Når filosofen snakker om Batman og Jim Morrison, bør kanskje ungdommen lytte.  

Einar Duenger Bøhn er fascinert av helheten og dens forhold til delene og meningen med livet. Han er også nå for tiden veldig fascinert av kunstig intelligens.

Doktorgraden skrev han om nettopp forholdet mellom en helhet og dens deler, og nå jobber han med et prosjekt om metafysisk forklaring. Han jobber også med to bøker, en om objekters eksistens og en om meningen med livet. Men om de noen gang blir ferdige, vet han ikke ennå. 

– Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?

– Princeton, i New Jersey, USA. Det er et av de beste universitetene i verden hva gjelder den type filosofi jeg jobber med. Universitetet er også utrolig vakkert og oser av intelligens og akademisk verdighet. Du blir smartere bare av å være der.

– Hva ser du helst på TV, Farmen eller Forsker grand prix?

– Jeg ser ikke på TV. Jeg leser heller ikke VG eller Dagbladet. Livet er for kort, og altfor interessant, til å bruke tid på den type underholdning. Det nærmeste jeg kommer slik underholdning er mitt abonnement på Morgenbladet, men den avisen synes jeg også har blitt dårligere etter det siste redaktørskiftet. Men det hender av og til en sjelden gang hvis jeg er veldig sliten at jeg ser litt nett-TV. Jeg så for eksempel nylig litt på TV-serien SKAM. Den likte jeg godt, for den rørte ved noe veldig menneskelig. Ellers øver jeg meg heller på å sjonglere med fire baller. Det er veldig meningsfullt…

– Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?

– Jeg ser på det som en integrert helhet, med to morsomme deler. Hver gang det blir for mye eller for lite av den ene delen går det utover helheten.

– Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap?

– I disse dager, hvor jeg er litt besatt av kunstig intelligens, hadde jeg nok invitert Kurt Gödel, Alan Turing og Alonzo Church. Bortsett fra at de alle er døde, og det sikkert hadde blitt sosialt kleint hvis vi vekket dem til live bare for et teselskap med meg, tror jeg det kunne blitt noen interessante og aktuelle diskusjoner.

– Det hadde også vært interessant å høre hva de synes om dagens utvikling. Men ved nærmere ettertanke tror jeg kanskje de hadde snakket mest seg imellom og ikke brydd seg så mye om meg, så jeg burde kanskje invitere noen andre. Kanskje Aristoteles, Newton og Gödel istedet? Det hadde blitt interessant. Og de hadde selvfølgelig brydd seg om meg…

– Faguttrykk du elsker?

– Composition as Identity, fordi det er min favoritttese over alle teser, som er åpenbart sann, selv om nesten ingen bortsett fra meg har skjønt det enda, filosofisk logikk, fordi det er slik fagfilosofi bør gjøres, og kunstig intelligens, fordi jeg er litt besatt av det akkurat nå.

– Faguttrykk du hater?

– Naturalisme, fordi ingen vet hva det er, fysikalisme, fordi ingen vet hva det er, constitution, fordi det er bare tull, antimetafysikk, fordi det gir ingen mening, kontinental vs. analytisk filosofi, fordi ingen vet hva skillet dreier seg om og kontrafaktiske kondisjonaler, fordi det er veeeeeeeldig kjedelig.

– Nobelpris eller verdens beste pappa?

– Nobelpris. Uten tvil. Da har barna litt mer å strekke seg etter. Hvis alle satset på å bli verdens beste forelder, ville all interessant utvikling stoppet opp. Det ville jo blitt helt meningsløst.

– Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?

– Ja. Det fører til større konkurranse på publikasjonsfronten og medfører internasjonalisering, som er bra for kvaliteten. For filosofi i Norge har tellekantsystemet vært kjempebra, selv om ingenting er perfekt. De som sier noe annet er stort sett de som ikke publiserer på nivå én eller to.

– Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av?

– Oppdagelsen og utforskningen av moderne logikk på slutten av det 19.århundre og begynnelsen av det 20.århundre, som la grunnlaget for den IT- og kunstig intelligensrevolusjonen vi er midt oppe i nå.

– Det hadde vært stas å jobbe med de største på dette området, som for eksempel Gottlob Frege, Bertrand Russell, Kurt Gödel, Alan Turing, Alonzo Church eller Alfred Tarski, bare for å nevne noen. De var teknisk kompetente, men også filosofisk skolerte. Det finnes ikke lenger slike kjemper, da alt er blitt veldig spesialisert. Eller kanskje vi bare ikke ser dem fordi vi står midt i blant dem.

– Kvalitativ eller kvantitativ metode?

– Dette er en falsk dikotomi. God vitenskap bruker ikke enten kvalitativ eller kvantitativ metode, men blander dem og går utover dem begge. Personlig bruker jeg ingen av delene, men heller en a priori tilnærming til rent teoretiske problemstillinger.