De fattigste i Norge har fem ganger så høy sannsynlighet for å dø for tidlig av sykdommer som kan behandles eller forebygges, sammenlignet med de rikeste. Det kommer fram i rapporten «Sosial ulikhet i helse».

Rapporten viser imidlertid at for de sykdommene som det er vanskelig å behandle, er ulikhetene marginale. Den slår dermed fast at de sosiale ulikhetene finnes først og fremst for død av sykdommer som kan forebygges eller behandles.

«Sosial ulikhet i helse» er skrevet av Nasjonalforeningen for folkehelsen i samarbeid med Helsedirektoratet, og den presenteres på direktoratets nettside onsdag klokken 9.

Store helseulikheter

I rapporten kommer det også fram at personer med kort utdanning, tilsvarende grunnskole, har tre ganger så høy sannsynlighet for å dø av årsaker som kan unngås, sammenlignet med personer som har høyere utdanning. Med høyere utdanning menes bachelor-, master eller doktorgrad.

Ulikhetene skyldes ifølge rapportforfatterne skjev fordeling av ressurser, psykososiale belastninger og helseatferd. De konkluderer derfor med at det er et stort handlingsrom for politikere og helsevesenet for å redusere helseulikhetene i samfunnet.

– For å redusere helseulikhetene må det settes inn tiltak for å jevne ut viktige ressurser og begrense helseskadelig eksponering knyttet til alle disse tre områdene. Tiltakene må videre settes inn langs hele den sosioøkonomiske fordelingen, og ikke bare avgrenses til personer og grupper nederst i samfunnshierarkiet, skriver rapportforfatterne innledningsvis.

– Kan gjør noe med det

Det er Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, og helsedirektør Bjørn Guldvog enige i. Gerhardsen mener at funnene at viser at ulikhet i helse er samfunnsskapt.

– Og det er jo en god nyhet fordi det betyr at dette er noe vi kan gjøre noe med det. Disse nye tallene viser hvilket enormt potensial vi har for å redusere omfanget av unødvendig sykdom og død gjennom utjevning av sosial ulikhet, bedre forebygging og behandling, sier hun.

Gerhardsen mener at levealder og helse bestemmes i altfor stor grad av inntekt og utdanningsnivå – og det er uakseptabelt, slår hun fast.

– Alle skal ikke leve like liv, men vi må som samfunn gjøre alt vi kan for at alle skal få de samme livssjansene, sier hun.

Må sørge for bedre info

Helsedirektør Guldvog mener en mer helhetlig tilnærming til levevaneendring som del av både forebygging og behandling, vil være en viktig faktor for utjevning av ulikhet.

Han påpeker også at det er ulike nivåer av helsekompetanse i befolkningen, og at det derfor er viktig at informasjon og tjenester er forståelig og brukervennlig for alle – uavhengig av språk, utdannelse og alder.

– Sosial ulikhet kan bokstavelig talt være dødelig. Livet og ressursene som følger med lang utdanning og høy inntekt, beskytter helsen. Det motsatte gir økt risiko for å dø av sykdommer som kan forebygges og behandles, sier helsedirektøren.