Kudoaparasitten kan gjøre fiskemiddagen ganske uappetittlig,
men den er ikke farlig for mennesker.
Parasitten Kudoa thyrsites har noen mikroskopiske sporer som
setter seg i muskelvevet til fisken. Når fisken er død, begynner sporene å
produsere et enzym. Det gjør fiskekjøttet om til en geléaktig og flytende masse.
Lenge hadde forskerne kun funnet Kudoa i makrell, men høsten
2023 ble det gjort funn av parasitten i brosme.
Kudoa thyrsites
To Kudoa-sporer sett i mikroskop, 1.000 ganger forstørret. De fire dråpelignende «polarkapslene» tilsvarer neslecellene hos maneter. (Foto: Arne Levsen / HI)
Parasitter av typen myxosporidier.
Mikroskopiske sporer som slekter på maneter.
Skiller ut et enzym som bryter ned fiskekjøtt 24-36 timer etter fiskens død.
Ukjent livssyklus og smittevei.
Ikke farlig for mennesker.
Funnet utenfor Lofoten
Nå har forskere fra Havforskningsinstituttet (HI) også funnet parasitten i torsk.
Tidligere i april fant de Kudoa i kysttorsk i forskjellige
områder fra Skagerrak til Lofoten. Nå har de også funnet Kudoa i skrei for
aller første gang.
– Vi har analysert 30 skreiprøver og funnet Kudoa i én av
dem. Den aktuelle skreien ble fanget i Vestfjorden ved Lofoten, sier havforsker
Lucilla Giulietti.
– Men det er viktig å understreke at vi så langt bare har
undersøkt 30 fisk. Funnet er derfor ikke like sterkt som resultatene for kysttorsk, legger hun til.
Funnet kommer fra en prøve som ble
tatt i mars.
Forskerne Arne Levsen (til venstre) og Lucilla Giulietti har forsket på parasitter i fisk i mange år.(Foto: Paolo Cipriani / Havforskningsinstituttet)
Er til stede i norske farvann
At havforskerne nå har funnet Kudoa i kysttorsk, markerer et
skille.
– Det er veldig overraskende at vi har funnet Kudoa i
stasjonær fisk i Norge. Det betyr at parasitten er til stede i norske farvann,
sier Giulietti.
Havforskerne har overvåket Kudoa i fisk i 20 år.
– Tidligere fant vi parasitten bare i makrell, som migrerte
fra sør eller De britiske øyer. Så lenge trodde vi at den kom med migrerende
fisk, sier forskeren.
Men når forskerne nå ser den i stasjonær fisk, betyr det at
parasitten lever hele livssyklusen sin i norske farvann.
– Hvis parasitten er til stede langs kysten, kan den potensielt også infisere oppdrettsfisk, sier
Giulietti.
Kudoaparasitten gjør fiskekjøttet om til geléaktig gugge.(Foto: Paolo Cipriani / Havforskningsinstituttet)
Skal undersøke infiserte områder
Så langt er livssyklusen til parasitten et mysterium
for forskerne.
Annonse
Men når de nå vet i hvilke områder langs kysten som er
infisert, skal forskerne ta ulike miljøprøver derfra.
– Målet med det arbeidet er å lære mer om livssyklusen til
parasitten. Da kan vi vite mer om hvordan den smitter fisken. I tillegg
skal vi fortsette med å undersøke mer skrei fremover, sier Giulietti.
