Veldig få mener at julen hadde vært koseligere uten gaver, ifølge en SIFO-rapport om julegavetrender fra 2012.

Men i noen tilfeller bør du tenke deg litt om før du gir eller tar imot en gave.

Ikke bare bra

Jan Ketil Arnulf har doktorgrad i psykologi og jobber som professor ved BI. Han har forsket på personlighet.

Selv om mange gir bort gaver med stor glede, kan gaver også brukes til å manipulere eller utøve kontroll, påpeker Arnulf.

– Alle har vel kjent på følelsen av å få en genser som du er nødt til å gå med fordi du fikk den av noen i familien, sier Arnulf til forskning.no.

Sosialantropolog og forsker Runar Døving er ikke i tvil om at gaver kan brukes til å kontrollere og manipulere.

– Ja, det er klart det kan det. Det sosiale gavesystemet er jo egnet for psykopater.

LES OGSÅ

Hvem er det som elsker å kjøpe julegaver?

Gale tanter, bindinger og klein stemning

– Hvis du har en sprø slektning som overøser deg med store gaver, så føler du deg underlegen. Selv om du vet at du ikke burde føle deg underlegen, sier Døving.

Kanskje vil du ikke ha noe med denne personen å gjøre i det hele tatt. Da er gaver kjipt, forteller Døving.

– Gærne mennesker prøver å holde på folk gjennom gaver. Det sosiologiske systemet legger til rette for galskap, absolutt, sier Døving.

Sånn sett er ikke gaver et entydig gode.

– Det er klart at det å gi gaver er kjipt. Det er makt, sier Døving.

Er det ikke tanter, kan det være noen andre. Noen ganger kan gave-ritualet rett og slett bli litt rart.

– Gaver kan føre til underlige samspill mellom mennesker, sier Jan Ketil Arnulf.

Fordi gaver i utgangspunktet skal være en fin ting. Men det er ikke alltid det fungerer sånn, forklarer Arnulf.

Og da blir det fort klein stemning.

– Si at du går ut med en mann og har en hyggelig kveld. Om han da gir deg en pengegave på slutten, kan du ende opp med å føle deg prostituert, sier Arnulf.

For han er frivilligheten i gaveutvekslingen helt sentral.

– For at gaver skal være positivt, må det være likeverd og frihet i relasjonen mellom dem som gir og mottar gaver, sier Arnulf.

Han mener at hvis du gir fra deg noe, eller binder deg til noe, ved å ta imot en gave, så er ikke det så gøy lenger.

Det handler om å høre til

Ifølge det som heter gaveteori, handler det å gi gaver om to ting: For det første bruker vi gaver til å bekrefte relasjoner – vise noen at dere fortsatt er gode venner, nær familie eller kjærester. For det andre bruker vi gaver til å etablere relasjoner – vise noen at du har lyst til å bli venner, kjærester eller ha et enda bedre forhold.

– Vi bruker gaver for å bekrefte eller etablere en slags kontakt. Sånn har det vært til alle tider. Før tok de med gaver når de møtte høvdingen fra en nabostamme. Det var for å bekrefte eller etablere bånd, sier Svenn Torgersen, professor emeritus i psykologi ved universitetet i Oslo (UiO).

Litt forenklet kan vi se på gaver som en påminnelse om at du fortsatt er glad i noen eller en måte å strekke ut en hånd på til noen du vil ha et nært forhold til.

Men hva hvis den personen ikke vil ha et nært forhold til deg? Eller hva om du ikke har mulighet til å gi like mye tilbake?

Hva skjer egentlig da?

Ingen gave er gratis

– Jeg pleier å spørre studentene mine: «Hvor lenge må du stå ved siden av en fyr som har kjøpt en drink til deg?», sier Runar Døving.

Har du tatt imot drinken, så kan du ikke bare gå. Du kan det juridisk sett, men som regel må du stå og prate med typen en viss mengde tid, forteller Døving.

– Hvis du blir invitert på middag, hvor mye må til før du må ligge med han? Det er vanskelig å ta imot en gave uten at det blir en binding, sier Døving.

Dette er fordi at ved å ta imot en gave, godtar du også en gjeld. Denne gjelden må du betale tilbake ved et senere tidspunkt.

– Når du tar imot, får du en indirekte gjeld. Du føler at du må gi noe tilbake, sier Døving.

Gaver bør være gjensidige

– Den gjensidigheten kan være asymmetrisk; som mellom barn og foreldre. Foreldre gir masse og får ikke direkte noe tilbake, men de får kjærlighet fra og makt over sine barn, sier Døving.

– Noen vil jo si at det ikke er en gave hvis det forventes noe i retur. Er det feil?

– Det er klart det er feil, ler Døving.

– Det er ganske festlig. Den eneste måten det skal være en ordentlig gave på, er at du glemmer at du har gitt en gave og glemmer at du har fått den, sier Døving.

Det er ingen tvil om at vi forventer å få noe igjen for en gave vi gir, fastslår han.

– There is no such thing as a free gift, sier Døving.

– Gaver er forpliktende. Det er ikke noe å lure på. Det finnes ikke frie gaver.

Mafiadynamikken

– Gaver kan både brukes til å styre folk og til å sette folk i takknemlighetsgjeld, sier Jan Ketil Arnulf.

Dette skjer i mindre eller større grad.

– Foreldre kan si: «Nå skal du få en frakk av meg som du må gå i» eller «nå skal du få noe jævlig dyrt, men da forventer jeg at du skal stille opp for meg neste år», nevner Arnulf.

Runar Døving tar det et skritt videre.

– Alle gaver er hersketeknikker, sier Døving.

Et godt eksempel på dette er mafiasystemet, mener han.

– Don gir hele tiden, og gjelden du opparbeider deg, er livet ditt. Du tar imot hele livet, helt til du trengs, og da er forpliktelsen total, sier Døving.

Når du har asymmetriske relasjoner – at bare den ene personen har økonomi til å gi mye – kan den personen med dårligere økonomi føle at hen står i stadig større gjeld.

– Så det å ikke ta imot noen ting, det er jo å være fri, men da har du ikke noen venner heller, sier Døving.

Burde være uttrykk for kreativitet og gjestfrihet

I mange kulturer hvor folk er mindre transparente, må du ha med gaver omtrent hvor enn du går, forteller Arnulf. De gir bort gaver hele tiden for å signalisere at de er villige til å stille opp for relasjonen.

– Men ikke hos oss, så når du gir en gave i Norge, så har det en betydning, sier han.

De som liker å gi gaver i Norge, føler seg veldig fri, og de liker å pleie relasjoner ved å gi gaver. De liker å få folk til å føle seg sett, ifølge Arnulf.

– På mange måter er gaver et symbol på gjestfrihet og kreativitet i vårt samfunn, sier han.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no