Til tross for stort samsvar mellom de offisielle kostholdsrådene i Norge og Frankrike er det noen sentrale forskjeller.

I Norge kobles fisk til et sunt kosthold. I Frankrike gjøres samme kobling til linser og bønner. (Illustrasjonsfoto: wavebreakmedia / Shutterstock / NTB scanpix)
Til tross for stort samsvar mellom de offisielle kostholdsrådene i Norge og Frankrike er det noen sentrale forskjeller. I Norge kobles fisk til et sunt kosthold. I Frankrike gjøres samme kobling til linser og bønner. (Illustrasjonsfoto: wavebreakmedia / Shutterstock / NTB scanpix)

Ny undersøkelse: Nordmenn var skeptiske til kjøttkopier

– De oppleves unaturlige og kunstige, bearbeidet i for stor grad og heller ikke spesielt sunne, forteller forsker.

Publisert

Unge og urbane spiser mer plantebasert enn resten av befolkningen.

Men hva med holdningene til folk flest?

Det har forskere ved Nofima undersøkt i en ny studie av nordmenn og franskmenn.

I undersøkelsen la de inn spørsmål som gjorde det mulig å velge ut deltakere som var opptatt av både helse og bærekraft.

– Vi gjennomførte fokusgrupper i både Norge og Frankrike fordi vi forventet å finne interessante forskjeller basert på matkultur og kjøttforbruksutviklingen. I Norge øker det stadig, mens forbruket går ned i Frankrike, sier Paula Varela.

Hun er seniorforsker ved Nofima og ansvarlig for forbrukerforskningen i prosjektet FoodProFuture.

Nordmenn og franskmenn har ulik oppfatning av sunn mat

Til tross for stort samsvar mellom de offisielle kostholdsrådene i Norge og Frankrike er det noen sentrale forskjeller.

I Norge kobles fisk til et sunt kosthold. I Frankrike gjøres samme kobling til linser og bønner.

– Planlegging og helse er viktig for begge nasjonaliteter. Men nordmenn planlegger innkjøpene med utgangspunkt i kjøttet eller fisken, franskmenn tar utgangspunkt i grønnsakene. I Norge er helse ensbetydende med å spise mye grønnsaker og fisk. Franskmenn er opptatt av selve næringsinnholdet, som at maten ikke skal være for fet, sier Varela.

Antje Gonera og Paula Varela forsker på hva som skal til for å få forbrukere til å spise mer plantebasert. (Foto: Joe Urrutia © Nofima)
Antje Gonera og Paula Varela forsker på hva som skal til for å få forbrukere til å spise mer plantebasert. (Foto: Joe Urrutia © Nofima)

Det forbrukerne virkelig mener

– Når vi bruker såkalte projektive teknikker i fokusgrupper, får vi mer kunnskap om hva forbrukerne virkelig mener, forteller Varela.

Projektive teknikker går ut på at deltakerne skal fortelle om hvordan de forestiller seg noe, fremfor å svare på spørsmål som gjelder dem selv. Det skjer gjerne i form av aktiviteter som gjør det lettere å være objektiv.

– Teknikkene er hentet fra psykologien, og de brukes i blant annet forbrukerstudier, forklarer seniorforsker Antje Gonera, som også deltar i prosjektet.

Forskerne brukte tre ulike teknikker. Først fikk hver deltaker i oppgave å fotografere fire av ukens middager. Det ble laget fotocollage, og deltakere fortalte individuelt om måltidene.

Dermed skulle deltakerne assosiere til produktbilder som ble gruppert etter valgfrie kriterier.

Den siste teknikken som ble brukt kalles tredjepersonassosiasjon. Deltakerne beskrev hvilke typer av vegetarprodukter de mener utvalgte stereotypiske kjendiser spiser og hvorfor.

– Slik valgte en deltaker å gruppere produktbildene, forklarer sensoriker Kristine Myhrer. Hun hadde ansvaret for fokusgruppene. (Foto: Nofima)
– Slik valgte en deltaker å gruppere produktbildene, forklarer sensoriker Kristine Myhrer. Hun hadde ansvaret for fokusgruppene. (Foto: Nofima)

Kjøttkopier frister få

– De fleste deltakerne i fokusgruppene, både i Norge og Frankrike, uttrykker skepsis til vegetarprodukter som forsøker å etterlikne kjøttprodukter. Det er tre hovedårsaker til skepsisen. De oppleves unaturlige og kunstige, bearbeidet i for stor grad og heller ikke spesielt sunne, forteller Varela.

Jeg ser ingen grunn til å prøve. Jeg syns det ser kunstig og ekkelt ut, jeg syns ikke det ser godt ut.

Du vet jo ikke hva det er i det produktet egentlig, jeg blir litt sånn ... hva er det for noe egentlig? Det kan være mye rart oppi der som jeg ikke har lyst på.

Deltakere fra studien

Flere fortalte også at hvis de skulle holde seg unna kjøtt, så spiste de fisk eller retter med vanlige grønnsaker og kanskje bønner eller linser.

Like fullt; mens franskmenn erstatter kjøtt med bønner og linser, spiser nordmenn disse som tillegg til kjøttet.

Kjøtterstatninger kan likevel endre spisemønstre fordi de kan brukes akkurat som kjøtt og ikke krever noen ny matlagingskunnskap.

Hva står i veien for vegetarbølgen?

Deltakernes kjennskap til typiske produkter i vegetariske kosthold var lav.

Produkter som hummus, bulgur og quinoa var ukjente for mange. Det var også mange som følte at de mangler kunnskap om å lage en middag uten fisk eller kjøtt og at det er mer tidkrevende.

Nordmenn er i tillegg svært tradisjonelle i matveien.

– For å få norske forbrukere til å spise mer plantebasert protein må produktene smake godt, ha god tekstur og oppleves som sunne. Selv om miljøbevisstheten øker, er det usikkert om dette alene kan føre til endring i kosthold, avslutter Gonera.

Funnene er ikke publisert enda, men ble nylig presentert ved Eurosense i Italia.

Referanse:

Varela, P. m.fl: The clash between naturalness and processed perception in plant based food. Presentasjon ved Eurosense i Verona, Italia. (2018)