– Jeg synes rett og slett at metoden i studien mangler realisme. Det gjør det vanskelig å trekke noen klare konklusjoner angående hvordan moralsk eller umoralsk mennesker vil oppføre seg i den virkelige verden, sier Tobias Otterbring.(Foto: Shutterstock/NTB).
Hvem jukser mest? Fattige eller rike?
Nå har forskere forsøkt å finne svar – og mener de har funnet det. Norsk forsker er ikke like overbevist.
Folk med lite penger blir oppfattet som umoralske, uvennlige og late og de blir ofte beskyldt for å utnytte systemet. Dette viser tidligere forskning.
Men har dette rot i virkeligheten?
Er virkelig de som har lite mindre moralsk enn de som har mye?
Dette ønsket israelske og danske forskere å finne ut av.
Fikk penger for å se prikker
Deltakerne i studien ble utsatt for et eksperiment. Der skulle de utføre en oppgave der de fikk muligheten til å jukse for å øke sin økonomiske gevinst.
De ble plassert foran en dataskjerm med to ruter som inneholdt forskjellige mengder prikker. Deltakerne skulle anslå hvilken side av skjermen som hadde flest prikker.
Deltakerne fikk beskjed om at de fikk penger for å svare riktig på hvor mange prikker det var. De fikk også beskjed om at de fikk penger for å rapportere flere prikker på venstre side, uansett om det var riktig eller feil.
Forskerne har brukt såkalt eye-tracking-teknologi for å studere atferden deres.
Dette er et verktøy som blir brukt i forskningen for å få innsikt i hvordan folk tar beslutninger og for å forklare hvorfor vi oppfører oss på en bestemt måte.
Skulle skape en konflikt
Dette eksperimentet skulle skape en konflikt mellom etiske valg, altså mellom å rapportere riktig versus det å tjene mer penger på å rapportere feil.
Dette mente forskerne at de skulle se gjennom deltakernes øyebevegelser på skjemen. De ble overvåket mens de gjorde hundrevis av prikke-oppgaver.
Etterpå skulle deltakerne gi informasjon om seg selv, blant annet om familiens økonomiske situasjon i barndommen og hvordan de opplevde sin nåværende økonomi.
Fattige mindre tilbøyelig til juks
Forskerne mener at de som har opplevd økonomisk knapphet, var mindre tilbøyelig til å jukse for økonomisk vinning enn de som opplevd overflod.
Resultatene viser riktignok også at deltakerne med lite penger hadde en større tilbøyelighet til å vurdere alternativet som ga dem mest penger.
Men samlet sett konkluderer forskerne med at økonomisk knapphet ikke nødvendigvis fører til mer uetisk oppførsel.
Annonse
Et optimistisk bilde
– Resultatene fra studien gir et optimistisk bilde. Den avslører at individer som står overfor økonomiske vanskeligheter faktisk er mer sannsynlig å handle moralsk enn de som lever i overflod.
Dette sier Guy Hickman, professor i psykologi ved Reichman University i Israel, i et intervju med nettstedet phys.org.
Han mener at disse funnene kan bidra til å redusere fordommer mot økonomisk vanskeligstilte mennesker.
– Det viktigste studien viser at folk ikke forlater sine moralske standarder for økonomisk vinning, selv når de er i økonomisk nød, sier han i intervjuet.
Blandede resultater
Tobias Otterbring er professor ved Universitetet i Agder og har selv forsket på sammenhengen mellom økonomi og moral.
Han har lest den nye dansk-istaelske studien og mener at den ikke gir et godt svar på det overordnede spørsmålet, om fattige er mer eller mindre moralske.
Otterbring forteller at forskningen på dette området spriker.
Noen studier viser en positiv relasjon mellom sosioøkonomisk status og moral, andre studier viser en negativ relasjon.
Denne studien gir også blandede resultater, mener han.
Otterbring er kritisk til metoden som er brukt i den dansk-israelske studien.(Foto: UiA)
Et lite utvalg
Annonse
Eye-tracking-metoden forskerne har brukt, er et godt og gyldig verktøy i denne type forskning, forteller Otterbring.
Han er derimot kritisk til den overordnede metoden. Blant annet det lille utvalget av deltakere i studien.
– Folk er så forskjellig når det gjelder i hvilken grad de kan klassifiseres som moralske eller umoralske på visse atferdsoppgaver, så personlig tror jeg et utvalg med bare 30 deltakere per gruppe er mindre enn ønskelig, sier han.
– Mangler realisme
Han er også skeptisk til oppgaven som brukes til å operasjonalisere moralsk atferd og de mange gjentatte oppgavene deltakerne blir utsatt for.
– Dette kan føre til kjedsomhet og gjetting, noe som kan påvirke resultatet, mener han.
Ikke minst så er oppgaven med å finne hvilken side på en dataskjerm som har det største antallet prikker, altfor kunstig.
Det kan ikke si noe om menneskelig moral i den virkelige verden, mener Otterbring.
– Jeg synes rett og slett at metoden mangler realisme. Det gjør det vanskelig å trekke noen klare konklusjoner angående hvordan moralsk eller umoralsk mennesker vil oppføre seg i den virkelige verden.
