Dagens sosialøkonomi har en lang forhistorie. Men det var først skotten Adam Smith (1723-1790) som systematiserte økonomiske spørsmål i en grad som gjorde at sosialøkonomien ble et eget fag.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ansatser til økonomisk tenkning finnes langt tilbake i tid, selv om det ikke alltid var særlig systematisk. Til og med Bibelen har synspunkter på økonomi med sitt negative syn på renter. Her nevnes jo også arbeidsmoral og det at en skal holde sabbaten hellig.
Mange begreper vi bruker i dag berøres allerede i antikken. Her skrives det om penger, verdi, egeninteresse, administrasjon av fast eiendom og offentlig administrasjon. Xenofon (ca 430-ca 355 f.Kr.) skriver for eksempel om arbeidsdelingens effektivitet i sin Kyropedi.
Grekerne så arbeidsdelingens effektivitet
Platon (427-347 f.Kr.) tar opp samme tema i Staten, hvor han skriver om muligheten for arbeidsdeling i stadig større samfunn, og det at den enkelte da kan spesialisere seg på det personen kan best. Platon har ellers det særtrekk at han tenderer mot å se på kollektive eierskap.
Aristoteles (384-322 f.Kr.) skriver om økonomi i Politikken og Etikken, og tar i motsetning til Platon utgangspunkt i privateiendommen. Han skiller mellom nytteverdi og bytteverdi, et skille som kommer tilbake hos Karl Marx (1818-1883) mer enn 2 000 år senere.
Skolastikken, i tiden mellom 1100 og 1500, har vært beskrevet som en kombinasjon av gresk filosofi (særlig Aristoteles), Bibelen og romerretten. Det som skrives om økonomi har på denne tiden ofte mer med etikk og rettferdighet å gjøre enn egentlige økonomiske relasjoner. En ser også mer på handelssiden enn på produksjonssiden.
Historikeren og sosiologen Ibn Khaldun fra Tunis (1332-1406) beskrev hvordan en dynamisk modell av sammenhengen mellom befolkningstetthet, arbeidsdeling og økonomisk vekst kunne fungere.
Reformasjonen og økonomisk tenkning
Med reformasjonen skjer det store endringer i tenkningen om økonomiske spørsmål. Det gjøres nå dyder av gamle synder som egeninteresse og egoisme. For katolikkene fantes redningen gjennom kirken, og bare der. For protestantene var veien individualistisk og avhengig av egne handlinger.
En protestants samvittighet måtte granskes, og det kunne man bare gjøre selv. Det å arbeide hardt og oppnå suksess var den beste måten en protestant kunne behage Gud. Suksess og profitt ble indisier på Guds gunst. Økonomien skulle dessuten være en egen kraft som ikke skulle underlegges staten. Denne protestantiske etikk , som Max Weber (1864-1920) kalte det, sees ofte som et typisk trekk ved USA både historisk og i dag.
Merkantilismen
Fra 1500-tallet til slutten av 1700-tallet var merkantilismen den fremtredende økonomiske politikk. Merkantilismen oppfattet et lands mengde av edle metaller som grunnlaget for landets rikdom og makt. Nå skal det sies at edle metaller var viktigere enn i dag, fordi de var nødvendige for å opprettholde handelsforbindelser i en tid hvor handel ofte foregikk som bytte av varer.
Dessuten mente man at den beste måten å erhverve seg disse metallene var ved en positiv handelsbalanse. Dette søkte man å oppnå ved å beskytte sin innenlandske produksjon ved toll, avgifter og rene forbud mot utenlandske varer. Her må det tilføyes at ren selvberging også var mye viktigere på denne tiden, hvor for eksempel Sverige i en periode var i krig i omtrent 75 av 120 år.
"Reformatorer som Jean Calvin (1509-1564), med sin strenge predestinasjonslære, fikk stor innflytelse på den økonomiske utviklingen."
For å skaffe seg billige råvarer og større markeder ble det lagt vekt på å skaffe seg kolonier. Man la stort sett liten vekt på jordbruket.
I den senere merkantilisme erkjente man at de edle metaller ikke i seg selv ga rikdom i et land, men man mente at de ga grunnlag for en pengehusholdning som skapte større økonomisk aktivitet.
Det skal nevnes at merkantilismen ikke var noen isme i sin egen tid, det fantes ingen sammenhengende økonomisk teori i vår forstand av ordet. Systematiseringen er i vesentlig grad foretatt etterpå.
Annonse
Et eksempel på en politiker som laget sin egen variant av merkantilisme kan være Ludvig IVs finansminister Colbert. Merkantilismen ble først avløst av liberalismen mot slutten av 1700-tallet.
Quesnay og fysiokratene
Det var skjedd en utvikling innen økonomien. Vitenskapsmannen og filosofen William Petty (1623 -1687) skrev bøker i økonomisk historie. Iren Richard Cantillon (ca 1680-1734) påvirket de senere fysiokratene med sine teorier om priser og produksjon.
Francois Quesnay (1694-1774) grunnla den fysiokratiske skole og var retningens mest fremtredende representant. Fysiokratene mente det fantes visse naturlige økonomiske lover den økonomiske politikken burde rette seg etter. Fysiokrati betyr da også naturens styre.
Fysiokratene hevdet at all rikdom stammet fra jordbruket, og at jordbrukets overskudd avgjorde hvor mange i et samfunn som kunne eksistere uten selv å drive jordbruk. All skatt skulle også ilegges jordbrukets netto-overskudd, det var jo der det reelt sett var noe å hente.
Fysiokratene var imot enhver regulering, og mente at de økonomiske krefter skulle utfolde seg fritt. Begrepet Laissez-faire stammer fra fysiokratene, og uttrykker nettopp denne motstand mot enhver regulering. De hadde slagordet “laisser faire, laisser passer”, som betyr fri produksjon, fri omsetning.
Med en viss rett er uttrykket brukt om politikken som førte til krakket i 1929. I dag er det ingen som fører noen egentlig laissez faire-politikk, det er bare forskjell i grader av statlig regulering.
Tableau économique
Quesnay foretok i sitt hovedverk, Tableau économique fra 1758 det aller første forsøk på å kartlegge det økonomiske kretsløp i et samfunn. Quesnay delte også samfunnet inn i tre klasser.
Det var bøndene - den produktive klasse, godseierne - den besittende klasse, og resten - som han kalte den sterile klasse. Han stilte opp en tabell over vare- og pengestrøm mellom disse klassene.
"Colbert (1619-1683) var finansminister for Ludvig 14. fra 1661 til 1683, og ble etter hvert Frankrikes ledende statsmann på nærmest alle områder."
Karl Marx videreførte forsøket på å stille opp det økonomiske kretsløp i sitt hovedverk Das Kapital. Først på 1930-tallet kom man frem til mer praktisk anvendbare systemer gjennom det såkalte nasjonalregnskapet. Arbeidet med å utvikle nasjonalregnskapet var i hovedsak ferdig rundt 1950, og det er siden blitt internasjonalt standardisert.
Annonse
Adam Smith (1723-1790)
Smith blir først professor i logikk i 1751, og så professor i moralfilosofi i 1752. Det er som moralfilosof han først blir et kjent navn, gjennom utgivelsen av “The Theory of Moral Sentiments” i 1759.
Sosialøkonomi var selvfølgelig ikke noe eget fag på denne tiden. Smiths bakgrunn vises ved hans utstrakte filosofiske argumentasjon ut fra rettferdighetssynspunkt. Likevel sees han også som svært jordnær, med sine analyser og eksempler fra praksis.
Smith møtte Quesnay, og lærte av ham at økonomien var en helhet der alle deler var forbundet med hverandre og påvirket hverandre gjensidig. Som fysiokratene begrunnet han sin økonomi med samfunnsmessig nytte. Som dem mente han at det fantes økonomiske lover samfunnet burde rette seg etter.
Smith var påvirket av fysiokratene, men han setter av plass i boka “Wealth of Nations” til å kritisere dem og deres tro på at de kunne lage et uttømmende system fra noen få premisser. Han fulgte dem et stykke på vei når det gjaldt jordbrukets særstilling, men viktigere for Smith var produktivt arbeid av enhver art.
Når Adam Smith utga sitt hovedverk The Wealth of Nations, levde han midt oppe det vi i dag kaller den industrielle revolusjon. Begrepet brukes om perioden fra omtrent 1760 til omtrent 1840, og ble først brukt av Arnold Toynbee i hans verk “The Industrial Revolution” fra 1884.
Kays flygende skyttel (1733), Hargreaves med Spinning Jenny (1765), Arkwrights mekanisk drevne spinnemaskin (1769) og ikke minst Watts forbedring av dampmaskinen (1769) var tekniske fremskritt som førte til dramatiske samfunnsmessige endringer. Man skulle da tro at Smiths verk viste denne samtidighet svært tydelig.
Det gjør det ikke. Det er som om Smith ikke har fått med seg denne utviklingen, selv om hans verk først kommer ut i 1776. Til og med hans berømte eksempel om fabrikasjon av nåler (se The Wealth of Nations…) er jo et eksempel på hva en kaller manufaktur, og er ikke eksempel på en fabrikkmessig produksjon med mekanisk drivkraft.
Smiths berømte bilde: den usynlige hånd
Smith hevdet at en nasjons rikdom skyldtes hver borgers iherdige arbeid for egen interesse. Hver borgers drivkraft for å arbeide skulle være å oppnå goder eller unngå straffer. Som ledet av en usynlig hånd tjener da borgeren samfunnets interesse ved å tjene sin egen.
Nasjonens velstand var også avhengig av graden av arbeidsdeling. Han anskueliggjorde dette blant annet med sitt berømte eksempel om produksjon av knappenåler. Som vi har sett var både Xenofon og Platon også inne på arbeidsdelingens gevinster.
Frie markeder
Annonse
For at arbeidsdeling skulle kunne nyttes optimalt måtte man legge opp til størst mulig produksjon. Størst mulig produksjon fikk man når man hadde tilgang på størst mulige markeder. Derfor var Smith tilhenger av størst mulig frihet når det gjaldt vareutveksling, både nasjonalt og internasjonalt.
"Oppfinneren James Watt (1736-1819) var også skotte. I 1769 patenterte han sin forbedring av dampmaskinen, og ble med det et av symbolene for den industrielle revolusjon."
Handelsfrihet økte for Smith den enkeltes frihet til å arbeide for sin egen interesse. Fri handel og fritt næringsliv ga det gunstigste samfunnsmessige resultat.
Vi får huske på at denne frihet for Smith på hans tid ikke var frihet fra for eksempel arbeideres organisering. Det var mer en frihet fra føydalsamfunnets begrensninger og regler, og en frihet fra fyrstenes uinnskrenkede makt.
Arbeidsverditeorien
Smith hevdet at all verdi blir frembragt av arbeid. Han hevdet at bytteforholdet i et “opprinnelig samfunn”, uten privat jordeiendom og kapital, blir forholdet mellom arbeidet som er nedlagt i varene.
Han viste som en av de første hvordan en vares pris i et marked som fungerer bestemmes slik at tilbudet blir like stort som etterspørselen.
Smith ser ikke en nasjons rikdom som lik dens reserve av edle metaller. Han er nøye med å understreke at en nasjons rikdom er lik dens evne til å produsere ønskelige varer og tjenester ved arbeid, kapital og jord.
En vulgærliberalist?
En del har sett det som en motsetning mellom Smiths “The Theory of Moral Sentiments” (1759) og den vekt han der legger på samarbeid og harmoni, og den vekt han legger på egoisme som drivkraft i “Wealth of Nations”.
Det er en motsetning, men kanskje ikke så stor. Begge bøker er deler av Smiths forsøk på å bygge en teori om den menneskelige psyke.
I sin moralfilsofi ser Smith på mennesker som om vi artsmessig har en evne til å føle sympati for hverandre, og gjennom det ha mulighet til å finne etisk riktige handlinger.
Men moral er nå engang ikke helt forutsigbar. I stedet for det høyverdigst mulige samfunn, går da Smith for det forutsigbare samfunn. Da stoler han ikke bare på den moral og sympati vi kan oppvise, men ønsker rettferdighet og rettsregler. Disse reglene skal sette grenser for enkeltmenneskers egoisme. Smith ser ikke egoismen som utelukkende en positiv kraft.
Annonse
Rettferdighet og rettsregler
- Velvilje er derfor mindre viktig for samfunnets eksistens enn rettferdighet er. Samfunnet kan eksistere, om enn ikke i sin mest behagelige form, uten velvilje, men utstrakt urettferdighet vil helt ødelegge det.
Smith sier at regler for rettferdighet er uforanderlige, i motsetning til regler for å opptre som et godt menneske. Når Smith her sier uforanderlige, mener han ikke at de er uforanderlige til alle tider, bare at når lovverket en gang er satt, så må det følges - til det har blitt endret.
Bakerens altruisme
Smith mener markedet også kan spille en oppdragende rolle. Leverer du ufullkomne varer, skal et velfungerende marked straffe deg ved at du mister kunder. Greier man å engasjere sin nabos egeninteresse i en sak, er det mer å stole på enn hans nestekjærlighet. - Det er ikke bakerens altruisme som skaffer oss brød, sier Smith.
Samlet besitter kjøpmenn og produsenter en enorm kunnskap om varer, priser og produksjon som langt overtreffer den kunnskap en enkeltperson eller enkeltinstitusjon kan ha. Derfor mener Smith at det å dirigere en nasjons ressurser er en altfor stor oppgave til å pålegges enkeltpersoner eller enkeltinsitusjoner.
Smith skrev til og med, i en viss forstand, om fremmedgjøring. Han viste nemlig farene og kostnadene ved utstrakt spesialisering, og hvordan man da kan miste bredden, bli snever og redusert til noe mindre. Smith skrev også om det at det fulle utbytte ikke tilfalt de som arbeidet frem produktene, men heller til de som eide produksjonen (kapitalistene).
Voldsom innflytelse
Smiths verk slo umiddelbart gjennom. Det skulle likevel gå mange år før britisk offentlighet og parlament skulle forlate merkantilismen.
David Ricardo (1772-1823) og andre bygget videre på Smiths arbeid og skapte hva vi kaller “klassisk liberalisme”.
"Adam Smith fikk en voldsom innflytelse, også på revolusjonære som Karl Marx (1818-1883)."
Det var “The Wealth of Nations” som skapte sosialøkonomien. Det er den mest innflytelsesrike boken om økonomi som noensinne er utgitt. Til denne dag har den også forblitt en av de mest innflytelsesrike og viktige bøkene innen faget. Hvis sosialøkonomien skal ha en far eller en grunnlegger, så må det være Adam Smith.
Smiths arbeid skapte ikke bare en teori det voksende borgerskap kunne skyte mot det føydalistiske byråkratiet, hans motforestillinger mot ren uregulert kapitalisme var også så mange, at en engelsk økonom skal ha sagt at det var Smith som ladet kanonene til Marx.
(Takk til professor i sosialøkonomi, Preben Munthe, for en opplysende samtale om sosialøkonomiens historie.)
