I to nye studier har forskere ved Havforskningsinstituttet undersøkt en tidsserie med data på norsk vårgytende sild som går 80 år tilbake i tid. Målet var å finne ut hva som påvirker hvordan silden vokser.

– Vi oppdaget at det var en sammenheng mellom temperatur og vekst hos voksne sild. Når temperaturen i vannet er høyere, vokser silden mindre, sier forsker Fabian Zimmermann.

Før 1980-tallet så de også den samme trenden hos unge sild. Men etter det så de ikke tegn på at temperatur påvirket veksten i samme grad som med voksen sild.

Tidsrekke eller tidsserie er måling og registrering av en variabel ved bestemte like tidsintervaller. Slik samler forskerne data over tid som de kan sammenligne og analysere.

Skjellene forteller hvordan fisken har vokst

Ved å analysere data fra skjellene til sild kan forskerne finne ut hvor gammel fisken var og hvordan fisken har vokst gjennom livet.

I skjellene og øresteiner eller otolitter, er det ringer som kan sammenlignes med årringer i trær, der en ring representerer ett år. Ringene lages fordi fisk vokser ikke jevnt gjennom året, men fortere om sommeren og saktere om vinteren.

Dersom en skjellring hos fisken er spesielt stor, vil det si at silden vokste mye akkurat det året. Og motsatt dersom ringen er liten.

– Det er mange ting som påvirker vekst hos fisken. Alder og modning spiller en stor rolle akkurat som det gjør for alle dyr, og ung sild vokser generelt bedre enn voksen sild. Men her så vi også at det er faktorer som klimaendringer og varmere temperaturer påvirker veksten hos fisk, sier Zimmermann.

Fordeler og ulemper med store dataserier

Selv om lange tidsserier med data kan virke som en luksus for forskere, peker Zimmermann på utfordringene når tidsserien går veldig langt tilbake i tid.

– Vi så for eksempel at den sammenhengen vi så mellom temperatur og fiskens vekst, ble mindre tydelig jo lenger tilbake i tid vi gikk, sier Zimmermann.

– Det vil si at resultatene er avhengig av hvilken tidsserie vi ser på. Vi kan se forskjellige sammenhenger om vi ser på 50 eller 20 år tilbake i tid.

Han forklarer at i slike lange tidsserier vil det alltid være et komplekst samspill av forskjellige naturlige svingninger og faktorer som gjør det vanskelig å fange opp den ene store påvirkningen som forklarer alt.

– I stedet kan noen faktorer være mer eller mindre viktig, avhengig av tilstanden på bestanden og økosystemet. Derfor bør man være forsiktig med å trekke de store konklusjonene ut fra korte tidsserier som ofte brukes i fiskeriforskningen.

Fiskens vekst påvirkes av flere ting

En annen studie på samme tidsserie viser at forholdet mellom skjellringstørrelsen og størrelsen på fisken blir påvirket av både miljøet og vekstrate, som vil si om en sild vokser raskt eller lite. Den varierer også over tid.

– Ringstørrelsen i skjell eller otolitter brukes i dag ofte til å beregne vekst av fisk over tid. Vanligvis antar man at forholdet er konstant over tid og innenfor en kohort, som vil si fisk som fødes i samme år, men dette er litt mer komplisert, sier forsker Florian Berg.

Større bestand gir mindre sild

Norsk vårgytende sild er en av de største bestandene i Nordøst-Atlanteren. På 1960-tallet skjedde det en kollaps i bestanden på grunn av overfiske og dårlig rekruttering. Derfra tok det omtrent 15 år før bestanden kom seg opp igjen.

Etter dette har bestanden variert. I 2008 var den på et rekordhøyt nivå før en tydelig nedgang det påfølgende tiåret.

Størrelsen på bestanden kan også påvirke hvordan silden vokser. Forskere antar at i år der bestanden er ekstra stor, vil silden ha tilgang på mindre mat og vokse mindre. Men i studien så ikke forskerne noen sammenheng mellom bestandsstørrelsen og vekst.

– Vi så at størrelsen på bestanden har en sterkere effekt på fiskestørrelsen enn på skjellstørrelsen. Det vil si at selv om silden blir mindre når bestanden blir større, beholder den likevel samme skjellstørrelse. Det kan forklare hvorfor vi ikke så noen sammenheng mellom bestandsstørrelse og vekst, sier Berg.

– Forskningen understreker at sildevekst er et resultat av både miljøet og hvor mye mat silden har tilgang på i økosystemet gjennom sine lange vandringer, spesielt når fisken fortsatt er liten.

Referanser:

Szymon Smoliński og Florian Berg: Varying relationships between fish length and scale size under changing environmental conditions–Multidecadal perspective in Atlantic herring. Ecological Indicators, 2022. Doi.org/10.1016/j.ecolind.2021.108494

Marion Claireaux mfl.: Environmental drivers of herring growth and how the perception shifts with time series length. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, 2022. (Sammendrag) Doi.org/10.1139/cjfas-2021-0176

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av 77 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER