Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.
Gaupa er det eneste ville kattedyret i Norge. Arten er utbredt i skogstrakter over det meste av landet, men tettheten er størst på Østlandet og i Midt-Norge.(Foto: Pixabay)
De færreste har sett en vill gaupe. Det store kattedyret lever en bortgjemt tilværelse godt skjult for jegere og turgåere. Territoriene er store og i tillegg er arten mest aktiv om natten.
Ved hjelp av DNA-analyse har forskere likevel klart å studere hvordan genetisk slektskap og familiestruktur fordeler seg geografisk i en gaupebestand.
I et avgrenset område i Sør-Finland har norske og finske forskere studert genetisk slektskap og familiestruktur hos hunngauper. Resultatene viser at hunnene ofte etablerer territorier i nærheten av stedet de har vokst opp.
– Vi antok at nær beslektede hunngauper danner såkalte matrilineære grupper, forteller NIBIO-forsker Snorre Hagen. Det vil si at hunnene i tilgrensende territorier ofte er i slekt med hverandre.
En årsak til dette mønstret kan være at hunngaupene drar fordel av å være i en region de kjenner når de skal oppdra ungene sine.
Gaupe (Lynx lynx)
Gaupa er det eneste ville kattedyret i Norge. Arten er utbredt i skogstrakter over det meste av landet, men tettheten er størst på Østlandet og i Midt-Norge. Territoriene er større i Nord-Norge enn i Sør-Norge.
Før kvotejakta i 2020 ble den norske gaupebestanden beregnet til cirka 393 dyr.
Gaupas pels er vanligvis rødbrun, med eller uten svarte prikker. Begge kjønn har karakteristiske mørke dusker på ørene.
Vekt i gjennomsnitt: hanner 23 kilo, hunner 17 kilo.
Om sommeren lever gaupa først og fremst av små dyr som hare, ryper, skogshøns og smågnagere, men den kan også ta sau og større hjortedyr. Om vinteren jakter gaupa rådyr og rein.
Ensom jeger med vid utbredelse
Gaupa er vidt utbredt gjennom hele det enorme taigabeltet fra Skandinavia i vest til den russiske Stillehavskysten i øst. Faktisk er det ingen andre nålevende kattedyr som har like vid utbredelse.
Arten finnes også spredt lenger sør i Europa, i Kaukasus og Sentral-Asia, men ødeleggelse av leveområder har gjort at gaupas utbredelsesområde mange steder har blitt svært fragmentert.
– Derfor er det ofte vanskelig å studere hvordan sosiale, økologiske og evolusjonære faktorer påvirker genetisk variasjon, slektskap og familiestruktur, forteller forsker Cornelya Klutsch ved NIBIO Svanhovd.
Slike studier krever vanligvis en sammenhengende populasjon av en viss størrelse.
Gaupa lever stort sett et ensomt liv. Hanner og hunner unngår hverandre det meste av året og møtes kun i en kort periode for å pare seg, gjerne i overgangen februar – mars. Begge kjønn forsvarer egne territorier. Hannenes territorier er større og overlapper gjerne med området til en eller flere hunner. Territorienes størrelse varierer avhengig av type leveområde og tilgang på byttedyr.
Gaupehunnen føder gjerne 2–3 unger i mai – juni. Hunnen oppdrar ungene alene, og de små blir hos moren helt til hun parer seg på nytt.
Gaupas pels er vanligvis rødbrun, med eller uten svarte prikker. Begge kjønn har karakteristiske mørke dusker på ørene.(Foto: Pixabay)
Spennende samarbeid med finske forskere
De siste årene har forskere ved NIBIO Svanhovd samarbeidet med finske forskere ved LUKE - Naturressursinstitutet i Helsinki.
I en studie publisert i 2018 så forskerne nærmere på genetisk slektskap og familiestruktur hos hunngauper innenfor et område på 23 000 kvadratkilometer i Sør-Finland.
Gaupa er det eneste ville kattedyret i Finland, men arten ble nesten utryddet på grunn av alvorlig jaktpress tidlig i forrige århundre. På 1960-tallet kom «nye» gauper vandrende inn til Finland fra øst og bestanden har vist en svært positiv utvikling de siste tretti årene.
Basert på telling av familiegrupper har den finske gaupebestanden økt fra 1100 voksne individer i 2007, til 2700 i 2015. Dette tilsvarer en årlig økning på 15 prosent.
Gaupa er utbredt over hele Finland, men tettheten er størst i sentrale og sørlige deler av landet.
Annonse
– Store landlevende rovdyr kan noen ganger vise sterke familiebånd som påvirker hvordan individer som er i nær slekt, fordeler seg geografisk. Det er viktig å forstå hvordan rovdyrene sprer seg i landskapet, forteller Hagen.
Ved NIBIO Svanhovd har de også lang erfaring med forskning på brunbjørn. Kunnskapen kan brukes både i overvåknings- og bevaringsprogrammer.
DNA-analyserte vevsprøver fra hunngauper
Forskerne samlet inn vevsprøver fra 133 hunngauper i Sør-Finland. Alle var enten lovlig skutt, påkjørt eller funnet døde innenfor studieområdet i perioden 2007–2015. Vevsprøvene ble umiddelbart frosset ned og senere sendt til NIBIO Svanhovd for DNA-analyse.
– Genetiske studier viste at den undersøkte populasjonen av hunngaupe hadde tre mulige familiegenetiske klynger, med høy blandingsgrad og geografisk overlapping, forteller Klutsch.
– Videre indikerte foreldreanalyser at 64 prosent av hunnene hadde en eller flere nære slektninger som søster, mor eller datter, innenfor studieområdet og at den geografiske distansen mellom slike nære slektninger var mindre enn mellom hunngauper i gjennomsnitt.
– Våre forskningsresultater støtter muligheten for at gaupehunnene danner matrilineære grupper, forteller Snorre Hagen.
Hanngaupene sprer seg mer
I en nylig publisert oppfølgingsstudie har forskningsgruppen studert gaupehanner i det samme studieområdet i Finland og sammenliknet med funnene for hunngauper.
Her kunne forskerne vise at hanngauper innen studieområdet har gjennomsnittlig mindre slektskap til hverandre enn hunngauper, og at de ikke danner tilsvarende klynger.
– Mange dyr har utviklet atferdsmessige mekanismer for å unngå innavl, forteller Snorre Hegen.
Dette er trolig en viktig årsak til at hann- og hunngauper oppfører seg forskjellig når det gjelder spredning og geografisk fordeling. Ved å flytte seg lenger vekk fra det stedet der de er født, reduseres risikoen for at hanngaupene skal pare seg med nære slektninger.
Annonse
Videre studier skal undersøke slektskapet hos gauper nærmere. Forskerne skal blant annet analysere aldersdata, for å se om ungdyr og voksne gauper oppfører seg ulikt.
Filopatri kan beskrives som en organismes tendens til å bosette seg, eller søke tilbake til et bestemt område, vanligvis i nærheten av stedet der den er født.
Hos pattedyr er ofte hunnene mer filopatiske enn hannene, som gjerne viser en større tendens til å spre seg. De nye resultatene på gaupe i Finland er i overenstemmelse med denne generelle trenden.
Tegn til høyere filopatri og lavere spredning hos hunngauper er tidligere påvist hos den amerikanske rødgaupa (Lynx rufus), men ikke hos kanadagaupa (Lynx canadensis).
Hos fugler er det gjerne hannene som er filopatriske, mens hunnene sprer seg til nye områder. Begrepet filopatri brukes også om trekkfuglenes tendens til å søke tilbake til faste rasteplasser og overvintringsområder.
