det er ikke noe nytt.

Spiser magene til skjell

– Skjell som for eksempel blåskjell og østers er man i utgangspunktet mer bekymret for når det gjelder å få i seg mikroplast, fordi mennesker vanligvis spiser hele fordøyelsessystemet til disse dyrene, sier Olsen.

Han viser til flere studier som har blitt gjennomført i land som Belgia, Nederland og Frankrike hvor det det spises mye skjell. Oftest har forskerne funnet mindre enn en plastpartikkel per gram spiselig skjell.

– FNs ernærings- og landbruksorganisasjon rapporterte i 2017 at en stor porsjon blåskjell kunne inneholde totalt 7 mikrogram plast. I rapporten ble det konkludert med at organiske miljøgifter og tilsetningsstoffer fra denne mengden mikroplast bare vil utgjøre 0,1 prosent av det vi ellers får i oss fra kosten daglig, forteller Olsen.

Inntak av skjell vil med andre ord bare bidra minimalt til mengden miljøgifter vi får i kosten.

Ragnar Olsen er opptatt av at vi må ta tak internasjonalt for å få orden på plastproblemet i havet, for det er virkelig et alvorlig miljøproblem – selv om det ser ut til at det ikke påvirker sjømaten vi spiser i særlig stor grad.

Referanser:

Esther Garrido Gamarro mfl.: Microplastics in Fish and Shellfish – A Threat to Seafood Safety? Journal of Aquatic Food Product Technology, 2020. https://doi.org/10.1080/10498850.2020.1739793

Inger Lise Bråte mfl.: Plastic ingestion by Atlantic cod (Gadus morhua) from the Norwegian coast. Science Direct, 2016. Sammendrag. Doi.org/10.1016/j.marpolbul.2016.08.034

Om størrelser på plast

Plast deles vanligvis inn i tre størrelser. Makroplast er større enn 0,5 cm, mens mikroplast klassifiseres som mindre enn 0,5 cm men større enn 0,0001 millimeter. Plastbiter mindre enn det igjen kalles nanoplast. Mikroplast og nanoplast i naturen kan også stamme fra nedbrytning av større plastmaterialer på grunn av sollys eller fysisk slitasje.

Helsedirektoratets kostråd om fisk

• Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.
• Rådet tilsvarer totalt 300-450 gram ren fisk i uken.
• Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild.
• Seks påleggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent en middagsporsjon.
• Velg gjerne fiskeprodukter merket med Nøkkelhullet.

Kilde: helsedirektoratet.no

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  – Trump fremmer anti-kvinnehelse, anti-migranter og anti-klimaendringspolitikk

• 

  – Russiske myndigheter utnytter vår felles krigshistorie og sympati

• 

  Hva skjer om du drikker for mye energidrikk?

• 

  Jordas fortid: Smeltende sjøis førte trolig til en betydelig avkjøling i Nord-Europa

• 

  Med dette superinstrumentet kan forskarane forstå større og meir komplekse molekyl

• 

  – Presidentvalget i USA kan bli avgjort i rettssalen

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.