Sosialt stresset gjedde

Gjedda er en glupsk skapning med stor appetitt. Men heller ikke den slipper unna hverdagsstresset. Franske og norske forskere peker på stress som en viktig faktor i økosystemer.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Gjedda er lumsk i sivet. Men også den opplever sosialt stress når forholdene blir for krevende. Forskning på gjedde peker på betydningen av stress i økosystemer. (Foto: iStockphoto)

”Står i sivet med ladde hagler – viss gjedda kjæm i kvæld,” synger Vazelina Bilopphøggers. I mjøstraktene er det nemlig ikke greit å være gjedde på høstparten.

Men det kan være tøft å være gjedde resten av året også.

På tross av skarpe tenner og offensiv holdning er topp-predatoren ikke upåvirket av stressende faktorer i omgivelsene.

Ny forskning basert på eksperimenter med gjedde tyder på at betydningen av sosialt stress på bestander og økosystemer kan være svært stor.

Stress hos dyr

Alle virveldyr har stressreaksjoner som kan karakteriseres ved økt produksjon av stresshormoner, økt forbrenning, reduksjon av kroppens energilagre, redusert immunforsvar og nedsatt vekst og fruktbarhet.

Dette, mener en gruppe norske, franske og britiske biologer, er et fenomen som ikke er nok vektlagt i studier av økologiske sammenhenger.

I de enkleste økologiske modellene ser man på mattilgang og direkte effekter av rovdyr.

Høy tetthet i en bestand kan imidlertid også påvirke overlevelsesevnen til individene på en mer indirekte måte, nemlig gjennom stress.

Fisket gjedde

I en ny studie peker forsker Eric Edeline ved det franske eliteuniversitetet Ecole Normale Supérieure og hans medforfattere på at kronisk stress kan være en faktor som påvirker vekst, overlevelse og formering.

I naturen er det vanskelig å skille effekten av knapphet på mat og sosialt stress, siden de to effektene ofte vil oppstå samtidig. Edeline og hans kollegaer utformet derfor et eksperiment for å måle sosialt stress under tilstand av jevn mattilgang.

De brukte gjedde fanget med garn i Årungen i Follo i Akershus. Den ble plassert i tanker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i Solbergstrand ved Drøbak.

Kan være kannibal

Forsker Eric Edeline ved franske ENS. (Foto: Asle Rønning)

Gjedda er en topp-predator i mange innsjøer. Den har et internt hierarki der de største gjeddene står øverst på hakkeordenen. De store kan gjerne tenke seg å jafse i seg de små.

Det gjelder å se etter farer overalt. Hvor mange artsfrender det enkelte individ har rundt seg antas å øke stressnivået.

Forskerne plasserte gjeddene i tanker med varierende antall gjedder per kvadratmeter. Etter en periode ble fiskene slaktet og undersøkt for ulike indikatorer for fysiologisk stress.

Tankene ble hele tida forsynt med småfisk, slik at det alltid var nok byttedyr for gjedda. Det ble ikke observert noen tilfeller av kannibalistisk atferd.

- Vi hadde ventet at gjeddene ville slåss, men de sto bare stille, forteller Eric Edeline.

Redusert vekst

Likevel viste stressindikatorer høyere andel stresshormoner og redusert vekst hos gjeddene som hadde oppholdt seg i miljø med mange artsfrender tett på. Redusert vekst kom på tross av at matinntaket var det samme.

Siden gjedda er en bakholdsjeger som snapper i seg byttet, bruker den ikke særlig mye energi på jakt på byttedyr. Forskerne antar at gjeddene som var utsatt for den tetteste konsentrasjonen var i en konstant alarmberedskap som innebar økt forbrenning og lavere vekst.

Stressimpulsen kom ikke fra direkte fysisk kontakt men ved å være omgitt av mange konkurrenter og potensielle jegere.

Faktor i økosystem

Forskerne koblet dataene fra eksperimentene med data fra Lake Windmere i Lake District i Storbritannia, der en gjeddebestand har vært forsket på i mer enn et halvt århundre.

Dataene fra Lake Windmere viser at redusert vekst er knyttet til lavere overlevelse og reproduksjonsevne. En modellberegning basert på resultatene fra eksperimentene tyder på at sosialt stress kan påvirke størrelsen på en vill bestand i betydelig grad.

Edeline sier til forskning.no at forskning på sosialt stress og beslektede fenomener er et forskningsfelt som har vært på frammarsj de siste fem-seks år. Forskningen gir en ny dimensjon til kompleksiteten i økosystemene.

Høyere stressnivå

- Denne studien føyer seg til flere studier de siste åra, bekrefter seniorforsker Erling J. Solberg ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Solberg, som blant annet arbeider med økologi hos hjortedyr, sier at det er en økende interesse for indirekte effekter av rovdyr på bestander av byttedyr.

Det vil si effekter som ikke er knyttet direkte til at rovdyr tar livet av byttedyret.

Det omfatter både hvordan byttedyr kan presses ut til mindre gode områder for å unngå rovdyr og fysiologiske effekter ved å være i en konstant årvåken tilstand og i fluktberedskap.

Kunnskap om stress har betydning for hvordan vi forvalter ville bestander.

- For hjortevilt er det slik at de hovedsakelig høstes av mennesker. Frykten er til stede hele tida, ikke bare under jakta. En villrein vil for eksempel gå med høyere aktsomhet for mennesker gjennom hele året, noe den i mindre grad ville gjort ved fravær av jakt, sier Solberg til forskning.no.

Dette kan påvirke villreinens behov for arealer i fjellet.

Referanse:

Eric Edeline, Thrond O. Haugen, Finn-Arne Weltzien, David Claessen, Ian J. Winfield, Nils Chr. Stenseth og L. Asbjørn Vøllestad: “Body downsizing caused by non-consumptive social stress severely depresses population growth rate”, Proceedings of the Royal Society B, publisert online 18. november 2009.
DOI: 10.1098/rspb.2009.1724

Powered by Labrador CMS