Disse funnene stikker små hull i den fremherskende teorien om at hunkjønn pynter seg med ornamenter på grunn av seksuelle utvelgelsesmetoder.
To stingsildhunner fra Nedre Vollvatn i Bodø. Til høyre en hunn som er kraftig ornamentert med fargestoffet karotenoid. Til venstre en mye blekere hunn. (Foto: Jarle Tryti Nordeide)
- Utviklingen ville ikke favorisert at en hann foretrekker en hunn som gir dårlig avkom. At hunner i enkelte arter pynter seg med ornamenter kan derfor ikke alltid forklares med at slike hunner blir foretrukket som partner av hanner.
Det sier pofessor Jarle Tryti Nordeide ved Universitetet i Nordland.
Mye pynt, dårlig avkom
- Våre forsøk tyder på det motsatte, at hunner med store ornamenter faktisk produserer dårligere egg enn hunner med mindre fremtredende ornamentering, forteller Nordeide.
Det har de siste 20 årene vært den dominerende tenkningen at hunnene av ulike dyrearter pynter seg av samme grunn som hannene: Å skaffe seg tilgang til en paringsvillig partner.
Med andre ord at det er en sammenheng mellom hvor spektakulære ornamentene er og dyrets arveegenskaper. Store ornamenter er et tegn på gode egenskaper. Tilsvarende ville mindre oppsiktsvekkende ornamenter være tegn på dårligere egenskaper.
Fordel kontra ulempe
- Darwin sa jo at slike ornamenter, eller pynt, er til for å skaffe seg partner. Ellers er mange av ornamentene faktisk en ulempe, for eksempel påfuglens lange stjert. Den er jo upraktisk med tanke på andre oppgaver som å skaffe seg mat, holde seg unna naturlige fiender osv.
- Men hvis fordelen ved å skaffe seg paringspartner oppveier ulempen ved å ha ornamentet, så er logikken ok, påpeker Nordeide.
Han presiserer at det her dreier seg om det han kaller ærlige ornamenter, altså pynt eller utstyr som faktisk forteller om kvalitet hos bæreren.
Nordeides og tre finske forskere har gjort forsøk uavhengig av hverandre, og uten at de hadde kjennskap til hverandres forskning.
Imidlertid hadde begge parter gjort de samme observasjonene under forskningen på stingsild og på røye; det at hunner med store ornamenter ga dårligere egg enn tilsvarende hunner med mindre ornamenter.
Ikke seksuell seleksjon
- Da kan vi vanskelig gjøre annet enn å konkludere med at ornamentene til hunnene ikke har utviklet seg på grunn av aktivt valg fra hanner, altså ikke ved seksuell seleksjon.
Det er ikke sannsynlig at evolusjonene ville legge opp til at hanner skulle søke til hunner med dårligere arveegenskaper, sier Nordeide.
Annonse
Med andre ord: Ornamentene er ikke pynt for å trekke til seg en partner, men et resultat av at hanner og hunner i stor grad har samme gener, også gener som skaper ornamenter.
Evolusjonsbiologene har i mange år slitt med å forklare utviklingen og eksistensen av ornamenter hos hunner i dyreriket.
For hannene er det enklere: Det er alltid flere hanner på jakt etter en partner å forplante seg med enn det er hunner ute i samme ærende. Og hvorfor skulle hunnene da pynte seg, når det er så mange å velge i? Det eksisterer to hypoteser:
Direkte-seleksjons-hypotesen, som indikerer at hunner har ornamenter av samme grunn som hannene, altså for å reklamere for sine gode gener. Seleksjon og avl.
Genetisk-korrelasjons-hypotesen, som går ut på at hanner og hunner deler de aller fleste gener, også de som utvikler ornamenter.
Forskjell på fugl og fisk
Frem til omkring 1995 var det teorien om genetisk korrelasjon som dominerte, men det var ikke publisert mange studier om temaet. De seneste 20 årene har imidlertid teorien om direkte seleksjon vært dominerende.
Teorien er først og fremst støttet gjennom studier av ulike fuglearter. Først de aller siste årene har studier på blant annet fisk blitt publisert.
Nordeide og hans finske kolleger gjennomgått forskningen på feltet på nytt, og de konkluderer med at av 43 forskjellige studier, støtter nesten halvparten (47 prosent) direkte seleksjon, 21 prosent støtter genetisk korrelasjon mens 33 prosent er mer nøytrale, men kan dog tolkes som støtte til genetisk korrelasjon.
Det er, ifølge Nordeide, to grupper av studier som skiller seg ut med negativ sammenheng mellom ornamenter og kvaliteten på avkom, altså der det ikke ser ut til at store ornamenter innebærer gode gener. Dette er studier av fisk og det er studier av ornamenter som er laget av karotenoid.
Ornamenter og farger
Annonse
Karotenoid er viktig på grunn av egenskaper som antioksidant og som stimulant for immunforsvaret, men er også vesentlig for å danne farger i, for eksempel fuglefjær, fiskeskinn og kjøtt. Altså også for å lage visse ornamenter.
Både Nordeide og de finske forskerne så at det er ikke alltid sammenheng mellom store ornamenter på hunner og kvalitet på avkom, og hadde, hver for seg, kommer frem til at hypotesen om direkte seleksjon ikke kan være dekkende for alle arter og alle typer ornament.
- Det finnes arter og det finnes ornamenter som ikke kan forklares ut fra direkte seleksjon, og da gjenstår det bare en teori, sier professor Nordeide.
- Nemlig at hunner har visse typer ornamenter fordi de deler gener med hanner. Disse hunn-ornamentene er ikke forbundet med kvalitet på avkommet, men med at hunner og hanner deler det aller meste av genmaterialet.
