Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Forsker Ana Silva leder et forskingsprosjekt som handler om at laksen skal unngå å bli kvernet i turbiner.(Foto: Line SH)
Nå vil forskerne hjelpe laksen forbi farlige turbiner og tilbake til havet
Laks som overvintrer i ferskvann, må komme seg levende forbi vannkraftverk og ut i havet så de kan få en ny gytesesong. Nå får de hjelp av forskere til å finne en trygg rute.
Laks eller sjøørret som har overvintret i ferskvann før den vandrer ut i sjøen igjen om våren, er ofte medtatt og skral.
Fisken, en såkalt vinterstøing, har ikke spist på lang tid. Kreftene ble brukt til gyting og å overleve en lang vinter.
– Vi vet lite om hva som påvirker hvor støingene velger å svømme i elva, men vi vet at denne perioden av laksens liv er veldig viktig, sier prosjektleder Ana Silva i forskningssenteret HydroCen.
Forskerne har allerede funnet en genial løsning for å lede laksesmolt forbi turbinene. Men en de store gjenværende utfordringene innen fiskevandring er å finne kostnadseffektive nedvandringsløsninger for vinterstøinger – særlig i elver med store vannkraftinstallasjoner.
– Det ultimate målet er å få laksen trygt forbi turbiner og demninger slik at de kan nå havet og overleve til en ny gytesesong, sier Silva.
– Vi vil legge til rette for at fisken skal finne veien forbi demninger og andre hindringer i elva, sier forsker Ana Silva.(Foto: Line SH)
Laks med erfaring
Vinterstøing er det man kaller fisk som har gytt i elva, men valgt å bli der over vinteren i stedet for å dra tilbake til det store matfatet i havet rett etter gyting. De er erfarne gytere som har overlevd både farene i havet og gytinga, så de er en viktig del av laksebestanden.
Forskerne vet ikke akkurat hvorfor noen laks velger å overvintre i elva, mens andre går ut med en gang.
Kanskje har de tatt seg så hardt ut under gyting at de må komme seg til hektene før de tar fatt på veien tilbake til havet?
– Hvis vi klarer å finne ut hvordan fisken svømmer i møte med ulike forhold i vannet, så kan vi også legge forholdene til rette for at den skal finne veien forbi demninger og andre hindringer i elva, sier Silva.
Hun jobber i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og er ekspert på hvordan fisk forholder seg til de hydrauliske forholdene i elva den lever i. Med seg på laget har hun et tverrfaglig team av forskere fra flere land og ulike fagfelt.
Skal gjøre eksperimenter med levende fisk i laboratoriet
Akkurat nå jobber forskerne med å forberede eksperimentene de skal gjøre i laboratoriene til Vattenfall i Sverige.
I forsøkskanalen «Laxeleratorn» skal de først måle fiskenes reaksjon på ulike vannhastigheter, endringer, variasjon og hastighet på strømningsforholdene.
– I de første eksperimentene skal vi prøve å forstå oppførselen til fisken i møte med ulike vannstrømmer og -hastigheter, sier Olivia Simmons, en av forskerne i prosjektet.
– Etter hvert er planen at vi også skal se på hvordan de oppfører seg i møte med ulike hindringer og konstruksjoner i vannet, sier hun.
Simmons har kommet til Norge og NINA fra Canada for å gjøre dette arbeidet for prosjektet Kelt2Sea i HydroCen, et forskningssenter for fornybar energi ved NTNU, der Sintef og NINA er partnere.
Videoen viser hvordan en laks svømmer rundt i flere dager for å finne veien ut av elva. (Illustrasjon Henrik Baktoft/DTU Aqua)
Vil utvikle en modell som kraftprodusenter kan bruke
Annonse
Målet er at resultatene skal kunne brukes av kraftprodusenter og myndigheter både i Norge og internasjonalt for å sikre at fisk kommer seg tilbake til havet etter gytingen.
– Vi skal blant annet lage et verktøy som kraftselskap og forvaltning kan bruke til å modellere fiskens svømmeoppførsel i elver, sier Simmons.
– I tillegg vil vi lage retningslinjer for å utvikle løsninger eller konstruksjoner som kan lede støingene på rett vei, sier prosjektleder Silva.
Tidligere forskning viser at desto lenger de svømmer rundt i elva eller vannmagasinene, jo mer energi bruker de.
For hver dag den blir hindret i å komme seg ut til havet, kan den miste så mye som fire til fem prosent av energilageret den har igjen. I tillegg kan problemet ofte være at støinger velger den farefulle ruta gjennom turbinene i stedet for å gå forbi kraftverksinntaket.
– Så hvis vi kan bidra til at de kommer seg raskere ut, vil det ha en stor betydning for laksens overlevelse, sier Silva.
Referanse:
Olivia Simmons: Predicting how the juvenile life-stages of anadromous Atlantic salmon Salmo salar influence their migration phenology and marine survival. Doktoravhandling ved Bournemouth University, 2022. Sammendrag.
