– Forslaget om et direktiv har kommet opp
flere ganger de siste tjue årene, men det har vært sterk motstand fra enkelte
av landene som har hatt en tradisjon for tarfiffavtaler og lønnsforhandlinger
mellom flere parter, sier Rune Halvorsen.
Halvorsen har sammen med flere andre forskere jobbet med forskningsprosjektet EUROSHIP i over tre år – et prosjekt som har sett på hvordan fattigdom ser ut og håndteres i hele Europa.
Dette er grunnene til motstanden mot
lov om minstelønn i Norge:
Lovfestet minstelønn vil kunne
bety en større grad av myndighetsstyring av lønnsnivået.
LO er bekymret for kvaliteten
på EUs direktiv om minstelønn – de mener det ble hastet gjennom.
LO mener også at tariffavtaler
sørger for en lønn å leve av, uten en lov om minstelønn.
Hvorfor kom det et EU-direktiv om
minstelønn?
Direktivet har blitt vedtatt for å styrke
den sosiale dimensjonen ved EU-samarbeidet og motvirke økningen i dårlig
betalte og usikre jobber i mange europeiske land.
Grunnen til at direktivet kom
på plass var:
Det har vært en bekymring
for at et økende antall lønnsarbeidere i Europa lever i fattigdom.
Over tid har minstelønnen
sunket i mange europeiske land. Minstelønnen er som regel under EUs
fattigdomsgrense.
Nedgang i andel som er
fagorganiserte og færre kollektive avtaler har bidratt til denne utviklingen.
EU-direktivet om minstelønn
Målet med direktivet er:
Å fremme minimumslønn for å sikre anstendig levestandard og arbeidsvilkår.
Å fremme kollektive forhandlinger
om lønn.
Å forbedre arbeideres rett til
minstelønn fastsatt i nasjonal lovgivning og/eller kollektive avtaler.
– I de skandinaviske landene, Tyskland,
Italia og Østerrike har lønn blitt fastsatt gjennom kollektive avtaler og ikke
gjennom lovgiving. Til slutt var det Sverige og Danmark som
stemte imot den endelige ordlyden, sier Halvorsen.
Ni bransjer i Norge har allerede
minstelønn
Vi har ikke noen generell lov om
minstelønn i Norge, med unntak av ni bransjer. Disse er: bygg, renhold,
overnatting, servering og catering, skips- og verftsindustri, jordbruk og
gartnerier, fiskeribedrifter, elektro, godstransport på vei og persontransport
med turbil.
Ifølge Arbeidstilsynet har vi bestemmelser
om minstelønn akkurat i disse bransjene for å hindre at utenlandsk arbeidskraft
får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge.
Fagforeningene ønsker ikke minstelønn
Fagforeningene i de nordiske landene er
skeptiske til en innføring av en lov om minstelønn. De mener dette kan svekke deres
innflytelse på lønnsdannelsen.
– Det har vært utrykt stor bekymring for
at en overnasjonal lovbestemmelse om minstelønn vil svekke den nordiske modellen om lønnsforhandlinger. Det vil bety en større grad av styring fra
myndigheter slik de ser det. Det vil kunne svekke hovedavtalene og innflytelsen
til partene i arbeidslivet, sier Halvorsen.
I andre land der fagforeninger står
svakere, har tonen vært en annen:
– Der har fagforeningene ønsket en slik
lovbestemmelse velkommen, forteller Halvorsen.
LO: – Motstanden er prinsipiell
Annonse
– Motstanden i Norden var i utgangspunktet
prinsipiell. Vi mente EU i henhold til traktatene, altså artikkel 153 nummer 5,
ikke hadde juridisk kompetanse til å lovgi i spørsmål om lønnsdannelse.
Det sier
Robert Renè Hansen, leder for Landsorganisasjonen i Norge (LO) sitt kontor i
Brüssel.
Han påpeker at direktivet om minstelønn gikk
i retning av å påvirke organiseringen av lønnsdannelsen på et nasjonalt nivå.
– Nå sier ikke artikkel 153 nummer 5 noe
konkret om partenes autonomi, men de elementene som ligger i bestemmelsen er
helt avgjørende for partenes autonomi. Videre er de avgjørende for et organisert
arbeidsliv hvor partene har organisasjonsfrihet og pressmidler som utjevner
maktforholdene dem imellom, sier Hansen.
Han mener EUs kunnskap om partenes
autonomi fremstår som lav.
– Og det fører til at det både politisk og
juridisk er en fare for at lovgivning griper inn og minsker autonomien på
nasjonalt nivå, sier han.
Flere utfordringer med direktivet om
minstelønn
– Hvordan direktivet ville fungert,
positivt eller negativt, i Norge ville i beste fall kun bli ren spekulasjon på
nåværende tidspunkt, sier Hansen.
Han er også skeptisk til flere aspekter
ved EUs direktiv om minstelønn.
– For det første kvaliteten på
lovgivningen. Vi har sjeldent opplevd et tilsvarende press på å fullføre en
lovgivningsprosess raskere enn det vi gjorde med minstelønnsdirektivet, i en
tid hvor vi alle satt på møter på pc-skjerm i tillegg, sier han.
Han mener det var lite tid og rom i EUs
institusjoner eller i europeisk fagbevegelse i forkant av innføringen av
direktivet.
Hansen savner diskusjoner om hvordan lønnsdannelsen var organisert
nasjonalt og hvordan regler på EU-nivå ville påvirke og endre denne positivt og
negativt.
Annonse
– Det var en del snakk om å beskytte
velfungerende arbeidslivsmodeller, men verken tid til å diskutere eller
definere hva dette var og hvordan et direktiv kunne tilpasses, understreker
han.
Hansen mener EU er en «kompromissmaskin»
og at minstelønnsdirektivet ikke er noe unntak.
– Dermed er det rettssystemet som etter hvert
må sette grenser og komme opp med definisjoner. Det er ikke i fagbevegelsens
interesse at domstolene skal sette grenser for hvordan vi skaper og
opprettholder et organisert arbeidsliv, sier han.
LO vil heller ha tariffavtaler
Hansen mener tariffavtalene i Norge er
godt utbredt og godtatt i arbeidslivet. Avtalene gjør at lønnsdannelsen i Norge
sikrer en lønn å leve av uten en lov om minstelønn.
– En allmengjøring av tariffavtaler vil
hjelpe ansatte i sektorer som er rammet av sosial dumping, sier Hansen.
Andre tiltak LO ønsker er blant annet at
myndigheter og arbeidsgivere ansetter flere som er i trygd, før de rekrutterer
flere utenlandske arbeidstakere.
– På mer generelt grunnlag er det
viktigste virkemidlet å sørge for at flest mulig har en jobb, sier Robert Renè
Hansen.